Argos
- Denne artikkelen omhandler byen Argos. For byens mytologiske grunnlegger, se Argos (konge). For den mytologiske kjempen, se Argos Panoptes
| Argos | |||
|---|---|---|---|
| Άργος | |||
 Utsikt over dagens Argos som viser restene av det antikke teatret. | |||
| Land |  Hellas | ||
| Periferi | Peloponnes | ||
| Prefektur | Argolida | ||
| Tidssone | UTC+02.00 | ||
| Postnummer | 21200 | ||
| Retningsnummer | 2751 | ||
| Areal | 138,138 km² | ||
| Befolkning | 22 209 (2011) | ||
| Bef.tetthet | 160,77 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 27 meter | ||
Posisjonskart   Argos Argos (Hellas) | |||
 Argos 37°38′00″N 22°43′45″Ø | |||
Argos (gresk: Άργος, Árgos) er en by i Hellas i Peloponnes nær Nafplio som var dens historiske havn, oppkalt etter Nauplios.
Antikken
[rediger | rediger kilde]Regionen til Argos kalles Argolida. Navnet kommer av, via latin, fra den flertallsformen av sitt greske navn. Innbyggerne i Argos ble kalt Αργεῖοι, Argīvī på latin.
Navnet stammer fra tiden før grekerne, i likhet med navnet på dens akropolis, Larissa. Etiologisk stammer det fra en mytologisk grunnlegger Argos, sønn av Zeus og Niobe.
En neolitisk bosetning lå nær den sentrale helligdommen i Argolis. Helligdommen var dedisert «argiviske Hera». Hovedfestivalen i tempelet var Hekatombaia, en av de viktigstene markeringene i selve Argos. Walter Burkert (Homo necans, s. 185) forbandt festivalen med myter til Hermes sitt drap av Argos Panoptes. Der har vært spekulasjoner om at Hermes sitt epitet argeifontes som ble forstått som «argusdreperen» veldig tidlig, faktisk er forbundet med adjektivet argós, «skimrende» eller «rask», fra en rot arg- (urindoeuropeisk språk: *arǵ-, dermed også argyros, «sølv») med en betydning «skinnende klart» eller lignende, og bare sekundært forbundet med stedsnavnet eller den mytologiske Argus.
Argos var en betydelig festning i mykensk tid, og ble sammen med nabobyene Mykene og Tiryns veldig tidlige bosetninger på grunn av deres posisjoner i midten av den fruktbare sletten til Argolis.
På Homers tid tilhørte den en av tilhengerne til Agamemnon og gav sitt navn til de omkringliggende distriktene, argolidiske, som romerne kjente som Argeia. Historien til Argos var knyttet helt til Spartas etter det 6. århundre f.Kr.
På grunn av at byen nektet å delta i perserkrigene, ble Argos skydd av nesten alle de andre bystatene. Argos forble nøytral eller den ineffektive allierte til Athen i det 5. århundrets kamp mellom Sparta og Athen.
Middelalderen
[rediger | rediger kilde]I det 12. århundre ble en borg bygget på høyden Larissa, stedet for den antikke akropolisen, kalt Kastro Larissa. Argos falt til korsfarere, så til venetianere og ble tatt av osmanene i 1463. Morosini erobret den for Venezia i 1686, men den ble gjenerobret av osmanene i 1716. Den ble del av kongedømmet Hellas etter den greske uavhengighetskrigen.
Dagens Argos
[rediger | rediger kilde]
Byen Argos er senteret for provinsen med samme navn, ett av de tre underområdene av prefekturet Argolida. Ifølge den greske folketellingen fra 2001 har byen en befolkning på 27 550.[trenger referanse] Den er den største byen i prefekturet, ett av de få prefekturene i Hellas hvor den største byen har større befolkning enn prefekturhovedstaden.[trenger referanse]
Betydelige deler av byen er bevart og er populære turistattraksjoner, men det er landbruk som er den primære økonomiske aktiviteten i området, der sitrusfrukt er den viktigste avlingen.[trenger referanse] Oliven er også populære her.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Argos, Peloponnese – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
