Apeskrekktre
| Apeskrekktre | |||
|---|---|---|---|
 Apeskrekktre, (Araucaria araucana)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Araucaria araucana | |||
| Populærnavn | |||
| apeskrekktre[1] (skjellgran) | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Planter | ||
| Divisjon | Karplanter | ||
| Klasse | Nakenfrøede planter | ||
| Orden | Bartrær | ||
| Familie | Apeskrekkfamilien | ||
| Slekt | Araucaria | ||
| Miljøvern | |||
| Fremmedartslista:[2] | |||
 LO — Lav risiko 2023 | |||
Apeskrekk, skjellgran, kransgran eller chilensk furu (latin: Araucaria araucana, oppkalt etter Araucanía-folket i Chile; Det opprinnelige navner er pehuenche) er en art innen kranstreslekten i kranstrefamilien, som er en gruppe bartrær. Det norske navnet er en direkte oversettelse av den engelske neologismen «Monkey Puzzle Tree.»[3] I virkeligheten finnes det ikke aper i samme habitat som araucaria-treet.
Biologi
[rediger | rediger kilde]Slekten var utbredt over hele kloden i juratiden,[3] og omtales ofte som et «levende fossil» i likhet med bl.a. krokodiller og haier.[3] Arten er i dag hovedsakelig utbredt i Andesfjellene og Nahuélbuta-fjellene i Chile og Argentina, og vokser gjerne over 1000 moh. Arten er i dag utrydningstruet i sitt opprinnelige habitat i Sør-Amerika.[3]
Trærne kan oppnå en høyde på 40 meter og en diameter på inntil 2 meter. Bladene er tykke, skjellaktige og stive, og dekker kvistverket godt. Frøkonglene er store, mellomgrønne eller grønnbrune, og stikkende og gjerne kulerunde. De har om lag 200 frø. Hann-konglene er brune og hardt skjellaktige som «tradisjonelle» kongler. Arten har hann- og hunnkongler på separate trær.
Hunnkonglene er spiselige, og har lenge vært en del av kostholdet til søramerikanske urfolk.[4]
Apeskrekk i Norge
[rediger | rediger kilde]Apeskrekk ble først innført til England på 1790-tallet.[3] Det første kjente eksemplaret i Norge ble plantet på prestegården i Balestrand i 1863.[5] Dette er i dag Norges eldste og høyeste, på 22 meter (1999[3]).
Arten ble senere plantet i Bergen på 1870-tallet[3] og i Stavanger i 1883.[6] Den har vist seg å trives i vestlandsklimaet, og i dag finnes flere eksemplarer langs kysten fra Kristiansand til Smøla på Nordmøre, og spesielt rundt Bergen.[7] Hann- og hunntrær som befrukter hverandre finnes på Stord, i Os og i Fana.[8]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»
. Artsdatabanken. 16. april 2023. Besøkt 16. april 2023.
- ^ Hegre H, Solstad H, Alm T, Fløistad IS, Pedersen O, Schei FH, Vandvik V, Vollering J, Westergaard KB og Skarpaas O (11. august 2023). «Karplanter. Vurdering av økologisk risiko for apeskrekktre Araucaria araucana som LO (NK i 2018) for Fastlands-Norge med havområder». Fremmedartslista 2023. Artsdatabanken. Besøkt 25. september 2023.
- ^ a b c d e f g «Apeskrekk». Universitetet i Bergen. 23. februar 2023. Besøkt 21. juli 2003.
- ^ Hay, Roy (1982). Norsk hageleksikon: Pryd- og nyttevekster ute og inne. Det Beste. s. 51–52. ISBN 8270101303.
- ^ Mitchell, Alan (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 57.
- ^ Reisæter, Oddvin (1977). Dendrologi 1. Ås: Norges landbrukshøgskole. s. 40.
- ^ Vevstad, Andreas (1977). «Aktuelle treslag for norke forhold». Plant et tre: Hageselskapets bok om planting, stell og vern av tær. Oslo: Gyldendal. s. 145. ISBN 8205093660.
- ^ «Spørsmål og svar». Norsk hagetidend. 87 (2): 85–86. 1971 – via nb.no.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Skjellgran i Encyclopedia of Life
- (en) Skjellgran i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Skjellgran hos Artsdatabanken
- (en) Skjellgran hos ITIS
- (en) Skjellgran hos NCBI
- (en) Skjellgran hos The International Plant Names Index
- (en) Skjellgran hos Tropicos
- (en) Kategori:Araucaria araucana – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Araucaria araucana – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Araucaria araucana – detaljert informasjon på Wikispecies
