[go: up one dir, main page]
Wikipedia

Aleksandr Pusjkin

Aleksandr Sergejevitsj Pusjkin (russisk: Александр Сергеевич Пушкин; født 26. maijul./ 6. juni 1799greg. i Moskva, død 29. januarjul./ 10. februar 1837greg. i St. Petersburg) var en russisk forfatter, av mange regnet som Russlands største dikter og grunnlegger av den moderne russiske litteratur.[21] Pusjkin var banebrytende med sin bruk av folkelig språk i verkene sine, og han la grunnen for en ny fortellerteknikk som blandet drama, romantikk og satire, og som siden har vært et karakteristisk trekk for russiske forfattere og russisk litteratur.

Aleksandr Pusjkin
Александр Пушкин
Født26. mai 1799[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Moskva[5][6][7][3]
Død29. jan. 1837[1][2][4]Rediger på Wikidata (37 år)
St. Petersburg[5][7][8][9]
BeskjeftigelseLyriker,[10][11][12] prosaforfatter, dramatiker,[12] litteraturkritiker, oversetter, historiker, romanforfatter, librettist,[11] boksamler, kommentator, skribent,[11][12][13] barnebokforfatter, dramaturg, essayist,[12] duellant, forfatter[14]
Embete
  • Member of Filiki Etería Rediger på Wikidata
Utdannet vedTsarskoje Selo-gymnaset (1811–1817)
EktefelleNatalja Pusjkina (1831–1837) (avslutningsårsak: personens død, bryllupssted: Greater Church of the Ascension)[15][16]
FarSergei Lvovitsj Pusjkin[15][3]
MorNadetsjda Pusjkina[15]
SøskenOlga Sergejevna Pavlisjeva
Lev Sergejevitsj Pusjkin[17][3]
BarnMarija Pusjkina
Natalja Aleksandrovna Pusjkina[15]
Aleksandr Aleksandrovitsj Pusjkin[18]
Grigorij Aleksandrovitsj Pusjkin
NasjonalitetDet russiske keiserdømmet
GravlagtSvjatohirsk kloster[19]
MorsmålRussisk
SpråkRussisk,[20] fransk
Medlem avArsamas-foreningen
Grønne lampe
PseudonymАлександр НКШП, Иван Петрович Белкин, Феофилакт Косичкин, P., Ст. Арз. (Старый Арзамасец), А. Б.
PeriodeRomantikken
SjangerProsa, opinionsjournalistikk, kritikk, historisk roman, verseroman, røverroman, kortroman, eventyr, skuespill
Debuterte1814
Aktive år1814–1837
Viktige verkJevgenij Onegin, Kommandantens datter, Boris Godunov, Ruslan og Ludmila, Profeten, The Tale of the Priest and of His Workman Balda, The Tale of the Fisherman and the Fish, The Tale of the Dead Princess and the Seven Knights, The Tale of the Golden Cockerel
Påvirket avJohn Keats, Voltaire, Dante Alighieri, Johann Wolfgang von Goethe, Friedrich Schiller, William Shakespeare, Lord Byron, Percy Bysshe Shelley
IMDbIMDb
Signatur
Aleksandr Pusjkins signatur
Aleksandr Pusjkin på Commons

Pusjkins liv

rediger

Pusjkins far stammet fra en av Russlands eldste adelsfamilier. Moren hans var sønnedatter av Ibrahim Petrovitsj Gannibal (også kjent under navnet Abram Hanibal), en afrikaner, trolig fra Kamerun eller Abessinia (Etiopia). Gannibal ble i barndommen tatt som slave og senere gitt i gave fra tsarens utsending i Konstantinopel, og han ble Peter den stores adoptivsønn. Oldefaren ble general og adelsmann under navnet Hanibal. På barndomsbilder er Pusjkins afrikanske trekk i utseendet tydelige.[21] Gannibal ble også omtalt som «Peter den stores araber». Pusjkin skriver i et dikt at Gannibal ble kjøpt av en russisk skipper for en flaske rom. Gannibal skal ha vært sønn av en etiopisk høvding og skal ha blitt tatt til fange av osmanske styrker, som tak ham med til Istanbul. Den russiske ambassadøren kjøpte Gannibal fri og ga ham som gave til Peter den store. Gannibals sønn, Ivan Ibrahimovitsj, ble offiser i tsarens marine og kommanderte en russisk flåte i krig mot den osmanske marinen, blant annet ved Navarino.[22]

