Kontanter
Kontanter er penger i fysisk form og består av mynter og pengesedler. Før bankene eksisterte, var mynter den eneste formen for kontanter. Med bankene kunne folk sette mynter inn hos banken og få innskuddsbevis av papir som sirkulerte som pengesedler. Rollen som utsteder av sedler ble etter hvert overtatt av sentralbanker som fikk monopol på pengetrykking.
Norge
redigerKontanter utgjorde 2,7 prosent av pengemengden i Norge ved utgangen av juli 2011.[1] Verdien av sedler og mynter i omløp økte med 12 % i perioden 2005–2012. I år 2012 var verdien 51 179 millioner kroner.[2]
Lovpålagt betalingsmiddel
redigerFra og med tirsdag 1. oktober 2024 er kontanter et lovpålagt fysisk betalingsmiddel i Norge. Det eneste unntaket er varer fra automater, og i ubetjente salgslokaler. Butikker og forretninger kan derfor ikke lenger kreve at kundene kun benytter kortbetaling, eller andre elektroniske betalinger: «Så mange som 600 000 nordmenn er ikke digitale, av ulike årsaker. Regjeringen mener disse gruppene må ha samme mulighet til å betale som alle andre, og har derfor sørget for at retten til å betale med kontanter styrkes.»[3]
Emilie Enger Mehl, Justis- og beredskapsminister, nevnte at: «Regelverket har vært for uklart. Folk skal være trygge på at de får betale [med kontanter] når de går i butikken, på restaurant, eller til frisøren. Dette blir en lovendring som vil stå seg over tid, både av hensyn til samfunnssikkerheten og av hensyn til den enkelte, slik at mennesker som bruker kontanter, ikke faller utenfor samfunnet.»[3]
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap anbefaler at alle myndige personer alltid har en sum kontanter tilgjengelig, i tilfelle blant annet langvarig strømbrudd, eller cyberangrep som kan gjøre elektronisk betaling delvis eller helt utilgjengelig over lengre perioder.[3]
Pensjonistpartiet jublet over lovendringen og kommenterte at: «Dette er veldig viktig for alle de eldre som sliter med å betale via nett, huske koden eller som sliter med å stole på bankkort. For mange gir kontanter trygghet, det er noe de vant til gjennom et langt liv, sier han. Dette har vært en kampsak for oss, så nå skal vi feire!»[3]
Kontanter i et gjeldsbasert pengesystem
redigerI de fleste land i dag utstedes kontanter av et lands eller pengeunions sentralbank og settes i omløp gjennom bankene. På samme måte som publikum har konto i en bank har bankene konto i en sentralbank som bokfører bankenes ansvarlige kapital. Til forskjell fra forvaltningskapitalen (kontohavernes penger) som bankene oppretter ved bokføring, er den ansvarlige kapitalen penger bankene faktisk har tilgjengelig til å dekke kontohavernes kontantuttak eller transaksjoner til andre banker. I løpet av en dag vil innskudd og uttak i en bank vanligvis være nogenlunde i balanse, men ved dagens slutt dersom uttak er større enn innskudd må banken dekke dette fra sin ansvarlige kapital. Bankene er underlagt kapitaldekningskrav (minimum ansvarlig kapital i prosent av forvaltningskapitalen) og de fleste banker har en kapitaldekning på rundt 8-15 prosent.
Når en bank trenger kontanter for å møte etterspørselen fra kunder kan den trekke dette fra konto i sentralbanken, men vil ofte oppbevare en mindre kontantbeholdning i egne hvelv som også teller som ansvarlig kapital. En bank kan ikke gi ut mer i kontanter eller overføre til andre banker enn den har i ansvarlig kapital.
Bankenes ansvarlige kapital pluss kontanter i omløp utgjør basispengemengden. Basispengemengden er pengene sentralbanken har opprettet og lånt ut til banksystemet, til forskjell fra publikums pengemengde (forkortet «pengemengden») som er pengene bankene har opprettet og lånt ut til samfunnet. Pengemengden består av bokføring («kontopenger») og kontanter kundene har trukket fra konto.
Kontanter i sentralbankens hvelv er ikke penger, men «trykksaker» – sentralbankens seddeltrykking forårsaker derfor ikke inflasjon. Sentralbanken trykker for å ha til bankenes uttak, og bankene tar ut for å ha til sine kunders uttak. Vekst i pengemengden skjer ved at samfunnets låneopptak (inklusive statens) skjer raskere enn nedbetalinger. Kontanter oppbevart av en bank er ikke en del av pengemengden, men en del av bankens ansvarlige kapital og dermed del av basispengemengden.
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ http://www.ssb.no/m2/ Besøkt 1. september 2011.
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. oktober 2014. Besøkt 1. oktober 2014.
- ^ a b c d Heidi Schei Lilleås (29. september 2024). «Ny lov sikrer deg retten til å betale med kontanter». Nettavisen (nettavisen.no). Besøkt 29. september 2024.
Eksterne lenker
rediger- FAQ - Penger[død lenke] hos Norges Bank – Arkivert 2014-10-06 hos Wayback Machine