[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Antikrist

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
I kristne, apokalyptiske forestillinger er Antikrist en mystisk, personifisert «motkristus» som er motstander av Jesus Kristus. Renessansekunstneren Luca Signorellis La predicazione dell'Anticristo fra omkring år 1500 er et av flere veggmalerier i San Brizio-kapellet i katedralen i Orvieto som framstiller scener fra bibelske profetier om «endetiden» og «dommedag»».[1][2] Den sentrale figuren i «Antikrists preken» tolkes som en «falsk Kristus» (pseudokhristos) og «forfører», kanskje kjetteren Savonaròla, som «fornekter Faderen og Sønnen». Figuren likner på Kristus, står på en marmorsokkel med offergaver i gull og forkynner mens Satan hvisker ham i øret.[3] I mengden foregår overgrep, en kvinne selger seg til en eldre mann og en engel med løftet sverd stråler i blodrødt og kaster ut en skikkelse fra himmelen.[4]

Antikrist (gresk Ἀντίχριστος [antíkʰristόs], jamfør ἀντί [antí], «mot, istedenfor», og χριστός [kʰristόs], «den salvede») er én eller flere personer i kristen og sunnimuslimsk endetidslære (eskatologi) som i «de siste tider» vil forkynne falsk lære om Jesus Kristus,[5] Guds sønn ifølge kristendommen. Betegnelsen «Antikrist» er brukt fem ganger i Johannes' første og andre brev i Det nye testamentet i Bibelen.[6]

Den mystiske Antikrist-skikkelsen har blitt sammenliknet med åndsmakter og figurer andre steder i Bibelen.[6] Spekulasjoner om en personlig Antikrist ble særlig vanlig etter reformasjonen på 1500-tallet, da Martin Luther protesterte mot Den katolske kirken og anklaget paven for å være en falsk «motkristus» som forkynte «vranglære».[7]

Antikrist i kristendommen

[rediger | rediger kilde]

Forekomster i Johannesbrevene i Det nye testamentet

[rediger | rediger kilde]

I brevene som har navn etter evangelisten Johannes, en av Jesu tolv disipler (apostler), er betegnelsen 'Antikrist' brukt én gang i flertall og fire ganger i entall, som tyder på at forfatteren så for seg at det kunne være flere enn én antikrist:[8]

  • Johannes' første brev 2,18: Mine barn, dette er den siste tid. Dere har hørt at Antikrist skal komme, og mange antikrister har alt stått fram. Derfor vet vi at dette er den siste tid.
  • Johannes' første brev 2,22: Og hvem er løgneren, om ikke den som fornekter at Jesus er Kristus? Han er Antikrist, han som fornekter Faderen og Sønnen.
  • Johannes' første brev 4,3: Men enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud. Det er ånden til Antikrist, som dere har hørt skal komme. Og den ånden er allerede nå i verden.
  • Johannes' andre brev 1,7: For det er gått mange forførere ut i verden, slike som ikke bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod. Dette er forføreren, Antikrist!

Brevene ble trolig skrevet en gang mellom år 95 og 110 evt., men dateringen er usikker.[9] Siden ordet 'antikrist' bare er brukt i Johannesbrevene, som kan være forfattet av samme person eller krets som de andre såkalte johanneiske skrifter, er det uvisst om begrepet er konstruert av forfatteren eller har eldre røtter.

Tolkninger

[rediger | rediger kilde]
Teologer og troende har tolket samtidige lederskikkelser som den endelige «antikristen» som Bibelen forteller om.[10][11] I Lucas Cranach den yngres tresnitt «Kristi sanne religion og antikristenes falske lære» (Die wahre Religion Christi und die falsche Lehre des Antichristen) fra 1546 fremstilles pavekirken som antikristelig: Til venstre for midtsøylen sees Martin Luther som forkynner sin ferske protestantisme med nattverd for begge kjønn og annet, kontrastert mot den katolske kirkes «vranglære» der en djevel blåser i øret på en munk på prekestolen, paven mottar avlatsgaver og en dyrker helgener.[12]

