Curtiss OX-5

Curtiss OX-5 var en tidlig amerikansk væskekjølt V8-motor bygget av Curtiss. Det var den første amerikanske motoren konstruert for masse-produksjon, selv om den ble ansett som foreldet da den kom i 1917.^[1] Den ble i utstrakt grad brukt på en rekke fly, kanskje det mest kjente var JN-4 «Jenny». Om lag 12 600 enheter ble bygget frem til tidlig i 1919. Den store tilgjengeligheten av motoren i overskuddsmarkedet gjorde den vanlig frem til 1930-tallet, selv om den ble ansett som upålitelig i det meste av sin levetid.

Konstruksjon og utvikling

Topp oversiktsvisning av OX-5 på Lone Star Flight Museum

Curtiss OX-5 var den siste i en serie av motorer som Glenn Curtiss konstruerte av væskekjølte V-motorer som hadde startet som en serie med luftkjølte V-twins for motorsykler i 1902. En modifisert versjon av en av disse tidlige modellene ble solgt som flymotor i 1906. Den grunnleggende konstruksjonen ble sakte utvidet ved å legge til flere sylindere før den nådde V-8 i 1906. De begynte også å forstørre sylinderne, men dette førte til kjøleproblemer som krevde innføring av vannkjøling i 1908. Disse tidlige motorer brukte et flathodet ventilarrangement, som til slutt banet vei for overliggende ventiler i 1909. Den amerikanske marinen bestilte en versjon av denne grunnleggende konstruksjonen i 1912 for sitt A-1 amfibiefly.^[2] Disse forbedringene og andre ble arbeidet inn i det som ble OX-5 som ble bygget første gang i 1910.^[1] Konstruksjonsarbeidet var en laginnsats, ledet av Charles Manley som tidligere hadde konstruert Manley-Balzer-motoren som hadde et kraft-til-vekt-forhold som ikke ble overgått før etter 16 år.^[3]

Som de fleste motorer på den tiden, ble OX-5 bygget i støpejern med individuelle sylindere boltet i rekke til et veivhus ialuminium, omhyllet av en kjølekappe laget av en nikkel/kobber-legering.^[4] Drivstoffet kom gjennom en forgasser på baksiden av motoren, deretter transportert til sylindere via to T-formede rør. Sylinderne hadde en inntak- og en eksosventil, hver operert av en ventilstang fra en kamaksel.^[4]. Stemplene var støpt i aluminium.^[5]

OX-5 ble ikke sett på som spesielt avansert, heller ikke sterk for sin tid. Nå hadde roterende motorer som Oberursel eller Gnome-Rhône kommet på markedet. Disse ytet 100 hk, og nyere rekkemotorer var blitt tilgjengelig med 160 hk eller mer. Likevel, OX-5 hadde en ganske god drivstofføkonomi på grunn av sitt lave turtall, noe som gjorde den praktisk for sivile fly. OX-5 ble brukt på Laird Swallow, Pitcairn-PA-4 Fleetwing II, Travel Air 2000, Waco 9 og 10, American Eagle, Buhl-Verville CW-3 Airster, og noen modeller av Jenny.^[6] Den primære grunn for sin popularitet var dens rimelige pris etter krigen, med nesten nye eksemplarer som kunne bli solgt for så lite som 20 dollar. Den ble ofte brukt i båter, foruten i fly.

Litteratur

Angle, Glenn D., AEROSPHERE 1939. New York: Aircraft Publications, 1940.
Gunston, Bill, World Encyclopedia of Aero Engines. Somerset: Haynes Publishing, 1995. ISBN 1-85260-509-X
Fisher, Scott M., The Curtiss OX-5, Aircraft Maintenance Technology. Cygnus Business Media, July 2009.
Smith, Herschel, Aircraft Piston Engines. McGraw-Hill Book Company, 1981. ISBN 0-07-058472-9

Referanser

^ ^a ^b Smith, 1981, side 46
^ Et eksemplar av denne er utstilt i San Diego Air & Space Museum.
^ Smith, 1981, side 12
^ ^a ^b Fisher, 2009, side 7
^ Angel, 1940, side 244-246
^ Smith, 1981, side 47

Eksterne lenker

[1] Mer om motoren med bilder

[APE-1] Smith, 1981, side 46

[2] Et eksemplar av denne er utstilt i San Diego Air & Space Museum.

[APE_3-3] Smith, 1981, side 12

[AMT_7-4] Fisher, 2009, side 7

[AERO1939-5] Angel, 1940, side 244-246

[APE_7-6] Smith, 1981, side 47

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]