Bernhard von Bülow

Bernhard von Bülow
	Bernhard von Bülow
Født	Bernhard Heinrich Martin Karl von Bülow; 3. mai 1849; Klein Flottbek (Hertugdømmet Holsten)
Død	28. okt. 1929 (80 år); Roma (Kongedømmet Italia)
Beskjeftigelse	Diplomat
Utdannet ved	Université de Lausanne; Ernst-Moritz-Arndt-Universität Greifswald
Ektefelle	Maria Beccadelli di Bologna
Far	Bernhard Ernst von Bülow
Mor	Luise Victorine Rücker
Søsken	Alfred von Bülow; Adolf von Bülow
Nasjonalitet	Tyskland
Gravlagt	Nienstedten gravlund, Hamburg
Medlem av	Det prøyssiske vitenskapsakademiet
Utmerkelser	14 oppføringer Ridder av Det gyldne skinns orden; Den sorte ørns orden; Andreasordenen; Den württembergske kroneorden; Den wendiske krones husorden; Hubertusordenen; Rutekronens husorden; Elefantordenen; Serafimerordenen; Annunziataordenen; Æresdoktor ved Königsbergs universitet; Æresdoktor ved Universitetet i Münster; Sankt Stefans orden; Storkors av Den nederlandske løves orden (1899)
	Preussens utenriksminister
	1897–1900
Forgjenger	Baron Adolf Hermann Marschall von Bieberstein
Etterfølger	Theobald von Bethmann-Hollweg
	Statssekretær for utenrikssaker
	1897–1900
Forgjenger	Baron Adolf Marschall von Bieberstein
Etterfølger	Oswald von Richthofen
	Preussens ministerpresident
	1900–1909
Forgjenger	Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst
Etterfølger	Theobald von Bethmann Hollweg
	Tysklands kansler
	1900–1909
Forgjenger	Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst
Etterfølger	Theobald von Bethmann Hollweg
	Signatur
	Bernhard von Bülow på Commons

Bernhard Heinrich Karl Martin von Bülow (født 3. mai 1849 i Klein Flottbek i Altona i Holstein, død 28. oktober 1929 i Roma) var en tysk politiker. Han var statssekretær og dermed leder av utenriksdepartementet, fra 1897 til 1900, og deretter rikskansler fra 1900 til 1909.

Liv og virke

Bakgrunn

Bernhard von Bülow ble født inn i adelsslekten Bülow fra Mecklenburg.^[8] Han var sønn av utenriksminister Bernhard Ernst von Bülow.

Hans grandonkel Heinrich von Bülow, var prøyssisk ambassadør i Storbritannia fra 1827 til 1840, og giftet seg med en datter av Wilhelm von Humboldt.

Bernhard von Bülow var gift med prinsesse Maria Anna Zoë Rosalia di Camporeale, stedatter av den italienske statsminister Marco Minghetti.^[8]

Karriere

Bernhard von Bülow tjenestegjorde i sin ungdom som frivillig i den fransk-tyske krig. Etter krigen gikk Bernhard von Bülow inn i diplomatiet og ble legasjonssekretær i Paris, St. Petersburg og București. I 1888 ble han utnevnt til minister i București og i 1893 til Tysklands ambassadør i Roma.^[9]

I 1897 ble han utnevnt til statssekretær i utenriksdepartementet av keiser Vilhelm II.^[9] Hans fremste oppgave som utenriksminister var knyttet til den tyske kolonialpolitikken. Tyskland utvidet i denne perioden sine kolonibesittelser, blant annet takket von Bülows innsats. Han klarte i 1899 gjennom diplomatiske forhandlinger å kjøpe øygruppene Mariannene og Karolinene fra Spania for 25 millioner pesetas og innlemme dem i det tyske kolonialveldet.^[9] Og ved Samoa-overenskomsten ble Tyskland herre over den viktigste av Samoa-øyen.^[9] For dette ble han utnevnt til greve (Graf).^[9]

Keiser Vilhelm II utnevnte i oktober 1900 von Bülow til ny rikskansler da fyrst Hohenlohe gikk av.^[9] Bülow beholdt kanslerembetet i ni år. Gjennom en sterk evne til kompromiss og forhandling klarte han under vanskelige forhold å holde sammen en regjeringsblokk bestående av konservative og liberale. Han huskes som kansler best for sin aktive utenrikspolitikk og sitt engasjement for Tysklands kolonialpolitikk; dette engasjementet fortsatte også etter at han fratrådte som kansler. Bülow var en av de drivende kreftene bak Tysklands koloni i Kina (Kiautschou).

