August-revolusjonen
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
| August-opprøret | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Konflikt: Andre verdenskrig i Fransk Indokina | |||||||
| |||||||
| Stridende parter | |||||||
 Viet Minh |  Japan  Keiserriket Vietnam  Frankrike | ||||||
Den 19. august 1945 startet Viet Minh under Hồ Chí Minh det såkalte August-opprøret (Tổng Khởi Nghĩa), som snart ble kalt August-revolusjonen (Cách mạng tháng Tám). Hvorvidt hendelsesforløpet kan kalles en revolusjon er diskutabelt, men sikkert er det at demonstrasjonene, opptøyene og opprørene fra den 19. august var av stor betydning. Selv om de japanske okkupasjonsstyrkene hadde overgitt seg, nektet styrkene i Thái Nguyên å legge ned våpnene. Dette førte til seks dager med kamphandlinger mellom Japan og Viet Minh, før japanerne endelig la ned våpnene. Andre steder i landet tillot japanerne at Viet Minh tok kontroll over byene, og det er utvilsomt at Viet Minh hadde stor fordel av maktvakuumet som oppstod. I denne perioden mottok den vietnamesiske geriljaen mindre støtte fra USA, ettersom de kjempet mot en felles fiende.
Opprøret blir idag offisielt gitt det ganske enkle navnet «opprøret» av Indokinas kommunistparti.
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Den 9. mars 1945 startet Japan den andre kampanjen i Fransk Indokina, en storstilt invasjon som veltet Vichy-regimets kontroll over Indokina. Franske ledere og soldater ble arrestert, og japanerne gjeninnsatte Bảo Đại som keiser over et nikkedukke-regime i Vietnam. Den 30. april møtte lederen for Office of Strategic Services, major Archimedes Patti, Viet Minhs leder Hồ Chí Minh. Amerikanerne gav uttrykk for støtte og solidaritet til den vietnamesiske geriljaen, og forsynte dem med våpen og instruktører for å kjempe mot de japanske styrkene.
Revolusjonen
[rediger | rediger kilde]Den 14. august 1945 kapitulerte Japan til de allierte. I Indokina valgte imidlertid japanske ledere å utnytte situasjonen for å skape problemer for de allierte. I skarp strid mot kapitulasjonsavtalen, hjalp japanerne vietnamesiske nasjonalistgrupper, inkludert Viet Minh, i å ta over offentlige bygninger i flere forskjellige byer. Den 19. august tok Viet Minh makten i Hanoi, som senere skulle bli det selvstendige Vietnams hovedstad. Keiser Bảo Đại abdiserte til fordel for Viet Minh, og dermed falt regimet japanerne hadde lagt så mye arbeid ned i å innsette.
Samtidig som japanerne på mange måter gav indirekte støtte til Viet Minh, nektet japanske tropper i Thái Nguyên-provinsen å overgi seg. Dette førte til kamphandlinger mellom Japan og Viet Minh mellom den 20. og den 25. august. Ettersom disse kamphandlingene utspant seg seks dager etter krigen offisielt ble avsluttet, kan dette på mange måter anses som en separat konflikt mellom Japan og den vietnamesiske selvstendighetsbevegelsen. Japanerne overgav seg til slutt den 26. august, og Viet Minh tok våpnene deres i besittelse. Ho Chi Minh proklamerte Vietnams selvstendighet den 2. september.