Ariccia
| Ariccia | |||
|---|---|---|---|
 Kirken Santa Maria Assunta i Ariccia ble oppført i løpet av årene 1661-1664, og var tegnet av Bernini. | |||
| Land |  Italia | ||
| Region |  Lazio | ||
| Provins | Provinsen Roma (–2014) Storbyområdet Roma hovedstad (2015–) | ||
| Status | Kommune | ||
| Hovedstad | Ariccia | ||
| Tilstøtende kommuner | Albano Laziale, Rocca di Papa, Aprilia, Ardea, Genzano, Lanuvio, Nemi | ||
| Postnummer | 00040 | ||
| Retningsnummer | 06 | ||
| Areal | 18,59 km²[1] | ||
| Befolkning | 17 987[2] (2023) | ||
| Bef.tetthet | 967,56 innb./km² | ||
| Høyde o.h. | 412 meter | ||
| ISTAT-nummer | 058009 | ||
 Ariccia 41°43′00″N 12°40′00″Ø | |||
Ariccia er en by i Albanifjellene. Byen har 19.036 innbyggere og ligger i provinsen i Lazio sørøst for Roma. Ariccia grenser mot kommunene Albano Laziale, Aprilia, Ardea, Genzano, Lanuvio, Nemi og Rocca di Papa.
Ariccia er en av seksten landsbyer som ligger i området Castello Romani.
Oversyn
[rediger | rediger kilde]
Ariccia var et viktig møtepunkt i romersk og før-romersk tid. Religionen forbindes med gudinnen Diana og skogsguden Virbius. Sagn forteller at den greske helt Orestes midlertidig ble begravd her.[3] Ariccia er en av de eldste byene i det gamle Latium og en mektig mostander av den tidlige romerske republikk.[4]
Grand tour
[rediger | rediger kilde]Aricca lå på ruten for den tidligste turisme mellom Roma og Napoli. Fra tidlig 1800-tall var «La Locanda Martorelli»[5] et populært spise og overnattingssted, hvor en lang rekke forfattere og kunstmalere tok inn. Her skrev Henrik Ibsen dramaet Brand sommeren 1865. Også Hans Christian Andersen var innom stedet. Det skjedde i 1860, men han overnattet ikke. Den danske dikteret stoppet kun for å spise vaktler og jordbær.
I nyere tid er Ariccia kjent for sine delicate retter av griskjøtt (kalt porchetta), sakte grillet med urter og vill fennikel, men også for sine fine viner.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det er en forbindelse mellom byens navn og Ariccia, hun som var gift med romerske skogsguden Hippolytus eller Virbius. Det antydes dessuten av Caius Julius Solinus at Ariccia langt tilbake i tid skulle ha blitt grunnlagt av Archilocus fra Siculus.
Det er funnet ruiner av bosetting på stedet helt tilbake til det 9.-8. århundre f.Kr., og fra slutten av det 6. århundre f.Kr. til 338 f.Kr. var byen en sentral del av Den latinske liga.
I dette området, som også inkluderte Nemisjøen, lå helligdommen til Diana Aricina (eller Diana Nemorensis). Sammen med Diana-kulten utviklet det seg et innflytelsesrike senter for helbred og medisinsk virksomhet.
Med hovedinnfartsåren Via Appia til Roma representerte Ariccia et gunstig skysskifte for de som reiste mellom Den evige stad og Napoli. Så nært beliggende Roma, og med et friskere vær om sommeren, ble dessuten Ariccia et foretrukket reisemål for rike romere, og mange skaffet seg også fritidsboliger i omegnen.
I 990 var slottet "Castrum Ariciensis" hjem for Guido, hertug av Tusculum. Under pave Nikolas IIs styre ble slottet underlagt Pavestaten, hvor det i sin tur gikk tilbake til Tusculums hertug i 1116. Den romerske kirke gjenvant Ariccia i 1223 under pave Honorius III av Savelli-familien, og ble sittende med den til ut i første halvdel av det 15. århundre.
Befolkningen i Ariccia begynte imidlertid å minke, og etter en periode da den var administrert av slottet Lariano gikk det over Genzano-distriktet, som på den tiden ikke hadde mer enn hundre registrerte innbyggere. Rundt 1400 ble hele territoriet eiendom for klosteret Sant'Anastasio alle Tre Fontane, og etter nok en kort periode under Savelli, ble det solgt til kirken i Grottaferrata.
Pave Sixtus IV ga ansvaret for Ariccia til Savelli som utførte flere tiltak for å bedre tilstanden, inkludert utløpet for den vulkanske innsjøen Vallericcia i vest mellom åsene og havet.
