[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Faidra

gresk mytologisk kongsdatter

Faidra (gresk: Φαίδρα; Faidra) var i henhold til gresk mytologi datter av kong Minos på Kreta som var sønn av guden Zevs og Europa. Hennes mor var Pasifaë, datter av guden Helios og okeaniden Perse. Hun var søster av Ariadne, en fruktbarhetsgudinne på Kreta. Hun var den andre hustruen til den greske helten Thesevs (som drepte monsteret Minotauros[1]). Hun ble mor til Demofon (konge av Athen) og Akamas. Hennes navn Faidra er avledet fra det greske ordet φαιδρός (faidros) i betydningen «skinnende».[2]

Faidra
Faidra med ledsager, fresko fra 20-60 f.Kr.
TrossystemGresk mytologi
ReligionssenterAntikkens Hellas
Originalt navnΦαίδρα
ForeldreMinos og Pasifaë
SøskenAriadne, Akakallis, Androgeos, Glaukos, Deukalion, Xenodike, Katrevs og Asterion.
MakeThesevs
BarnDemofon og Akamas
AspektUlovlig begjær
TeksterPseudo-Apollodorus: Bibliotheca
Vergil: Æneiden
Ovid: Metamorfoser
I andre mytologierMoneta (romersk mytologi)

Legenden om Faidra forteller at hun forelsket seg i ektemannens sønn Hippolytos, som avviste henne. Som hevn påsto hun at hun var blitt voldtatt av stesønnen, og Thesevs forbannet sønnen som ble drept ved en guddommelig inngripen. Deretter tok Faidra livet av seg og Thesevs fikk vite sannheten.[3] Myten har blitt gjengitt i blant annet Vergils Æneiden VI.587 og i Ovids Metamorfoser XV.497, foruten inspirert utallige litterære og kunstneriske tilpasninger (se nedenfor).

Tragisk kjærlighet

rediger
 
Faidra gir et brev til sin amme, fresko 100-tallet e.Kr.

Selv om Faidra var gift med Thesevs ble hun forelsket i hans sønn fra første ekteskap, Hippolytos, født enten av Hippolyta, dronning av amasonene, eller amasonen Antiope (som også var hennes søster). Dramatikeren Evripides har to ganger plassert denne fortellingen på teateret i Athen, hvorav en versjon er blitt bevart: Hippolytos. Den tragiske fortellingen om Faidra og Hippolytos har flere varianter, og i henhold til en del av dem, hadde Hippolytos vist forakt for gudinnen Afrodite ved å forbli en fast og kysk tilhenger av gudinnen Artemis. Afrodite hevnet seg ved å la Faidra bli håpløst forelsket i sin stesønn, men han avviste henne. Det ble deres begges død.[4]

I en versjon fortalte Faidras pleier/amme om hennes kjærlighet til Hippolytos, og han sverget å ikke avsløre henne som kilde. Som hevn skrev Faidra et brev til Thesevs hvor hun hevdet at Hippolytos hadde voldtatt henne. Han trodde sin hustru og forbannet sønnen med den ene av tre forbannelser han hadde mottatt fra havguden Poseidon. Havguden sendte opp en okse eller en sjømonster som skremte Hippolytos' hester, og han ble slept etter dem til han var død.

Alternativt etter at Faidra fortalte Thesevs at Hippolytos hadde voldtatt henne, skal Thesevs ha drept sin sønn og deretter begikk Faidra selvmord av skyld og anger for å ha voldt stesønnens død.[5] Artemis skal siden ha fortalt Thesevs sannheten. I en tredje versjon skal Faidra ganske enkelt ha fortalt Thesevs dette og guden Dionysos sendte en okse som skremte Hippolytos' hester.

Evripides gjorde med sitt drama Faidra-skikkelsen berømt og førte henne inn i verdenslitteraturen, først til Seneca den yngre i hans Phaedra, derfra til Racines Phèdre, til Émile Zola i romanen Le curée (som ble dramatisert som Renée) og til André Gides Thésée, og i Norden forfulgte Herman Bang temaet med Haapløse slægter og Fædra, sistnevnte også dramatisert.[6]

Faidrakomplekset

rediger

Faidrakomplekset er en psykologisk betegnelse for en stemors seksuelle begjær etter sin stesønn.[7] Begrepet har også blitt utvidet til å omfatte vanskelige forhold mellom steforeldre og stebarn generelt.[8]

Den franske filosofen Georges Bataille benytter det samme begrepet i en helt annen mening for å beskrive det morbide begjæret for lik.[9]

En analog til Faidra er romerske Amata i Vergils epos Æneiden som ble forelsket i sin framtidige svigersønn og som tok livet av seg da hun hørte om hans død.[10]

I litteraturen

rediger

Faidra opptrer i en rekke verker både i klassisk og senere litteratur:

I musikken

rediger

Fedra er også emne for en rekke musikalske verker, blant annet:

I filmen

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ Minotaurus, halvt menneske, halvt okse, var født av Pasifaë og var Faidras halvbror.
  2. ^ Fedra eller Fædra er den tradisjonelle måten å gjengi navnet på i Norden, selv om Faidra er mer korrekt. På engelsk gjengis det som Phaedra.
  3. ^ «Phaedra», Greek Myth Index
  4. ^ Kerenyi, Karl (1959): The Heroes of the Greeks, s. 243. Athenerne opprettholdt en liten helligdom høyt opp på skråningen av Akropolis som var dedikert Afrodite «for Hippolytos».
  5. ^ Nettleship, H. red, (1894): A Dictionary of Classical Antiquities, s. 475
  6. ^ Beyer, Edvard et al (1971): Verdenslitteraturhistorie, bind I, Oldtiden inntil år 500, Oslo, s. 337-338
  7. ^ Messer, Alfred: The Phaedra Complex
  8. ^ Hicks, W. (2013): English for Journalists, s. 153
  9. ^ Gilbert, J. M. (2008): The Horror, the Horror, s. 66
  10. ^ Harrison, S. J. (2007): Generic Enrichment in Vergil and Horace, s. lxxvi-vii
  11. ^ Myth in Transformation, The Phaedra Project
  12. ^ (en) Fedra (Dramma mitologico dell'Antica Grecia) på Internet Movie Database
  13. ^ (en) Phädra på Internet Movie Database

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Faidra&oldid=23216334»