[go: up one dir, main page]

Hopp til innhold

Agnes Houg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Agnes Houg
Født22. okt. 1927[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Oslo[1][3]
Død21. juni 2021[1]Rediger på Wikidata (93 år)
Oslo[1]
BeskjeftigelseBilledhugger, kunstner Rediger på Wikidata
EktefelleHans Henrik Holm (19471955)[1]
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Billedhoggerforening[1]

Agnes Houg (født 22. oktober 1927 i Oslo, død 28. juni 2021 i Oslo) var en norsk billedhugger. Hun utførte flere offentlige utsmykningsoppdrag, blant annet Bjørnson-monumentet «Lengsel, men ingen vinge» ved innkjørselen til Bjørnstjerne Bjørnsons plass i Oslo.[5] Dette monumentet ble oppført i 1968, etter at hun hadde vunnet konkurransen om oppdraget i 1960. Hun betegnet selv dette oppdraget som et kunstnerisk gjennombrudd.[6][7]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Agnes Houg var oppvokst i Maridalen utenfor Oslo, der hun også bosatte seg som voksen.[6] Hun utdannet seg til billedhugger ved Statens kunstakademi fra 1951 til 1954.[5][7] På 1960-tallet hadde hun atelier i Oslo rådhus.[5]

Verker (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Årstallet angir når verket ble avduket.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f Norsk kunstnerleksikon, Norsk kunstnerleksikon ID Agnes_Houg, nkl.snl.no, besøkt 24. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ nkl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b KulturNav, kulturnav.org, KulturNav-ID 2c0a873c-5f4c-4394-83f7-b79ed6503fcf, besøkt 24. november 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.degruyter.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Ellen Werner Hagen (20. juli 2021). «Nekrolog: «Lengsel, men ingen vinge» anses som hennes hovedverk». www.aftenposten.no. Besøkt 8. januar 2022. «I 1960 vant Agnes konkurransen om Bjørnstjerne Bjørnson monumentet utenfor Kringkastingshuset i Oslo.» 
  6. ^ a b Helge Haakenstad (2001). «Agnes på Solhaug - Tips en venn». www.maridalensvenner.no. Maridalens Venner. Besøkt 8. januar 2022. ««Jeg begynte på Maridalen skole i 1935. Jeg begynte i 1. klasse ett år for sent,» fortsetter hun. «Jeg ble også flyttet opp en klasse. Da trodde alle at jeg var veldig begavet ... Det var flere årsklasser som gikk sammen på den tiden.» (---) Jeg har bodd her fra 1935 og til nå, og det har aldri hendt meg noe,» fortsetter Agnes etter en liten pause. (---) I 1960 vant jeg konkurransen om Bjørnsonmonumentet. Det var et gjennombrudd for meg. Det ble ferdig i 1968 og er etabstrakt kunstverk, laget i syrefast stål. Det ble sveiset sammen. I dag står monumentet utenfor Radiohuset på Marienlyst, og det bærer navnet 'Lengsel, men ingen vinge'. Et slikt verk får på en måte sin egen vilje; da må du følge med på ferden, ellers dør det mellom hendene dine ... Ved et tidspunkt får verket et estetisk uttrykk ... Det ble rabalder da jeg vant konkurransen; noen likte det, andre likte det ikke. Ustvedt og gartneren på NRK likte monumentet, men det var mange sinte folk der nede. En gang jeg sto der, sa en dame ved siden av meg: 'Kan du begripe at noen kan lage noe slikt?' 'Ja,' sa jeg, 'det er jeg som har laget det!' Da ble det taust ... Jeg la ned mye arbeid og innsats i det monumentet.»» 
  7. ^ a b «Agnes Houg». Store norske leksikon. 4. juli 2021. Besøkt 8. januar 2022. 
  8. ^ «Frigjøring, Agnes Houg». Arnhild Sunnanå (på engelsk). Besøkt 8. januar 2022. 
  9. ^ «Bli kjend med kunsten på UiS | Universitetet i Stavanger». www.uis.no. Universitetet i Stavanger. 2021. Besøkt 8. januar 2022.