[go: up one dir, main page]
Hopp til innhold

Ada Lovelace

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ada Byron Lovelace»)
Ada Lovelace
FødtAugusta Ada Byron
10. des. 1815[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
London[5]
Død27. nov. 1852[1][4][6][7]Rediger på Wikidata (36 år)
Marylebone (Storbritannia)
BeskjeftigelseMatematiker, programmerer, lyriker, informatiker, oppfinner, oversetter, skribent, ingeniør Rediger på Wikidata
EktefelleWilliam King-Noel (1835–1852)[8][9]
FarLord Byron[8]
MorAnna Isabel Milbanke[8]
SøskenAllegra Byron
Elizabeth Medora Leigh
BarnAnne Blunt[8]
Ralph King-Milbanke[8]
Byron King-Noel[8][10]
NasjonalitetDet forente kongerike Storbritannia og Irland
GravlagtChurch of St. Mary Magdalene, Hucknall
ArbeidsstedUniversity of Cambridge
FagfeltMatematikk,[11] databehandling
Signatur
Ada Lovelaces signatur
Ada Lovelace på Commons

Augusta Ada Byron King (født 10. desember 1815, død 27. november 1852), grevinne av Lovelace, var en britisk grevinne og datapionér. Mest kjent er hun for å ha laget en beskrivelse av Charles Babbages mekaniske, generelle datamaskin, Den analytiske maskinen. Hun blir ansett som verdens første dataprogrammerer.[12][13][14]

Lovelace forutså at den analytiske maskinen ville kunne brukes til både vitenskapelige og dagligdags formål, til å gjøre kalkulasjoner, fremstille musikk og grafikk. Lovelace fremholdt samtidig det som kalles «Lovelaces innsigelse» (Lady Lovelace's objection): «The Analytical Engine has no pretensions to originate anything. It can do whatever we know how to order it to perform.»[15]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Ada Byron Lovelace var datter av den britiske poeten Lord Byron og Anna Isabel «Annabella» Milbanke.[16][17] Faren var ganske velstående, og moren var velutdannet og en svært selvstendig kvinne.

Ada ble oppkalt etter Byrons halvsøster Augusta Leigh, som var den som oppfordret ham til å gifte seg med Anna Isabel for å unngå skandale da hun ble gravid. I januar 1816 tok Annabella med seg den to måneder gamle Ada og forlot ektemannen. Tre måneder senere underskrev Lord Byron skilsmissepapirene og reiste noen dager senere fra England for aldri mer å vende tilbake. Adas bakgrunn ga henne muligheter til en god utdanning innen både matematikk, astronomi, musikk og latin.

Ada Byron Lovelace giftet seg i 1835 med William King, den åttende baron av King, senere den første jarl av Lovelace.[18] De fikk tre barn sammen: Byron, født 12. mai 1836, Annabella (Lady Anne Blunt), født 22. september 1837, og Ralph Gordon, født 2. juli 1839.[19][20]

Virke som matematiker

[rediger | rediger kilde]

Ada Byron Lovelace var en svært begavet matematiker.[21] Ada Byron var på samme alder som vitenskapskvinne Mary Somervilles døtre, og Mary Somerville ble også Adas private matematikklærer. Lady Byron synes matematikk var viktig og ønsket at Ada skulle få en god opplæring i det.[22] Mary Somerville oppmuntret Ada til å satse videre innen fagfeltet, noe som ikke var enkelt ettersom universitetene var forbeholdt menn.[23] I 1834 begynte Ada Byron Lovelace likevel å følge forelesningene til matematikeren Charles Babbage, som viste stor interesse for regnemaskiner. Babbage hadde planer om å bygge en regnemaskin som kunne foreta mange slags utregninger, i motsetning til de regnemaskinene som fantes, der man måtte konstruere en regnemaskin til hver oppgave som skulle løses. Denne nye regnemaskinen skulle hete Den analytiske maskinen. Ada tok kontakt med Babbage for å inngå et samarbeid med ham,[17] men Babbage var for opptatt med å samle inn penger til prosjektet til å sette av tid til henne. Ada Lovelace holdt god kontakt med familien Somerville gjennom hele livet.[24] Det var Mary Somerville som introduserte Ada til Charles Babbage.[trenger referanse]

Babbage og Lovelace beskrev komponentene i den tenkte analytiske maskinen som: en enhet for input (instrukser) og for output (visning av resultat), en styreenhet for å holde orden på tallene, en lager (minne for å ta vare på mellomregning) og en prosessor for beregning. De så for seg hullkort til programmering. Dette er de grunnleggende delene i moderne datamaskiner og trolig var det ingen før Lovelace og Babbage som hadde tenkt ut noe slikt.[25][26][27]

