Amalie Døvle
| Amalie Døvle | |||
|---|---|---|---|
 Amalie Døvle i norsk folkedrakt. Kabinettfotografi av Claus Peter Knudsen. | |||
| Født | 23. mai 1839[1] Christiania[1] | ||
| Død | 21. feb. 1893[1] (53 år) Christiania[1] | ||
| Beskjeftigelse | Skuespiller | ||
| Ektefelle | Olaf Døvle (1853–1893) (avslutningsårsak: personens død) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Amalie Døvle (født 23. mai 1839, død 21. februar 1893) var en norsk skuespillerinne og operasangerinne.
Familie
[rediger | rediger kilde]Hun var datter av skomakermester Christopher Olsen Unsrud og hustru Eline Halvorsdatter (Christensen), men da hun ble gift oppga hun å hete Amalie Jacobsen, som var etternavnet til pleieforeldene hennes.[2]
Hun ble gift i Stokke den 6. juli 1855 med skuespillerkollega Olaf Døvle (1831-1904), som også var knyttet til samme teater som henne. Han ga seg som skuespiller etter teaterkonkursene i 1863 og kastet seg over det juridiske studium. Dermed ble han overrettssakfører.
Skuespiller
[rediger | rediger kilde]Amalie debuterte på Kristiania norske Theater 29. september 1854, og fikk kontrakt som skuespiller fra 10. oktober samme år. Hun ble ved teateret i Møllergaten helt til det ble nedlagt i 1863. Deretter fikk hun ansettelse ved Christiania Theater, hvor hun på grunn av sin stemmeprakt fikk fremtredende roller i sangspill og vaudeviller. Hennes glansrolle skal ha vært som «Sigrid» i Til Sæters av Claus Pavels Riis.[3]
Komedienne
[rediger | rediger kilde]Av Ludvig Holbergs komedier spilte hun:
- Pernille i Mascaraden – 1867.
- Leonora i Kildereisen – 1873.
- Både skriver Christoffer Federmesser og frøken Berg i Den Stundesløse – hhv. 1865 og 1874.
- Leonore i Julestuen – 1865.
- Engelke i Den politiske Kandestøber – 1866.
- Lisbed og Magdelone i Erasmus Montanus – hhv. 1867 og 1878.
- Ingeborg Blytækkers i Barselstuen – 1874.
- Pige i Det lykkelige Skibbrud – 1869.
- Pernille, Lucretias Pige i Den Vægelsindede – 1868.
Operasangerinne
[rediger | rediger kilde]Under Ludvig Josephsons kyndige teaterledelse i 1870-årene, utviklet hun seg som operasangerinne og gjorde bl.a. stor lykke som Zerlina i Don Juan. Dessuten opptrådte hun, sammen med Camilla Wiese og Hanna Ehn, som den ene av tre seterjenter i Henrik Ibsens Peer Gynt. Premieren var i 1876.
Av betydningfulle operaroller spilte hun Maddalena i Giuseppe Verdis Rigoletto, og Ulrica i Maskeballet.
Da Amalie Døvle i 1879 feiret sin avskjedsbenefice ved Christiania Theater med Til Sæters, fikk også ektemannen Olaf spille en gjesterolle i stykket. Hun var da den første blant de norske skuespillerne ved teateret som fikk pensjon.[4]
Bildegalleri
[rediger | rediger kilde]-
Amalie Døvle i teaterkostyme. Visittkortfotografi av Claus Peter Knudsen. -
Amalie Døvle i teaterkostyme. Xylografi etter foto av Claus Peter Knudsen. Publisert i Rudolf Muus 1924: Kristiania Forstadsscener og deres Skuespillere. Kristiania: J. Aas Forlag, side 9. -
Skuespiller Johannes Brun, i montasje omgitt av sine kvinnelige kolleger. Øverst hans hustru Louise Brun, og medsols skuespillerinnene Lucie Wolf, Clara Ursin, Elisa Bidenkap, Signe Giebelhausen, Sofie Parelius, Amalie Døvle og Laura Gundersen. -
Peer Gynt fristes av Sæterjentene: «ALLE TRE. Vil I sove i Armene vore? PEER GYNT. Jeg er tre Hoders Trold, og tre Jenters Gut!» Skuespillerne er fra venstre: Amalie Døvle, Henrik Klausen, Camilla Wiese og Hanna Ehn.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jensson, Liv 1981: Biografisk skuespillerleksikon: norske, danske og svenske skuespillere på norske scener særlig på 1800-tallet. Oslo: Universitetsforlaget. ISBN 82-00-05622-8.
- Muus, Rudolf 1924: Kristiania Forstadsscener og deres Skuespillere. Minder fra 70-90 Aarene. Kristiania: J. Aas’ Forlag.