Australsk kenguruhund
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| Australsk kenguruhund | |||
|---|---|---|---|
| Kenguruhund | |||
 | |||
| Hundetype | Mynde | ||
| Opprinnelse | Australia | ||
| Egenskaper | Jakthund, familiehund | ||
| Livsløp | 8–11 | ||
| Størrelse | Mellomstor-stor (20–35 kg) | ||
| Passer for | Erfarne, aktive | ||
| Anerkjennelser | |||
| FCI | Ingen! (FCI #) | ||
| AKC | Ingen! | ||
| CKC | Ingen! | ||
| KC | Ingen! | ||
| UKC | Ingen! | ||
| Andre hunderaser | |||
| Alfabetisk raseliste | |||
| Gruppevis raseliste | |||
Australsk kenguruhund er i likhet med amerikansk staghound en «lurcher», en blandingshund der 2 ulike mynder utgjør basis, men også andre raser kan inngå.
Opprinnelse og alder
[rediger | rediger kilde]Benevnelsen «kenguruhund» må nok tilskrives hundens fartsegenskaper og spenst, snarere enn måten å løpe på. Trolig ble «rasen» unnfanget i Australia en gang mot slutten av 1800-tallet. Man tror de som startet prosess hadde erfaring med lurchere fra England. Trolig er denne hunden opprinnelig en krysning mellom skotsk hjortehund og greyhound, men den har trolig ogsåinnslag fra andre hunderaser. I så måte har terriere tradisjonelt vært en del benyttet.
Utseende, anatomi og fysikk
[rediger | rediger kilde]Kenguruhunden har mye til felles med skotsk hjortehund og greyhound. Det er umulig å si noe konkret om størrelsen, fordi den varierer ganske mye, annet enn at den er relativt stor til mynde å være. Pelsen er glatt og forekommer i mange farger og kombinasjoner. Grå til gråbrun er mest vanlig.
Bruksområde
[rediger | rediger kilde]Kenguruhunden er først og fremst avlet for hetsjakt på kanin og annet småvilt, men den holdes i noen grad som familiehund. Den skal være svært hurtig, utholdende og energisk.
Lynne og væremåte
[rediger | rediger kilde]Man kan ikke si noe konkret om lynnet, annet enn at det nok varierer med blodslinjene. Tradisjonelt regnes kombinasjoner med mynder som rolige og vennlige familiehunder.