Bruker:Vidarfe/Frelseren Kristus-katedralen
Frelseren Kristus-katedralen (russisk: Хра́м Христа́ Спаси́теля - Khram Khrista Spasitelja) er den russisk-ortodokse domkirken i Moskva i Russland. Den ligger ved Moskvaelven, ikke langt fra Kreml. Den nåværende katedralen ble bygget i 1990-årene, og er en rekonstruksjon av en eldre katedral med samme navn og utseende. Den eldre Frelseren Kristus-katedralen lå på samme sted og ble bygget 1837-1883 og revet 1931.
Katedralen er den største kirken den russisk-ortodokse kirke har. Den har form som et likearmet kors, 85 meter bredt, er 105 meter høy (3,5 meter høyere enn Isak-katedralen i St. Petersburg) og rommer 10 000 mennesker. De innvendige veggmaleriene dekker neste 22 000 kvadratmeter. Den er bygget i såkalt russo-bysantinsk stil, som var staten offisielle stil da den første katedralen ble bygget.
Beslutningen om bygging
[rediger | rediger kilde]Katedralen ble bygget som en markering av seieren over Napoleon i 1812. 25. desember 1912, (samme dag som den siste av Napoleons soldater forlot Russland) erklærte tsar Aleksander I:
«For å bevare et evig minne om den enestående innsats, troskap og kjærlighet til Troen og til Fedrelandet som Russlands folk i disse vanskelige tider kan rose seg av og for å vise Vår takknemlighet til det Guddommelige Forsynet som har frelst Russland fra den undergangen som truet henne har Vi til hensikt å grunnlegge en kirke, viet Frelseren Kristus, i Vår første hovedstad, Moskva(...).»
Den russiske tradisjonen med å bygge kirker som krigsminnesmerker går tilbake til tidlig middelalder. Allerede Jaroslav den vise skal ha bygget Sofiakatedralen i Kyiv på åstedet for et slag mot Petsjenegerne. Etter slaget ved Kulikovo i 1380 ble en rekke kirker over hele Russland viet Jomfru Marias fødsel, til minne om at slaget fant sted på den dagen (8. september). I Moskva er også Vasilij-katedralen og Kazan-katedralen eksempler på slike minnekirker.
Første prosjekt
[rediger | rediger kilde]Andre prosjekt
[rediger | rediger kilde]Grunnsteinen ble lagt først i 1839 og byggearbeidet pågikk i førti år. I 1882 ble Tsjaikovskijs 1812-ouverturen uroppført i katedralen. Den offisielle innvielsen ble feiret samtidig med tsar Aleksander IIIs kroning 26. mai 1883. I tilknytning til katedralen ble det i 1912 reist et pompøst monument over Alexander III som markerte 100-årsjubileet for seieren over Napoleon.
Riving
[rediger | rediger kilde]Etter Oktoberrevolusjonen ble det bestemt at katedralen skulle rives. Monumentet ble demontert i 1918 som et uønsket statussymbol for tsarriket. Under Stalin ble det besluttet å erstatte katedralen med en ny bygning, Sovjetenes palass som skulle bli verdens høyeste bygning, 415 meter høyt med en 70 meter høy Lenin-statue på toppen. På ordre av Stalins minister Kaganovitsj ble minert og sprengt 5. desember 1931.
Byggingen av Sovjetenes palass ble aldri fullført. Grunnforholdene var dårlige, og verdenskrigen endret prioriteringene. I 1960 ble istedet fundamentet benyttet til et enormt friluftsbad. Badet var sirkelformet med diameter 129,5 meter, delt i fire segmenter, og med en fontene i midten. Badet var åpent hele året, og om vinteren gjorde oppvarmingen at store områder ble tåkelagt.
Gjenoppbygging
[rediger | rediger kilde]Under perestrojka-reformene ble det reist et folkekrav om katedralen skulle gjenreises. 7. januar 1995 grunnseteinen lagt igjen. Katedralen ble forsøkt gjenoppbygd med størst mulig likhet til det opprinnelige byggverket. 31. desember 1999 var katedralen igjen tilgjengelig for offentligheten, med offisiell innvielse 19. august 2000. Et monument over Alexander II, inspirert av det som bare hadde seks års levetid, sto ferdig utenfor katedralen i 2005.