I 1661 overtok den mektige Chigi-familien stedet og fikk bygd det store Palazzo Savelli Chigi som grenset inn til byens torg, Piazza di Corte. Her fikk verdifulle Chigi-arkivene plass. Chigiene ved pave Alexander VII hadde lenge tilknytning til Ariccia og endret drastisk stedets karakter, ikke minst med de arkitektoniske bidrag fra Gian Lorenzo Bernini, som blant annet skapte plassen, Piazza di Corte, og kirken Collegiata di Santa Maria Assunta rett over for palasset.
I 1854 bestilte pave Pius IX den store brukonstruksjonen som fører fra torget over dalsøkket I retning Castel Gandolfo, som hadde hindret videreføringen av Via Appia fra Roma.
Ved avslutningen av andre verdenskrig ble mye av byen og brua ødelagt ved tilbaketrekkingen av de tyske styrkene som hadde hatt tilhold her. Brua ble ombygget og gjenoppført i 1947, med fikk skader i 1967 som gjorde at den måtte gjenoppbygges. Siden 2010 er det ikke lenger lov å kjøre busser og lastebiler over brua.
Severdigheter
[rediger | rediger kilde]- Palazzo Chigi er i dag museum. Maleriene er den største attraksjon, men her er også fine, gamle interiører. Det arrangeres også ofte konserter i lokalene. Her ble Luchino Viscontis film Leopard innspilt i 1963. Palasset ble bygd av prins Augusto Chigi i 1740.
- Kirken av Assunta med den runde kuppelen inspirert av Berninis arbeid med restaureringen av Pantheon. I apsen er en bemerkelsesverdig freske av Borgognone.
- Locanda Martorelli som også grenser til Piazza di Corte, var et populært sted for reisende kunstnere. På en støpt plate over inngangsdøren står noen av de besøkendes navn: J.M. William Turner, Jean-Baptiste-Camille Corot, Henrik Ibsen, Gogol, D'Azeglio, Richter, Hans Christian Andersen, og Henry Longfellow.[6]
- Fontana delle Tre Cannelle var opprinnelig tenkt å inneholde Simon Magus’ grav.
- Andre monumenter er Berninis Porta Romana et par kilometer utenfor byen, til ære for Sta. Maria di Galloro.
Omkring Ariccia er det gjort mange interessante, arkeologiske funn ruiner av den romerske keiser Vitellius’ villa, rester av oldtidveien Via Appia Antica, og av det gamle tempelet på Monte Cavo.
Kultur
[rediger | rediger kilde]De frodige åsene og lundene ved Ariccia har en lang tradisjon i å motta kunstmalere og forfattere som har søkt vekk fra Romas mas og varme. Horats skriver i en av sine satirer;[7] at under flukt fra det storslåtte Roma, er jeg alltids velkommen til Ariccia for et rimelig husvære.
De skogkledde landskapene som var åsted for den latin-romerske Diana-kulten, har også appellert til nyere tids forfattere og billedkunstnere, spesielt under romantikken, f.eks. for malerne Jean-Baptiste-Camille Corot, George Inness, Ludwig Richter, Alexandre Calame, Friedrich Wilhelm Schirmer, Adrien Manglard, Franz Ludwig Catel, Hermann Winterhalter, Oswald Achenbach, J. M. W. Turner, Mikhail Lebedev, og Richard Wilson.
Mye av byens største kunst og romerske skulpturer, utgravet av arkeologer, har fått plass ulike samlinger av klassisk kunst rundt om i verden.
Vennskapsbyer
[rediger | rediger kilde]
Cournon-d'Auvergne, Frankrike
Lichtenfels i Bayern, Tyskland
Prestwick, United Kingdom
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Superficie di Comuni Province e Regioni italiane al 9 ottobre 2011». Istituto nazionale di statistica. Besøkt 16. mars 2019.
- ^ https://demo.istat.it/?l=it.
- ^ Servius om Æneiden, ii. 116
- ^ Ashby, Thomas (1911). «Aricia». I Chisholm, Hugh. Encyclopædia Britannica. 2 (11th utg.). Cambridge University Press. s. 490.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 1. februar 2019. Besøkt 31. januar 2019.
- ^ Påstander om at Johann Wolfgang von Goethe skulle ha vært innom synes ikke å stemme med hans egne dagbøker. Han synes å ha reist fra Frascati og rett sørover til Napoli.
- ^ I, 5 "En reise til Brindisi"
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Jørgen Bukdahl 1970: «Ariccia og Henrik Ibsen» (s. 245-262). Samtiden-1970. 79. årgang.
- Erik Henning Edvardsen 2001: Henrik Ibsen om seg selv. Oslo: Genesis forlag. ISBN 82-476-0211-3
- Maria Cristina Vincenti 2010: Diana. Storia, mito e culto della grande dea di Aricia. Roma: Palombi Editori. ISBN 978-88-6060-307-4
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (it) Offisielt nettsted
- (en) Ariccia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Ariccia – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
