lov

Norsk

Substantiv

lov m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)

1. (jus) vedtatte, nedskrevne påbud fra et lands myndighet
2. (bibelsk) påbud fra Gud til menneskene
3. norm eller påbud fra et samfunns side angående samfunnet eller innbyggerne i samfunnet
4. godkjennelse, tillatelse

   jeg får lov

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en lov	loven	lover	lovene	(bokmål/riksmål)
ein lov	loven	lovar	lovane	(nynorsk)
ei lov	lova	lover	lovene	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• (1–3) regel

Beslektede termer

• love

Hyponymer

• grunnlov
• naturlov

Avledede termer

• lovfeste
• lovens lange arm
• lov og orden

Oversettelser

vedtatte, nedskrevne påbud fra et lands myndighet

engelsk: law en(en) fransk: loi fr(fr) f nederlandsk: wet nl(nl) m og f

svensk: lag sv(sv) c tysk: Gesetz de(de) n

godkjennelse, tillatelse

engelsk: permission en(en) nederlandsk: recht nl(nl) n

svensk: tillstånd sv(sv) n tysk: Erlaubnis de(de) f, Recht de(de) n

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)

oversettelser som bør sjekkes

afrikaans: wet af(af)

Verb

lov (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Imperativ av love

   Lov meg at du ikke går dit!