Agal

Sjeik Mohammed bin Rashid Al Maktoum, visepresident og statsminister i De forente arabiske emirater, sjeik, emir og hersker i Dubai, møter amerikanske soldater 2007. Han bærer tradisjonelle klær, deriblant kefije med agal. Legg merke til de tynne endesnorene på bakhodet.

Agal (på arabisk عقال‎, ‘iqāl), også skrevet akal, igal, iqal, ikal, ogal og okal, er en hodering som brukes til å holde på plass en kefije (ghutra), det tradisjonelle hodetørkleet for arabiske menn. Ringen kan legges dobbelt omkring issen eller også være formet som kranser i to eller tre rader. Agaler er ofte laget av svart ulltråd som er flettet eller viklet stramt rundt et tau eller en kjerne av geitehår eller sammenbuntede tøystykker. Snorene er ofte avsluttet eller forsynt med en dekorasjon av tynnere snorer med kvaster. Finere agaler kan være av silke og sammenholdt med garn i farger eller med gull- eller sølvtråder.

Opprinnelig ble agaler brukt til å tjore fast beina på kameler. De ble da tvunnet rundt de bøyde forbeina på dyra om kvelden for å forhindre at de fjernet seg for langt fra nomadeleiren i løpet av natta. Om dagen ble agalen båret av kameleieren. I dag er agaler flere steder i den arabiske verden stilsert til en seremoniell draktdetalj.

Kong Talal av Jordan (1909-1972) iført kefije med overdådig agal. Foto fra 1951.
Jordansk politimann iført uniform med agal med politiskilt. Fra oldtidsbyen Petra 2004.
Sjeik Abdul Sattar Abu Risha (1972-2007), toneangivende sunniaraber i Irak, med tradisjonell svart, bred agal.