Anders Kirkhusmo
| Anders Kirkhusmo | |||
|---|---|---|---|
| Født | 17. des. 1865 Ålen (Søndre Trondhjems amt) | ||
| Død | 12. des. 1949[1] (83 år) Oslo (Norge) | ||
| Beskjeftigelse | Lærer, politiker | ||
| Parti | Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Unge Venstre | ||
Anders L. Kirkhusmo (født 17. desember 1865 i Ålen, død 12. desember 1949 i Oslo) var en norsk pedagog og faglig tillitsvalgt, blant annet som formann i Norges Lærerlag i 16 år. Han var med på å grunnlegge Norges Unge Venstre og var den første lederen i organisasjonen.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Kirkhusmo hadde lærerutdanning fra Klæbu seminar 1885–1887. Han arbeidet som kirkesanger i Røros fra 1889 til 1892, og underviste deretter i folkeskolen i Tolga, Brekken, Os og Nord-Odal. Han var lærer ved Elverum seminar 1896–1902. Etter dette virket han i hovedstadens skoler. Han var overlærer ved Vaterland skole fra 1917 og ved Majorstua skole fra 1927 til 1935. Han var også engasjert ved Norsk Korrespondanseskole.
Kirkhusmo hadde en rekke faglige tillitsverv. Han var formann for Oslo lærerforening, og senere for Norges Lærerlag (1917–1933). Han bidro sterkt til å modernisere organisasjonen, og under hans ledelse brukte lærerlaget midler som boikott og blokade i lønnskampen. Da han gikk av som formann, blei han utnevnt til æresmedlem av laget.
Han satt i flere offentlige utvalg om skolespørsmål og medvirket slik til at enhetsskolen ble lovfestet på 1930-tallet. Han ledet også arbeidet med å utforme framhaldsskoleloven. Han var også en forkjemper for å utvikle lærerutdanningen.
Kirkhusmo var med å stifte både Kristiania Unge Venstre og Norges Unge Venstre, og han var formann for sistnevnte fra 1909 til 1912. Han var engasjert i partiets avisarbeid gjennom Dagbladet og Østlendingen.
Også i den frilynte ungdomsbevegelsen var han aktiv. I 1892 var han første formann i Breidablikk, som var en samorganisasjon for ungdomslag i Nordøsterdalen og Sør-Trøndelag. Senere var han i mange år nestformann i Bondeungdomslaget i Kristiania.
I 1945 gav han ut memoarene Minner fra et langt arbeidsliv.
Lærerlaget har reist en minnestein over ham i Ålen.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]