V2
V2 (Vergeltungswaffe 2, «gjengjeldelsesvåpen 2»), egentlig A4 (Aggregat 4), var et tidlig ballistisk missil utviklet av tyske Luftwaffe i den sene fasen av annen verdenskrig, og brukt mot mål i Storbritannia og senere Belgia. I mars 1945 ble V2 brukt i et forsøk på å sprenge Ludendorff-broen ved Remagen for å hindre vestmaktenes i å komme seg over Rhinen. Ett av brospennene ble ødelagt, antagelig fordi det var svekket etter tidligere flyangrep – men da hadde allerede betydelige styrker kommet seg over og dessuten slått to pongtongbroer over Rhinen.[1].
2. Styresystem
3. Radioenhet
4. Tank med alkohol og vann
5. Rakettkropp
6. Tank for flytende oksygen
7. Hydrogenperoksidtank
8. Nitrogenbeholdere
9. Hydrogenperoksidreaktor
10. Brenselpumper
11. Brenselmunnstykker
12. Motoroppheng
13. Brennkammer
14. Finner
15. Alkoholmunnstykker
16. Ror i grafitt
17. Aerodynamiske ror
V2 var forløperen til alle senere raketter utviklet under den kalde krigen, og teknologien ble senere brukt til å sende mennesker til månen og sonder utenfor solsystemet.
V2 var et langt mer sofistikert våpen enn sin forløper V1. Det ble utviklet ved Luftwaffes forskningsstasjon i Peenemünde. Utviklingen ble ledet av Wernher von Braun, som senere ledet USAs romfartsprogram og ble direktør for NASA. V1 og også V2-rakettene ble mot slutten av krigen produsert i Nordhausen ved Mittelwerke/Mittelbau. Fanger fra konsentrasjonsleiren Dora bygde anlegget der rakettene/rakettmotorene ble produsert og sammensatt.
-
Rakett i museet i Peenemünde -
En V2 tar av i 1943
Referanser
rediger- ^ «V-2s on Remagen; Attacks On The Ludendorff Bridge», V2rocket.com
Eksterne lenker
rediger- (en) V-2 missiles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- «The V2 rocket was pointless, and here's why», av Imperial War Museums, fra YouTube, lengde 0:12:51