Pusjkin ble født i Moskva og publiserte sine første dikt da han var femten. Han ble uteksaminert fra det første årskullet ved tsarens lyceum i Tsarskoje selo i nærheten av St. Petersburg. Etter avsluttet utdanning, kastet han seg inn i den livlige ungdomskulturen i hovedstaden. I 1820 ga han ut sitt første lengre dikt, Ruslan og Ludmila, som ble svært kontroversielt på grunn av sitt tema og stil.

Pusjkin fikk tidlig et engasjement for sosiale reformer og sto frem som talsmann for litterære radikalere.[trenger referanse] Dette ergret tsarregimet, og de fikk ham flyttet fra St. Petersburg. Han havnet først i Chișinău, der han ble til 1823. Her skrev han, etter en sommervisitt til Kaukasus og Krym, Fangen i Kaukasus og Kilden i Bachtschisaraj, to dikt som gjorde ham viden kjent i Russland. Samme år flyttet Pusjkin til Odesa i dagens Ukraina, der han igjen kom i konflikt med regimet, som sendte ham i eksil til morens eiendom Mikhailovskoje i nærheten av Pskov i 1824-1826. Han fikk imidlertid lov å besøke tsar Nikolai I for å søke om benådning, noe som også ble innvilget. Uheldigvis for Pusjkin hadde enkelte medlemmer i dekabristopprøret i 1825 eksemplarer av hans verk, og disse ble brukt som påskudd for sensur og til å begrense Pusjkins bevegelsesfrihet. Han hadde på denne tiden skrevet stykket Boris Godunov, et av hans mest kjente stykker, men publiseringen ble utsatt i ytterligere fem år på grunn av myndighetenes inngripen.

 
1 rubel-mynt, 1999

I 1831 ble han kjent med den andre store forfatteren i Det russiske imperiet på den tiden, Nikolaj Gogol. De to ble gode venner og støttespillere. Pusjkins prosa ble sterkt influert av Gogols komedier.[trenger referanse]

Senere ble Pusjkin og hans kone, Natalja Gontsjarova, som han giftet seg med i 1831, del av hoffsosieteten. Da tsaren tildelte Pusjkin den laveste rangen i hoffet, ble poeten sint.[trenger referanse] At tittelen ble tildelt ham i den hensikt at hans kone skulle kunne komme inn på hoffball trodde han ikke på, og så det heller som en måte å fornedre ham på.[trenger referanse] På grunn av rykter om at hans kone skulle ha hatt et forhold med Georges d'Anthès, anså Pusjkin sitt omdømme som så truet at han utfordret den påståtte elskeren til en pistolduell i 1837.[trenger referanse] Begge ble såret i duellen, og Pusjkin døde to dager senere av skadene.

Regimet fryktet en politisk demonstrasjon ved Pusjkins rekviemmesse, og denne ble derfor flyttet fra Isakskatedralen til en mindre kirke nær dikterens bolig. Om natten ble kroppen hans diskret ført videre til morens eiendom Mikhailovskoje, og han ble begravet ved Svjatogorskij-klosteret like i nærheten.

Forfatterskap

rediger

Pusjkins verk viser klare tegn på innflytelser fra blant andre Voltaires satirer, Lord Byrons poesi og Shakespeares tragedier.[trenger referanse] Store deler av Pusjkins forfatterskap blir regnet som mesterverk. Kritikere trekker ofte fram diktet Bronserytteren og dramaet Stengjesten, et teaterstykke om Don Juans fall.[trenger referanse] Pusjkin selv foretrakk verseromanen Jevgenij Onegin, som han skrev på gjennom store deler av livet.[trenger referanse] Onegin startet en ny trend i russiske romaner der man følger noen få hovedpersoner, men hvor historien gjennomgår voldsomme variasjoner i tone og fokus.

