Julia Livia
| Julia Livia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Julia Drusi Cæsaris filia 5 e.Kr. | ||
| Død | 43 e.Kr. Henrettet/selvmord? | ||
| Beskjeftigelse | Politiker  | ||
| Ektefelle | Nero Julius Caesar Germanicus Gaius Rubellius Blandus | ||
| Far | Drusus Julius Cæsar | ||
| Mor | Livilla | ||
| Søsken | Tiberius Gemellus Germanicus Gemellus | ||
| Barn | Rubellius Plautus Rubellius Drusus Rubellius Blandus Rubellia Bassa | ||
| Nasjonalitet | Romerriket | ||
Julia Livia eller Julia Drusi Cæsaris filia (klassisk latin: IVLIA•DRVSI•CAESARIS•FILIA;[1] født 5, død 43 e.Kr.) var datter av Drusus Julius Cæsar og Livilla, og barnebarn av den romerske keiser Tiberius. Hun var kusine av den senere keiser Caligula, og niese av den senere keiser Claudius.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]På tiden av Augustus’ død i 14 e.Kr. var Julia syk. Før han døde hadde Augustus spurt sin hustru Livia om Julia var blitt frisk.[2]
I 20 e.Kr. giftet hun seg med sin fetter Nero Cæsar, sønn av Germanicus og Agrippina den eldre. Ekteskapet synes å ha vært ulykkelig, og ble offer for konspirasjonene til den beryktede Sejanus som utnyttet sin intimitet med Livilla til sine planer mot Germanicus’ familie. I henhold til historikeren Tacitus:
Enten den unge fyrsten snakket eller holdt sin tunge, taushet og tale var like kriminelt. Hver kveld hadde han sine bekymringer, for hans søvnløse timer, hans drømmer og sukk ble alle gjort kjent for hans mor Livia [= Livilla] av hans hustru, og av Livia til Sejanus.[3]
Senere i 29 ble Nero og Agrippina anklaget for forræderi på grunn av intrigene til Sejanus og på insisteringen av keiser Tiberius. Nero ble erklært som offentlig fiende av senatet og fjernet i lenker i en lukket bærestol. Han ble sendt til øya Pontia (dagens Ponza) for avsondret fengsling. Innen det påfølgende året ble han henrettet eller tvunget til å begå selvmord. Dio Cassius skrev at Julia ble deretter forlovet til Sejanus,[4] men det ble imøtegått av Tacitus, som har høyere troverdighet. Sejanus falt selv for sine egne intriger, og Tiberius krevde ham dømt. Den 18. oktober 31 e.Kr. ble han sammen med sine slektninger og tilhengere henrettet.
I 33 giftet Julia seg med Gaius Rubellius Blandus, en mann tilhørende lavadelen (equites) som var konsul suffekt i 18 og senere prokonsul i provinsen Africa.[5] Deres barn var Gaius Rubellius Plautus (33-62 e.Kr.)[6] og muligens en datter, Rubellia Bassa,[7] som ble gift med onkel på morssiden av den framtidige keiser Nerva. Den romerske dikteren Juvenalis antydet en annen sønn,[8] også ved navn Gaius Rubellius Blandus. I henhold til en inskripsjon kan Julia også ha vært mor til en viss Rubellius Drusus.[9]
En gang rundt 43 e.Kr. kom en agent for Valeria Messalina, hustru av keiser Claudius, med falske anklager mot Julia for incest og umoral. Keiseren, hennes onkel Claudius, uten å sikre noe forsvar for eller bevis mot sin niese, fikk henne henrettet «ved sverdet», det vil si halshogd.[10] Det er mulig hun snøt bøddelen ved å ta sitt eget liv.[9] Hennes fjerne slektning Pomponia Graecina forble i sorg i 40 år i åpen trass mot keiseren, men ble aldri straffet for det. Julia ble henrettet på omtrent samme tid som hennes kusine Julia Livilla, datter av Germanicus og søster av den tidligere keiser Caligula.
I fiksjonen
[rediger | rediger kilde]I Robert Graves’ romaner Jeg, Claudius og Claudius Guden ble Julia framstilt som «Helena slukhalsen». Graves gjorde dette som et humoristisk innslag i sine romaner, men i virkeligheten hadde hun ikke noe omdømme for å være grådig storspiser.
I TV-serien basert på Graves’ roman, Jeg, Claudius, ble hun framstilt av Karin Foley. Det er ikke historisk korrekt at hennes mor forsøkte å forgifte henne for å forhindre at Sejanus giftet seg med henne.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Groag, E.; Stein, A.; Petersen, L. et al., red. (1933): Prosopographia Imperii Romani saeculi I, II et III (Prosopographia Imperii Romani), Berlin, I 636
- ^ Suetonius: Vita Augusti, 99
- ^ Tacitus: Annals 4.60
- ^ Dio Cassius, 58.3.9
- ^ Raepsaet-Charlier (1987), 89
- ^ Se Raepsaet-Charlier (1987), s. 89 for Plautus’ praenomen (tredjenavn)
- ^ Datteren kan ha vært et resultat fra en tidligere ektefelle av Blandus
- ^ Juvenalis: Satire VIII.39
- ^ a b Prosopographia Imperii Romani R 83
- ^ Seneca den yngre: Octavia, 944-6: «ferro... caesa est»
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Klebs, E.; Dessau, H.; Rohden, P. von (1897-1898): Prosopographia Imperii Romani, 3 bind, Berlin, (PIR1)
- Groag, E.; Stein, A.; Petersen, L. et al., red. (1933): Prosopographia Imperii Romani saeculi I, II et III, Berlin, (PIR2)
- Raepsaet-Charlier M.-Th. (1987): Prosopographie des femmes de l'ordre sénatorial (Ier-IIe siècles), 2 bind, Louvain, 360 ff; 633 ff.
- Lightman, Marjorie & Lightman, Benjamin (2000): Biographical Dictionary of Greek and Roman Women. New York: Facts On File, Inc.
- Levick, Barbara (1990): Claudius. New Haven: Yale University Press.
- Barrett, Anthony A. (1996): Agrippina: Sex, Power and Politics in the Early Roman Empire. New Haven: Yale University Press.