Catherine de Rambouillet

Catherine de Rambouillet
Født		Catherina de Vivonne 13. des. 1588 Roma
Død		27. des. 1665 (77 år) Paris
Beskjeftigelse		Salongvertinne
Ektefelle		Charles d'Angennes
Far		Jean de Vivonne
Barn		Julie d'Angennes Léon-Pompée d'Angennes
Nasjonalitet		Frankrike
Catherine de Rambouillet på Commons

Catherine de Vivonne, markise de Rambouillet (født 1588 i Roma, død 2. desember 1665 i Paris) var en italiensk markgrevinne, som er kjent for å ha grunnlagt den første litterære salong i Paris, i Hotel de Rambouillet, som var møtested for den innflytelsesrike såkalte preciositeten.

Biografi

Hun ble født i Roma som eneste barn og dermed arving av markgreven av Pisani, Jean de Vivonne, og hans hustru Giulia Savelli, av romersk adel. Dermed hadde Catherine de Vivonne alle forutsetninger for å skape seg et navn.^{[trenger referanse]} Da hun var tolv år, ble hun giftet bort med Charles d'Angennes, vicomte av Le Mans og senere markgreve av Rambouillet. Den unge italienske markisen fant intet behag i det franske hoff.^{[trenger referanse]} Etter at hun hadde født sitt første barn, datteren Julie d'Angennes, i 1607, begynte hun å samle mennesker omkring seg som hun selv hadde høy aktelse for. Dette var begynnelsen på preciositeten.^{[trenger referanse]}

Selskapet møttes i markisens residens, Hotel Pisani, som senere ble kalt Hotel de Rambouillet, i nærheten av de senere Grands Magasins du Louvre. Markgrevinnen gjorde en rekke disposisjoner for å innrette sin residens slik at det skulle være funksjonelt som litterær salong og for mottakelser, og lot derfor bygge suiter av små rom som besøkere lett kunne forflytte seg mellom og som skapte intimt fortrolige stemninger.^{[trenger referanse]} Disse ombygningene ble utført i 1618.

Markisens salong beholdt sin betydning som sentrum for vidd og lærde selskap til 1650.^{[trenger referanse]} Stort sett ble samtlige av de mest fremstående skikkelser i det franske samfunns- og kulturliv stamgjester, særlig i andre kvartal av 1600-tallet, da dets rykte var som mest lysende.^{[trenger referanse]} Hennes suksess som vertinne hadde flere grunner. Hun hadde en god dannelse, men avvek i denne forstand ikke nevneverdig fra sin omgangskrets. I likhet med markisen mislikte mange av hennes gjester intrigene ved hoffet, og fant derfor tilsammenligning atmosfæren ved Hotel de Rambouillet å være en velkommen forandring og avveksling.^{[trenger referanse]}

Markisen var kjent for sin vennlighet og mangel av fordommer. De mange elokvente memoarene som ble forfattet fra og med denne tid i Frankrike, kan spore sin estetikk til de kunstneriske normer som oppstod ved konversasjonene i salongen.^{[trenger referanse]} Markisen selv ble kalt «den uforlignelige Arthenice», et navn som er et anagram for hennes fornavn Catherine og ble utmyntet av Malherbe og Racan.^{[trenger referanse]}

Blant de mest omtalte hendelsene ved hennes salong er sonettekrigen mellom Voiture og Benserade, og tilkomsten av madrigalsamlingen Guirlande de Julie som handler om forskjellige blomster og er tilegnet markisens datter Julie d'Angennes.

Preciositeten er omtalt på en karikert måte i Molieres komedie Les Précieuses ridicules.^{[trenger referanse]} En særlig hån ble Mademoiselle de Scudery til del. Enkelte medlemmer av preciositeten var imidlertid stolte over de galante sosiale kodene ved salongen, og practical jokes var vanlige, noe som tyder på en viss selvdistanse.^{[trenger referanse]} Spørsmålet er åpent om Moliere forhånet selve Hotel de Rambouillet eller snarere alle dets imitasjoner.^{[trenger referanse]} Molieres satire, og også fronden, fikk i alle fall til følge at glansdagene for Rambouillets salong var forbi.^{[trenger referanse]} Salongen hadde trass i disse motganger åpent fram til markisens død, den 2. desember 1665.