Sink

Sink
	Basisdata
Navn	Sink
Symbol	Zn
Atomnummer	30
Utseende	blågrått
	Plass i periodesystemet
Gruppe	12
Periode	4
Blokk	d
Kjemisk serie	transisjonsmetall
	Atomegenskaper
Atomvekt	65,409 u
Empirisk atomradius	135 pm
Kalkulert atomradius	142 pm
Kovalent atomradius	131 pm
Elektronkonfigurasjon	[Ar] 3d10 4s2
Elektroner per energinivå	2, 8, 18, 2
Oksidasjonstilstander	+2 (amfotært)
Krystallstruktur	heksagonal
	Fysiske egenskaper
Stofftilstand	fast stoff
Smeltepunkt	419,58 °C / 692,73 °K
Kokepunkt	907 °C / 1180 °K
Molart volum	9,16 · 10−6 m³/mol
Tetthet	7 140 kg/m³
Hardhet	2,5 (Mohs skala)
Fordampningsvarme	115,30 kJ/mol
Smeltevarme	7,32 kJ/mol
Damptrykk	10 Pa ved 670 °K
Lydfart	3 850 m/s ved 25 °C
	Diverse
Elektronegativitet etter Pauling-skalaen	1,65
Spesifikk varmekapasitet	390 J/(kg · K)
Elektrisk ledningsevne	16,9 · 106 S/m
Termisk konduktivitet	116 W/(m · K)
	SI-enheter & STP er brukt, hvis ikke annet er nevnt. MV = Manglende verdi.

For musikkinstrumentet: se sink

Sink er et grunnstoff med atomsymbol Zn (av tysk Zink) og atomnummer 30.

Historie

Som en komponent i messing var sink allerede kjent av grekerne og romerne i tiden før vår tidsregning og muligens tidligere. Messing ble fremstilt ved å varme opp sinkblende eller sinkspat med kull og kobber. Den første fremstilling av sink antas å ha funnet sted i Persia på 500-tallet, senere også i India og Kina ca. år 1000. Den første masseproduksjonen av sink er kjent fra India og Kina i 1750. I Europa ble sink først kjent på 15- til 1600-tallet. I 1746 fant den tyske kjemikeren Andreas Sigismund Marggraf at sink kan fremstilles ved å varme opp sinkspat uten at luft er til stede og destillere av sinken. Sinkproduksjonen startet på 1800-tallet i Europa.

Navnet sink kommer fra tysk zinke som betyr spiss (på grunn av sinks spisse krystaller).

Sink-atomets elektronskall

Egenskaper

Sink er et moderat reaktivt blågrått innskuddsmetall som korroderer i fuktig luft. Det brenner med en sterk blågrønn flamme og avgir sinkoksid-damper i prosessen. Det reagerer med syrer, baser og andre ikke-metaller. Mellom 100 og 210 °C er sink formbart og kan lett smis i forskjellige former. Over 210 °C blir det imidlertid sprøtt og vil pulveriseres hvis det blir forsøkt smidd. Sink er ikke magnetisk.

Isotoper

Naturlig forekommende sink består av 5 isotoper hvorav 4 er stabile: ⁶⁴Zn (48,63 %), ⁶⁶Zn (27,9 %), ⁶⁷Zn (4,1 %) og ⁶⁸Zn (18,75 %), og 1 er ustabil (og dermed radioaktiv): ⁷⁰Zn (0,62 %) med halveringstid 5 • 10¹⁴ år. I tillegg 25 kunstig fremstilte ustabile isotoper kjent. De mest stabile av disse er ⁶⁵Zn med halveringstid 244,26 døgn, ⁷²Zn med halveringstid 46,5 timer, ^69m1Zn med halveringstid 13,76 timer, ⁶²Zn med halveringstid 9,186 timer og ^71m1Zn med halveringstid 3,96 timer. Alle de resterende isotopene har halveringstider kortere enn 1 time, og de fleste kortere enn 1 minutt.^[1]

CAS-nummer: 7440-66-6

Forekomst

Rent sink

Sink er et uedelt metall og forekommer derfor aldri fritt i naturen. Sink inntar 23.-plassen over de mest utbredte grunnstoffer på Jorden og finnes i form av en rekke mineraler, blant annet sinkblende, sinkspat (smithsonitt), hemimorfitt og franklinitt. I kommersiell sammenheng utvinnes sink hovedsakelig fra sinkblende som også inneholder omkring 10 % jern. Sinkgruver finnes i alle deler av verden, men de største produsenter er Australia, Canada, Kina, Peru og USA.

Anvendelse

Sink brukes i støpte komponenter, som offeranoder, særlig på skip og båter hvor det forekommer jern, kobber og aluminium. Fordi sink er det minst edle av disse metallene, angripes det i stedet for de andre av galvanisk korrosjon. Sink benyttes til galvanisering og varmforzinking av stål (korrosjonsbeskyttelse), og er også mye brukt som et element i legeringer, blant annet i messing (sink/kobber) og i aluminiumlegeringer. Ståltråder i ståltau er ofte belagt med sink.

Som utvalset i plateform har sink vært brukt til mange formål, som støtte for orgelpiper i kirkeorgel og som trykkplater i grafiske industri. I maling er sinkoksid brukt som hvitt pigment.

Sinkoksid er mye brukt i tannmedisin som del av sinkoksid-eugenol-blandinger (eng. zink oxide eugenol - ZOE) brukt i midlertidige fyllinger. Fyllmassen blir i dag ofte forsterket med polymer for å oppnå en mer holdbar hardhet.^[2]

Biologisk betydning

Mat som inneholder sink.

Sink er viktig i kostholdet, som mineral for kroppen. Og er en del av mange enzym. Sink finnes naturlig i kjøtt- og kornprodukter.

Referanser

^ Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for sink Arkivert 23. august 2007 hos Wayback Machine.
^ Iden, Ole; Bårdsen, Asgeir; Fristad, Inge (2009). «Temporære materialer og lekkasje i forbindelse med endodontisk behandling». Tannlegetidende. 15-2009. «Forsterkede sinkoksid-eugenolsementer har stor utbredelse som temporært materiale. Resinforsterkningen av materialet gjør at sementen får øket kompresjons- og slitestyrke, og høyere hardhet (8, 26)»

Eksterne lenker

[1] Lawrence Berkeley National Laboratory – Isotoptabell for sink Arkivert 23. august 2007 hos Wayback Machine.

[2] Iden, Ole; Bårdsen, Asgeir; Fristad, Inge (2009). «Temporære materialer og lekkasje i forbindelse med endodontisk behandling». Tannlegetidende. 15-2009. «Forsterkede sinkoksid-eugenolsementer har stor utbredelse som temporært materiale. Resinforsterkningen av materialet gjør at sementen får øket kompresjons- og slitestyrke, og høyere hardhet (8, 26)»

[1]

[2]