Abdullah I av Jordan
Abdullah I av Jordan | |||
---|---|---|---|
Født | 2. feb. 1882 Mekka | ||
Død | 20. juli 1951[1][2][3][4] (69 år) Al-Aqsa | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete | |||
Ektefelle | Musbah bint Nasser | ||
Far | Sharif Husayn | ||
Mor | Abdiya bint Abdullah[5] | ||
Søsken | Faisal I av Irak Ali av Hijaz Prince Zeid bin Hussein | ||
Barn | Talal av Jordan Naif bin Abdullah | ||
Nasjonalitet | Det osmanske rike Kingdom of Hejaz Transjordan Jordan | ||
Gravlagt | Raghadan | ||
Utmerkelser | 9 oppføringer
Storkorsridder av Order of the British Empire
Storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden Storkors av Den militære fortjenstorden med hvit distinksjon Pahlaviordenen Kong Georg VIs kroningsmedalje Hasjimittenes orden Order of the Two Rivers Ummayad-ordenen Muhammad Ali-ordenen | ||
Våpenskjold | |||
Abdullah I av Jordan (Abdullah I bin Al-Hussein, arabisk: عبد الله الأو; født 2. februar 1882 i Mekka, myrdet 20. juli 1951 i Jerusalem) var konge og grunnlegger av Jordan fra 1946 til sin død. Han var også emir i Transjordan, forløperen til Jordan, fra 1921 til 1946. Han ble myrdet under et besøk i Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem.[6]
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Abdullah tilhørte den hashimittiske ætten og var sønn av sharifen av Mekka (det vil si kongen av Hijaz), Hussein ibn Ali i Mekka. Han samarbeidet sammen med sin bror Faisal I med den britiske etterretningsoffiseren og motstandslederen Lawrence av Arabia i det arabiske opprøret mot Det osmanske rike under første verdenskrig. Abdullah var imidlertid ikke begeistret for Lawrence, så det var særlig broren Faisal som hadde denne kontakten.
Emir, konge
[rediger | rediger kilde]Abdullah ble den 8. mars 1920 utropt til konge av Irak, og Faisal samme dag i Damaskus til konge av Syria. Etter utbruddet av en antibritisk folkeoppstand forlot han imidlertid landet igjen i september, og gav avkall på tronen til fordel for sin bror, som nettopp var blitt fordrevet fra Syria.
Den 21. april 1921 ble han derfor i stedet utsett til emir av Transjordan, under britisk overhøyhet.[7] Abdallah forsøkte å føre sammen de forskjellige folkegruppene i det lille landet til en nasjon. Han regjerte som absolutt hersker, noe som stred mot den jordanske forfatning. Utenrikspolitisk støttet han imidlertid den britiske kursen i regionen. Han var fremfor alt en av regionens få herskere som i andre verdenskrigs sluttfase og årene som fulgte opprettholdt sitt valg til gunst for de vestlige land og avviste Sovjetunionens ekspansjonsfremstøt i Midtøsten.
Han kunne blant annet av denne grunn uten problemer utenfra utrope seg selv til konge av Transjordan i 1946, som han ved innlemmelsen av Vestbredden, etter den arabisk-israelske krig 1948-1949 gav det nye navnet Det hashimittiske kongerike Jordan.
Den 20. juli 1951 reiste han til Jerusalem sammen med sin sønnesønn, Hussein av Jordan, for å som vanlig utrette fredagsbønnen i den hellige Al Aqsa-moskéen, da plutselig en lokal skredder, palestineren Mustapha Shukri Usho, løp frem og avfyrte en revolver mot kongen og hans sønnesønn. Kong Abdullah døde umiddelbart, mens den kulen som var ment for Hussein rikosjetterte mot en medalje som han nylig hadde mottatt av sin farfar.
Åtte personer ble arrestert for udåden, og fire av dem ble avrettet.[8] De to hovedansvarlige for mordkomplottet, Musa Husain og oberst Abdullah Tell, tidligere militærguvernør i Jerusalem, klarte imidlertid å flykte til Egypt.
Attentatmennene tilhørte en gruppe som hadde kontakt med Mohammed Amin al-Husseini og ville forhindre at Palestina ble varig delt mellom Jordan og Israel.[9] Skjønt den britiske orientalist Robin Leonard Bidwell istedet tror at mordet på Abdallahs stod i sammenheng med Abdallahs planer om å gjøre sin upopulære sønn Talal til sin etterfølger og til å forene Jordan med kongedømmet Irak til en arabisk union.
Abdullah I av Jordan ble etterfulgt av sin eldste sønn, Talal av Jordan.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Abdullah I, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Abdullah-I, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Abdullah Bin Al-Hussein, GeneaStar person-ID binalhusseia[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Abdallah Ibn al-Husain, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id abdallah-ibn-al-husain, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave, oppført som Abdullah I, Find a Grave-ID 149603094, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Guardian - Assassination of King Abdullah, besøkt 30. januar 2019.
- ^ «Amir Abdullah's Bodyguard on Camels with Red, Green and White Standard at Far Left». World Digital Library. april 1921. Besøkt 14. juli 2013.
- ^ Abdallah Ibn Husain Arkivert 14. juli 2014 hos Wayback Machine. i Svensk uppslagsbok (andre opplag), bind 32 (supplement
- ^ Henry E. Mattox (2004): Chronology of World Terrorism, 1901-2001, S. 60 (online)