Ordet 'Antikrist' er oftest knyttet til den religiøse troen på en konkurrerende og antatt ond eksistens, en «motkristus», som skal stå som en antitese i forhold til Jesus fra Nasaret ved «Jesu gjenkomst».[13][14][15] Lundes bibelleksikon mener Antikrist representerer både noen som har kommet og som skal komme som en «løgner» og «forfører» i «de siste tider» og motsette seg Gud og Jesus Kristus.[16]

Polsk, antikommunistisk propagandaplakat fra andre verdenskrig som knytter de ateistiske bolsjevikene til forestillingen om endetidens Antikrist, fremstilt som en revolusjonær arbeider i fillete russisk trøye og med Sovjets røde stjernesymbol på skyggelua i det han river ned et krusifiks.
Foto: Ukjent plakatkunstner, fra Polona (samlingene til Polens nasjonalbibliotek)

De mystiske skikkelsene har av enkelte blitt tolket både som representanter for eller å være identisk med Satan.[17] Antikrist kan også være en «falsk Kristus» (pseudokhristos), slik Jesus i Markus-evangeliet advarer mot «falske messiaser og profeter», som skal overta rollen til den virkelige Kristus og villede de troende med «vranglære».[18][17] De fleste teologer mener at Antikrist er samme ugudelige skikkelser eller makter som er omtalt under andre navn i Det gamle og Det nye testamentet, for eksempel i drømmesyn i Daniels bok[16][19] og gjentatt som «Dyret» i den apokalyptiske Johannes' åpenbaring.[20][17]

Ingen av disse tolkningene har direkte belegg i brevene fra Johannes, og er spekulasjoner.

Kristenkonservative evangelikale og andre foreslår fortsatt navngitte maktpersoner som endetidenes Antikrist.[17] Plakaten fra Westboro Baptist Churchs protestdemonstrasjon mot rettigheter for seksuelle minoriteter i Boston i 2008 hevder at USAs nye president Barack Obama er Antichrist, en angivelig falsk, forførende og livsfarlig «motkristus».
Foto: Katie Hargrave

De nesten to tusen år gamle bibeltekstene beskriver sin egen samtid som «de siste tider» da den store Antikrist skal vise seg. Siden har kristne kommet med stadig nye profetiske gjetninger om tidsaktuelle personer som hevdes å være den endelige «istedenforkristus»: paver, mektige kirkeledere og religiøse motstandere, romerske keisere, Napoleon, Hitler og andre politikere.[10][11]

I seinmiddelalderens antijudaistiske forkynnelse, kunstuttrykk og folklore var det vanlig å tro på konkrete demoner og knytte «jøden», Djevelen og Antikrist til hverandre.[21] Antikrist ble også tatt i bruk av protestbevegelser mot kirkens sentralmakt, ikke minst i kirkereformatoren Martin Luthers voldsomme kritikk av paven som Antikrist.[5] I vår tid kommer forslagene gjerne fra evangelikale predikanter som utpeker mektige, internasjonale ledere og personligheter i nyhetene som falske og livsfarlige endetidsfigurer.[17] Ytterliggående kristne kan også se endetidstegn i konspirasjonsteorien om en «ny verdensorden» ledet av en gudløs verdenshersker som forlanger tilbedelse og underkastelse.[trenger referanse]

Antikrist i islam

[rediger | rediger kilde]

Antikrist er også kjent i sunnimuslimske sekter.[22][23] Mange muslimer tror at Jesus vil vende tilbake til jorda ved endetiden og beseire Antikrist (ad-Dajjal) ved å drepe ham i Lod.[24] Masih ad-Dajjal, «den falske messias», nevnes ikke i Koranen, men er ifølge flere hadither en ond skikkelse som vil opptre tett på «dommedag» for å sette menneskene på prøve.[25] Han vil påstå at han er Gud, men spre død, kaos og ødeleggelse og lokke menneskene til helvete.

