Ballong (luftfartøy)
En ballong, også kalt luftballong, er et luftfartøy som er fylt med enten varmluft, og kalles da varmluftsballong, eller med en gass lettere enn luft, og kalles da gassballong. Luftballonger er en form for aerostat, svevende luftfartøy, som også omfatter luftskip.
En bemannet ballong har en kurv eller gondol til mannskap, utstyr og passasjerer. Ballongflyging regnes som luftsport.
Historie
[rediger | rediger kilde]
De franske brødrene Montgolfier fra Annonay, sør for Lyon i Frankrike, fant opp varmluftsballongen, som ble kalt montgolfière etter dem. Den 4. juni 1783 viste de fram varmluftsballongen offentlig for første gang i Annonay. Ballongen steg til ca. 1 800 meters høyde.[1] I Versailles 19. september 1783 sendte de en sau, ei and og en hane opp som dermed ble de første levende dyr i en ballong. Den 21. november 1783 fant første bemannede flyging sted da Jean-François Pilâtre de Rozier og François Laurent d'Arlandes fløy en montgolfière over Paris.[2] Deres ballong hadde plass til 790 m³ luft.
Samme år eksperimenterte den franske professoren Jacques Charles med ballonger fylt med hydrogen. Den første flyging fant sted 27. august, og den første bemannede ferd med hydrogenballong fant sted 1. desember 1783 med Jacques Charles og Nicolas-Louis Robert om bord. Gassballongene ble kalt charlière etter Jacques Charles. Gassballongene ble lenge de dominerende til sivil og militær bruk. [3]
Den som trolig var den første bemannede ballongferd i Norge fant sted 25. juli 1852 da Ignatz Lassé tok av fra Bygdøy med ballongen «Samson» og landet ved Dønski i Bærum etter cirka en times ballongferd.[4] Det var flere oppvisningsturer samme år. Korrespondenten Aasmund Olavsson Vinje rapporterte 5. august 1852 at ballongen drev med vinden opp mot Maridalen og at det kostet 50 speciedaler å være med som passasjer.[5]
Det var omfattende bruk av ballonger under den tyske beleiringen av Paris i 1870–1871 da 67 ballonger fylt med kullgass ble sendt ut av byen med mennesker og 55 av dem også med post. Åtte av ballongene ble tatt av fienden eller havnet i sjøen. Dette var første gang aerostater ble satt inn som kommunikasjonsmiddel i organisert transport. En av disse ballongene, «La Ville d’Orléans», kom ut av kurs og havnet i Norge, på Lifjell i Telemark.[6]
Andrées ballongferd var en ballongferd som den svenske vitenskapsmannen Salomon August Andrée, la ut på i et mislykket forsøk på å nå Nordpolen i 1897.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Taylor 1968, s. 18.
- ^ Taylor 1968, s. 30.
- ^ Taylor 1968, s. 18–19 og 30.
- ^ Byminner. Oslo museum. 1970. s. 8.
- ^ Korrespondentbrev til Drammens Tidende 1851–1859. bokselskap.no. Besøkt 12. november 2020.
- ^ Colin Such. «Ballons montés of the Paris siege». warwickandwarwick.com. Besøkt 20. november 2020.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Taylor, John W.R. (1968). Boken om fly. Oslo: Gyldendal.