I 1905 ble greve von Bülow opphøyd til fyrste (Fürst) for sin innsats, først og fremst for den tyske utenrikspolitikk.

Sommeren 1909 mislyktes von Bülows regjeringskoalisjon med å få igjennom budsjettforslaget i den tyske riksdag. Bülow ble nødt til å fratre, og han forlot rikskanslerposten 14. juli 1909.^[10]

Årene 1914–1915 var Bülow på nytt Tysklands ambassadør i Roma, denne gang med det uttalte oppdrag å overtale Italia til å slutte seg til sentralmaktene. Men han mislyktes med dette, og i april 1915 gikk Italia inn i første verdenskrig på de alliertes side. Bülow anså imidlertid at han hadde fått et håpløst oppdrag.

Da Theobald von Bethmann-Hollweg ble nødt til å fratre som rikskansler i juli 1917 var det mange som håpet på at von Bülow igjen skulle få bli rikskansler, men Wilhelm II valgte i stedet Georg Michaelis som ny kansler.

Etter krigen publiserte Bülow sine memoarer i fire tykke bind. Bøkene er et praktverk med mange bilder og faksimiler av dokument, men deres øvrige kildeverdi er omdiskutert.^{[trenger referanse]}

Fyrst Bernhard von Bülow døde 28. oktober 1929, dagen før børskrakket som var innledningen til den store depresjonen.

Se også

Bernhard von Bülows regjering

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bernhard Heinrich Martin Karl Furst von Bulow, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bernhard-Heinrich-Martin-Karl-Furst-von-Bulow, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Babelio, Babelio forfatter-ID 150718^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b GeneaStar, oppført som Bernhard Von Bülow, GeneaStar person-ID vonbulowb^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.nationaalarchief.nl^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Heinrich Otto Meisner (1955). «von Bülow». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 21. juni 2015.
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f «Fyrst Bülow død.». Aftenposten. 28. oktober 1929. s. 3-4.
^ Dorlis Blume/Andreas Michaelis (2015). «Chronik 1909». Deutsches Historisches Museum, Berlin. Besøkt 6. august 2017. «Theobald von Bethmann Hollweg wird neuer Reichskanzler. Er tritt damit die Nachfolge Bernhards Fürst von Bülow an, der nach dem Ende des "Bülow-Blocks" in der Auseinandersetzung um die Reichsfinanzreform im Juni um seine Entlassung aus dem Amt gebeten hatte.»

Forgjenger Chlodwig zu Hohenlohe-Schillingsfürst	Preussens ministerpresident 1900–1909	Etterfølger Theobald von Bethmann-Hollweg

[hash-b19ccbd5f663ddff0e475539a32a9b940523a487-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Bernhard Heinrich Martin Karl Furst von Bulow, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Bernhard-Heinrich-Martin-Karl-Furst-von-Bulow, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-89f7095b8919de4ba245fbacd7ca6e42dc0d178d-3] Babelio, Babelio forfatter-ID 150718^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-ed80e5c1f299e9947ce51fb64316a3776f6a6c21-4] GeneaStar, oppført som Bernhard Von Bülow, GeneaStar person-ID vonbulowb^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-56296c22fda8ff0509f71ed7cc067bcbe11856ac-6] Genealogics^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-9bb6d070f5d0eed1e822448da8e9ae6c9d1f803d-7] www.nationaalarchief.nl^{[Hentet fra Wikidata]}

[NDBvB-8] Heinrich Otto Meisner (1955). «von Bülow». Neue Deutsche Biographie. Besøkt 21. juni 2015.

[:0-9] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f «Fyrst Bülow død.». Aftenposten. 28. oktober 1929. s. 3-4.

[10] Dorlis Blume/Andreas Michaelis (2015). «Chronik 1909». Deutsches Historisches Museum, Berlin. Besøkt 6. august 2017. «Theobald von Bethmann Hollweg wird neuer Reichskanzler. Er tritt damit die Nachfolge Bernhards Fürst von Bülow an, der nach dem Ende des "Bülow-Blocks" in der Auseinandersetzung um die Reichsfinanzreform im Juni um seine Entlassung aus dem Amt gebeten hatte.»

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]