I 1842 skrev imidlertid en italiensk ingeniør en artikkel om Babbages maskin. Lovelace tilbød seg nå å oversette artikkelen til engelsk, noe Babbage straks gikk med på. I tillegg ba han henne også skrive noen kommentarer til artikkelen. Disse kommentarene ble tre ganger så omfattende som selve artikkelen. Hun hadde flere tanker om hvordan maskinen kunne mates med ulike instruksjoner for å foreta beregninger.[28] Hun regnes dermed som historiens første dataprogrammerer.[29][30]

Med støtte fra både Babbage og egen familie arbeidet hun videre langs disse tankebanene.[31] Imidlertid ble Lovelace alvorlig syk, og den foreskrevne medisinen som inneholdt morfin, opium, alkohol og igler, gjorde henne ikke friskere.[32]

Ettertiden har gitt henne en viktig plass i datahistorien. I 1979 bestemte den amerikanske regjeringen at det skulle utvikles et nytt programmeringsspråk for datamaskiner. Det fikk navnet Ada.[33][34]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Ada-Lovelace, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b A historical dictionary of British women[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Pioneers of Science and Technology, side(r) 13[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Roglo, Roglo person ID p=ada;n=byron, oppført som Ada Byron[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ GeneaStar, GeneaStar person-ID byron[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ The Peerage person ID p2744.htm#i27434, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jo2016900225, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  12. ^ Fuegi & Francis 2003, s. 16–26.
  13. ^ Phillips, Ana Lena (november–desember 2011). «Crowdsourcing Gender Equity: Ada Lovelace Day, and its companion website, aims to raise the profile of women in science and technology». American Scientist. 99 (6): 463. 
  14. ^ «Ada Lovelace honoured by Google doodle». The Guardian. 10. desember 2012. Besøkt 10. desember 2012. 
  15. ^ Oppy, Graham (2021). «The Turing Test». I Zalta, Edward N. The Stanford Encyclopedia of Philosophy. Metaphysics Research Lab, Stanford University. Besøkt 22. oktober 2022. «One of the most popular objections to the claim that there can be thinking machines is suggested by a remark made by Lady Lovelace in her memoir on Babbage’s Analytical Engine: The Analytical Engine has no pretensions to originate anything. It can do whatever we know how to order it to perform (cited by Hartree, p. 70) The key idea is that machines can only do what we know how to order them to do (or that machines can never do anything really new, or anything that would take us by surprise).» 
  16. ^ Ada Lovelace Biography, biography.com
  17. ^ a b Toole, Betty Alexandra (1987), «Poetical Science», The Byron Journal 15: 55–65, DOI:10.3828/bj.1987.6 .
  18. ^ Becoming Lady King. «Ada Augusta Byron», The Peerage, 31 Jan 2012, http://www.thepeerage.com/p2744.htm#i27434 .
  19. ^ «Lovelace, Earl of». Cracroft's Peerage. 2005. Arkivert fra originalen . Besøkt 8. mars 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 10. september 2017. Besøkt 8. mars 2016. 
  20. ^ Turney 1972, s. 139.
  21. ^ Toole 1998, s. 91–100.
  22. ^ Bettye Anne Case, Anne M. Leggett (2005). Complexities: Women in Mathematics. Oxford: Princeton University Press. s. 75. ISBN 9781400880164. 
  23. ^ Woolley 1999, s. 138–40.
  24. ^ Elizabeth Chambers Patterson (1983). Mary Somerville and the Cultivation of Science, 1815–1840. Haag: Springer. ISBN 978-94-009-6841-7. s. 149
  25. ^ #author.fullName}. «Ada Lovelace». New Scientist (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2022. 
  26. ^ «Analytical Engine | Description & Facts | Britannica». www.britannica.com (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2022. 
  27. ^ «How Ada Lovelace's notes on the Analytical Engine created the first computer program». BBC Science Focus Magazine (på engelsk). Besøkt 22. oktober 2022. 
  28. ^ Ada's Legacy: Cultures of Computing from the Victorian to the Digital Age, Morgan & Claypool, 2015, DOI:10.1145/2809523 
  29. ^ Simonite, Tom (24. mars 2009). «Short Sharp Science: Celebrating Ada Lovelace: the 'world's first programmer'». New Scientist. Besøkt 14. april 2012. 
  30. ^ Parker, Matt (2014). Things to Make and Do in the Fourth Dimension. Farrar, Straus & Giroux. s. 261. ISBN 0374275653. 
  31. ^ Toole 1998, s. 36–38.
  32. ^ Baum 1986, s. 99–100.
  33. ^ «Lovelace Lecture & Medal». BCS. Besøkt 2. mars 2008. 
  34. ^ J. Fuegi and J. Francis, «Lovelace & Babbage and the creation of the 1843 'notes'.» Annals of the History of Computing 25 #4 (October–December 2003): 16-26. doi:10.1109/MAHC.2003.1253887

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Ada_Lovelace&oldid=23665087»