Gjellebein

Skulderbein fra en havabbor, gjellebeinet til høyre.

Glellebeinet eller cleithrum er et hudbein som finnes hos beinfisk. Bladet danner bakkanten på gjellekammeret og fungerer som støtte for brystfinnen. Knokelen er homolog med skulderbladet hos firbeinte virveldyr. Navnet er avledet av gresk κλειθρον - nøkkel.

Gjellebeinet hos fisk

Gjellebeinet oppsto hos primitive beinfisker og har mange utforminger gjennom fossilhistorien. I moderne fisker er cleithrum et stort ben som strekker seg oppover fra basis av brystfinnen og fester hele gjellesystemet og finnestrukturen til kraniet ovenfor gjellene. Beinet danner også den bakre kant av gjellekammeret. Denne knokkelen er lett å kjenne igjen, og kan ha årringer og har vitenskapelig blitt brukt for å bestemme alderen på fiskene.

Utvikling av skulder hos firbeinte virveldyr

Hos tidlige kjøttfinnefisker fyllet gjellebeinet samme funksjon som hos moderne strålefinnefisker. Det samme gjelder de nålevende kvastfinne- og lungefiskartene. Etter hvert som brytsfinnene ble viktigere som framdriftsorgan hos forløperne til amfibiene, ble foreankring for brystfinnenen den viktigste funksjonen. Hos Tiktaalik hadde gjellebeinet løsnet fra bakkanten av skalletaket og er med å danne et skulderbelte som forankrer framfinnene til ryggraden. Samtidig gav det Tiktaalik en hals og et hode som kunne bevege seg mer uavhengig av kroppen. Hos de tidlige panserpaddene ble gjellebein/kragebein-komplekset helt fritt fra hodeskallen. Funksjonen som støtte for frambeina ble etter hvert forsterket av flere bein, og gjellbeinet ble mer eller mindre tilbakedannet hos urrepltilene.