Den norske Arbeiderforening

Den norske Arbeiderforening
Stiftet	26. juli 1874
Land	Norge
Ideologi	Sosialisme
Opphørt	1875

Forside på *Demokraten. Et Ugeblad for Arbeideren*. Nr. 4. 1. årgang. Lørdag 26. september 1874. Dette er det eneste kjente eksemplaret av bladet som fortsatt eksisterer. Eksemplaret tilhører NTNU Universitetsbiblioteket.^[1]

Den norske Arbeiderforening var en av de første arbeiderorganisasjonene i Norge etablert på en klar klassemessig grunn, og Norges første erklærte sosialdemokratiske organisasjon.^[2] Foreningen ble stiftet mandag 26. juli 1874 og hadde sitt siste offentlige møte mandag 28. september 1874.^[3]^[4] Foreningen utga bladet «Demokraten» i et noe uvisst antall nummer i 1874 og foreningens medlemmer samlet seg i en periode i 1875 hvorefter foreningens aktivitet opphørte.^[3]

Navnet som ble vedtatt på stiftelsesmøtet var Norske arbeideres forening, men i det senere vedatte program for foreningen hadde den fått navnet Den norske Arbeiderforening.^[3]

Bakgrunn

På begynnelsen av 1870-tallet vokste det fram en lønnsbevegelse for høyere lønn. Spesielt blant håndverkersvennene i Drammen og Kristiania var det streiker.

I Europa var den første Internasjonales storhetstid. Da den danske avdelingen ble knust våren og sommeren 1873 dro enkelte medlemmer til Kristiania der de som regel fikk jobb. To av disse var snekkersvennen J.O. Ljungdahl og salmakersvennen Marius Jantzen. De fikk tidlig kontakt med Olaus Fjørtoft en av lederne i Framkretsen.

Sosialistmøtene

Disse tre begynte å avholde sosialistmøter. Det første ble avholdt i Rasmussalen på Grønland i september 1873. Etter det fulgte tre friluftsmøter på Tjuvholmen som ble forstyret av bråk fra fulle folk og politiske motstandere. Møtene på Tjuvholmen fikk mye oppmerksomhet i avisene, men ble ikke tatt spesielt alvorlig.

Arbejderens Røst og Demokraten

Marius Jantzen opprettet «Arbejderens Røst, Et socialdemokratisk Hefteskrift» da han oppholdt seg i Drammen, med Ljungdahl som «ansvarshavende». Drammens Haandværkersvendeforening utga Arbejderens Røst. I hefteskriftet polimiserte de mot datidens dannelses- og selvhjelpsforeninger, og oppfordret arbeidere til å stifte sosialdemokratiske arbeiderforeninger. Seinere ble bladet flyttet til Kristiania og byttet navn til Demokraten

Politikken

De utviklet også etterhvert et program inspirert av Karl Marx, Ferdinand Lassalle og Internasjonale. Det inneholdt også konkrete krav som alminnelig stemmerett, normalarbeidsdag, fri og felles barneskole, opprettelse av produksjonsforeninger med statsstøtte og innskrenking av barn og kvinners arbeid i fabrikkene.

Referanser

^ «Bibsys opplysninger om bladet Demokraten». Bibsys. Besøkt 3. mai 2014.
^ Arbeidernes leksikon: Bind 3. Oslo: Pax forlag. 1974.
^ ^a ^b ^c Kringen, Olav (1910). «Femte kapittel». De første socialdemokrater i Norge. Kristiania: Aass. s. 95-118.
^ Av forsiden på det eneste overlevende nummer av foreningens tidsskrift "Demokraten" (se illustrasjon) fremgår at når Kringen oppgir datoen tirsdag 27. september 1814 så er det feil.

Kilder

Arbeiderbevegelsens Historie i Norge, bind 1, av Edvard Bull
Arbeidernes Leksikon

[bibsys-1] «Bibsys opplysninger om bladet Demokraten». Bibsys. Besøkt 3. mai 2014.

[2] Arbeidernes leksikon: Bind 3. Oslo: Pax forlag. 1974.

[kringen5-3] Kringen, Olav (1910). «Femte kapittel». De første socialdemokrater i Norge. Kristiania: Aass. s. 95-118.

[4] Av forsiden på det eneste overlevende nummer av foreningens tidsskrift "Demokraten" (se illustrasjon) fremgår at når Kringen oppgir datoen tirsdag 27. september 1814 så er det feil.

[1]

[2]

[3]

[4]