Dicksonfjorden
Dicksonfjorden er en arm av Nordfjorden på Spitsbergen, sør i gresnetrakten mellom James I Land og Dickson Land, Svalbard. Fjorden er rundt 30 km lang, og går nordover øst for Ekmanfjorden, atskilt av Kapp Wærn mot denne i vest, og av Kapp Wijk i øst. I fjordbotnen starter Dicksondalen med Dicksonelva som har utspring i isbreer i nord. Deler av området tmrådet tilhører den devonske Woodfjord-formasjonen.
Det er grunnflak og vanskelige forhold i fjorden, og munningen kan lett bli blokkert av is når det er is i Nordfjorden. Dicksonfjorden blir derfor regnet som vanskelig å ferdes i.[1]
Elva har navn etter Baron Oscar Dickson (1823-97), en svensk forretningsmann og støttespiller for forskning, som støttet et betydelig antall svenske ekspedisjoner til Arktis mellom 1868 og 1897.[2] Sommeren 1939 utforsket en britisk-norsk-svensk ekspedisjon Dicksonfjordens of Woodfjordens devonske geologi og fossile fauna, anført av den svenske forskeren Erik A Stensiö, og med Anatol Heintz som leder for det norske forskningslaget.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Den norske los, Farvannsbeskrivelse, Svalbard og Jan Mayen (på norsk og engelsk). 7 (2 utg.). Stavanger: Norges sjøkartverk og Norsk polarinstitutt. 1990. s. 239-240. ISBN 82-90653-06-9.
- ^ Dicksonfjorden Stadnamn i norske polarområde, Norsk polarinstitutt. Besøkt 7. mars 2013
- ^ Anatol Heintz og Sven Føyn, «The Downtonian and Devonian Vertebrates of Spitsbergen. VIII» - The English-Norwegian-Swedish Expedition 1939 - Geological Results, Norges Svalbard- og Ishavsundersøkelser, Oslo 1943.