Se også

[rediger | rediger kilde]
  • Masih ad-Dajjal, Antikrist-figuren i islam
  • Johannes åpenbaring, apokalyptiske fortellinger om den himmelske verden og Guds plan for jordens undergang og skapelsen av en ny verden
  • Dyret og Dyrets tall, et udyr og tallet 666 som i Johannes åpenbaring symboliserer en undertrykkende verdensmakt som tilsvarer Antikrist
  • Der Antichrist, religionskritisk bok av den tyske filosofen Friedrich Nietzsche utgitt 1895
  • Antikrist, opera av den danske komponisten Rued Langgaard 1923
  • Antichrist, black metal bandet Gorgoroths andre album, utgitt 1996
  • Antichrist, dansk film av Lars von Trier 2009
  • Kristenfobi, antikristne holdninger og handlinger


Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Grimberg, Carl (1986). Menneskenes liv og historie. no#: Bokklubben. s. 337. ISBN 8252511864. 
  2. ^ Næss, Atle (1999). Italienske bilder. Gyldendal. s. 155. ISBN 8252536026. 
  3. ^ Web Gallery of Art
  4. ^ Joynel Fernandes 2020: LUCA SIGNORELLI: The Sermon and the Deeds of the Antichrist, 1499 – 1502, Fresco, Chapel of San Brizio, Duomo, Orvieto
  5. ^ a b Bloch-Hoell, Nils Egede; Rasmussen, Tarald; Elstad, Hallgeir: Antikrist i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. januar 2023 fra https://snl.no/Antikrist
  6. ^ a b Bibelsitater med beslektede figurer
  7. ^ Kirkehistorie.no: Martin Luther om Antikrist
  8. ^ Sitatene er fra Bibelen. no.
  9. ^ Harris, Stephen L., Understanding the Bible (Palo Alto: Mayfield, 1985) "1 John," side 355–356
  10. ^ a b Chadwick, Owen (1997). Historien om den kristne sivilisasjon. no#: Aschehoug. s. 238. ISBN 8203221521. 
  11. ^ a b Skinner, Stephen (1996). Profetier. no#: Grøndahl Dreyer. s. 44. ISBN 8250422740. 
  12. ^ Google Arts høyoppløste kopi av og kommentar til bokillustrasjonen Difference Between the True Religion of Christ and the False Idolatrous Teaching of the Antichrist in its Principal Features / Protestantism and Catholicism.
  13. ^ «Ordsøkresultater for: «antichristos (Strong's 500) Strong's antichristos (Strong's 500)»». The Blue Letter Bible. Arkivert fra originalen 7. februar 2009. Besøkt 27. november 2007. 
  14. ^ Lavik, Andreas (1917). Kristus og Antikrist. xx#: Lunde. 
  15. ^ Antikrist. no: Lutherstiftelsen. 1964. 
  16. ^ a b Lundes bibelleksikon. no#: Lunde. 1996. s. 21. ISBN 8252044247. 
  17. ^ a b c d e Christian Hjortland, Syvendedags Adventistkirken: Antikrist avslørt
  18. ^ Evangeliet etter Markus, kapittel 13, vers 22: For falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre tegn og under for om mulig å føre de utvalgte vill.
  19. ^ Cho, Yong-gi (1992). Daniel. xx#: Hermon. ISBN 8273411826. 
  20. ^ Johannes' åpenbaring kapittel 13: Dragen og de to dyrene
  21. ^ Simonsen, Kjetil Braut: Den kristne antijudaismen i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 12. januar 2023 fra https://snl.no/Den_kristne_antijudaismen
  22. ^ Jonathan Thybjerg: Er det bare navnet som er islamsk? Stavanger Aftenblad, 27.2.2015, side 22f.
  23. ^ Vogt, Kari (1995). Islams hus. no#: Cappelen. s. 124. ISBN 8202157269. 
  24. ^ Glassé, Cyril (2008). Concise Encyclopedia of Islam. Rowman & Littlefield. s. 270–71. ISBN 978-0-7425-6296-7. 
  25. ^ Encyclopaedia Britannica om al-Dajjāl

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Antikrist&oldid=24590284»