Azov

Azov
Азо́в
Land	Russland
Føderasjonssubjekt	Rostov oblast
Status	By
Ligger ved	Don
Grunnlagt	1067 (Julian)
Postnummer	346780–346783
Retningsnummer	86342
Areal	66 km²
Befolkning	82 937 (2010)
Bef.tetthet	1 241,27 innb./km²
Høyde o.h.	40 meter
Nettside	www.gorodazov.ru/
	Posisjonskart Azov Azov (Europeisk Russland)
	; Azov; 47°06′00″N 39°25′00″Ø
	Azov på Commons

Azov (russisk: Азо́в) er en by i Rostov oblast i Russland. Den ligger ved elva Don, rundt 25 km sørvest for Rostov-na-Donu og 10 km fra Azovhavet.

Tidlige bosetninger i området

Munningen av elva Don har alltid vært et viktig handelssentrum. På begynnelsen av det 3. århundre f.Kr. grunnla grekerne fra Kongedømmet Bosporos en koloni her som de kalte Tanais (etter det greske navnet på elva). Flere århundre senere ble bosetningen brent ned av kong Poleumon av Bosporos. Greske kolonister gjenvant byens velstand, men goterne praktisk talt utslettet den på 300-tallet. Stedet hvor det gamle Tanais lå, og hvor landsbyen Nedvigovka nå ligger, har vært utgravd siden 1800-tallet.

På 900-tallet kom området under kontroll av det slaviske fyrstedømmet Tmutarakan. Kiptsjakene, som tok området i 1067, kalt det Azaq (dvs., lavland), hvorav dagens navn er avledet. Den gylne horde la krav på mesteparten av kysten på 1200- og 1300-tallet, men handelsmenn fra Venezia og Genova fikk tillatelse til å bosette seg på området hvor dagens Azov ligger, og grunnla en koloni der som de kalte Tana. Senere hen tok Det osmanske riket kontroll over området, og bygde den sterke festningen Azak (Azov).

Festningen Azov

Sommeren 1637 tok donkosakkene festningen med dens tyrkiske garnison på 4000 soldater og 200 kanoner og holdt den i fem år. I juni 1641 motsto de en lang beleiring av en osmansk arme. I 1642, da tyrkerne trakk seg tilbake, innkalte tsaren en folkeforsamling, eller Zemskij Sobor, som vedtok å overgi festningen for å unngå full krig med Tyrkia. Før de forlot borgen tilintetgjorde kosakkene alle befestningene.

Byen skulle imidlertid gjennomgå mange flere omskiftinger. Under det såkalte Azov-felttoget (1696), klarte Peter den store å gjenvinne festningen,^[1] men det katastrofale Prut-felttoget tvang han til å gi den tilbake til tyrkerne i 1711. Under den russisk-tyrkiske krig (1768-1774) ble den tatt av armeen under Peter Rumiantsev og ble endelig overdratt til Russland i og med traktaten i Küçük Kaynarca (1774). I syv år var Azov hovedstad for en egen region, men i og med veksten av den nærliggende Rostov-na-Donu ble dens betydning gradvis redusert.

Demografi

Befolkningsutvikling:

År	Folketall	Kilde
1959	39 931	Folketelling 1959
1970	59 302	Folketelling 1970
1979	75 124	Folketelling 1979
1989	80 297	Folketelling 1989
2002	82 090	Folketelling 2002
2010	82 937	Folketelling 2010^[2]

Referanser

^ Lord Kinross, The Ottoman Centuries: The Rise and Fall of the Turkish Empire, Perennial, 1979, s. 353. ISBN 0688030939.
^ Folketellingen 2010 for Russland: Volum 1. Befolkning og befolkningsfordeling Arkivert 25. mars 2016 hos Wayback Machine. Del 11: Føderale distrikter i Russland, bydeler, kommunale distrikter, urbane og rurale bosetninger, s. 552. Rosstat, besøkt 20. juni 2018

Eksterne lenker

(ru) Offisielt nettsted
(en) Azov – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Azov – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
Azov nettportal (russisk)
Azovhavet foreslått som beliggenhet for det sunkne Atlantis

[1] Lord Kinross, The Ottoman Centuries: The Rise and Fall of the Turkish Empire, Perennial, 1979, s. 353. ISBN 0688030939.

[2] Folketellingen 2010 for Russland: Volum 1. Befolkning og befolkningsfordeling Arkivert 25. mars 2016 hos Wayback Machine. Del 11: Føderale distrikter i Russland, bydeler, kommunale distrikter, urbane og rurale bosetninger, s. 552. Rosstat, besøkt 20. juni 2018

[1]

[2]