Ettermæle

rediger

Trolig på grunn av sin innflytelse på revolusjonære gjennom moderne russisk historie var han en av få førrevolusjonære forfattere som unngikk bolsjevikenes kritikk mot borgerlig litteratur.[trenger referanse] Han fikk til og med en by oppkalt etter seg da Detskoje Selo (f.d. Tsarskoje Selo) byttet navn til Pusjkin i 1937.

Pusjkins verk har inspirert til mange musikkverk av kjente russiske komponister. Tsjajkovskijs operaer Eugen Onegin fra 1879 og Spardame (1890) ble bedre kjent utenlands enn i Russland, mens Musorgskijs monumentale Boris Godunov anses som en av Russlands største og mest velskrevne operaer noensinne.[trenger referanse] Pusjkins Boris Godunov er inspirert av William Shakespeare.[21]

Tolstoj og Dostojevkskij anså Pusjkin som Russlands utvilsomt fremste forfatter. Tolstoj var forbløffet over Pusjkins evne til å utnytte det rike russiske språket med en kompleks grammatik. Vladimir Nabokov sa at Pusjkins dikt ikke kan sammenliknes med noe annet enn Mozarts musikk.[21]

Verk

rediger
 
Pusjkinmonumentet i Moskva, innvidd i 1880 av Turgenjev og Dostojevskij.
 
Seksvinget seraf (etter Pusjkins dikt Profeten) av Mikhail Vrubel, 1905.

Dikt

rediger
  • 1820 – Ruslan i Ljudmila (Руслан и Людмила)
  • 1820-21 – Kavkazskij plennik (Кавказский пленник)
  • 1821 Gavriiliada (Гавриилиада)
  • 1821–22 – Bratja razbojniki (Братья разбойники)
  • 1823 – Bakhtsjisarajskij fontan (Бахчисарайский фонтан)
  • 1824 – Tsygany (Цыганы)
  • 1825 – Graf Nulin (Граф Нулин)
  • 1829 – Poltava (Полтава)
  • 1830 – Domik v Kolomne (Домик в Коломне)
  • 1833 – Mednyj vsadnik (Медный всадник)

Gjendiktning på norsk av Pusjkins dikt finnes i Olav Rytter: Min bauta og andre dikt; Oslo:Samlaget, 1973 ISBN 82-521-0266-2

Versroman

rediger
  • 1825-32 – Jevgenij Onegin (Евгений Онегин); norsk gjendiktning 1966 ved Olav Rytter: Jevgenij Onegin

Drama

rediger
  • 1825 – Boris Godunov (Борис Годунов); norsk oversettelse 1974 ISBN 82-521-0383-9
  • 1830 – Malenkie tragedii (Маленькие трагедии) (små tragedier)
  • * Kamennyj gost (Каменный гость)
  • * Motsart i Saljeri (Моцарт и Сальери); norsk oversettelse 1974: Mozart og Salieri ISBN 82-521-0383-9
  • * Skupoj rytsar (Скупой рыцарь); norsk oversettelse 1974: Den gjerrige riddaren ISBN 82-521-0383-9
  • * Pir vo vremja tsjumy (Пир во время чумы)

Prosa

rediger
  • 1827 – Arap Petra Velikogo (Арап Петра Великого)
  • 1831 – Povesti pokojnogo Ivana Petrovitsja Belkina (Повести покойного Ивана Петровича Белкина); norsk oversettelse 1948: Bjelkins fortellinger
  • * Vystrel (Выстрел)
  • * Metel (Метель)
  • * Grobovsjtsjik (Гробовщик)
  • * Stantsionnyj smotritel (Станционный смотритель)
  • * Barysjnja-krestjanka (Барышня-крестьянка)
  • 1833 Pikovaja dama (Пиковая дама); norsk oversettelse 1917: Spardame.
  • 1834 Istorija Pugatsjeva (История Пугачева)
  • 1834 Kirdzjali (Кирджали), novelle
  • 1835 Jegipetskije notsji (Египетские ночи), ufullført
  • 1836 Kapitanskaja dotsjka (Капитанская дочка); norsk oversettelse 1946: Kommandantens datter.
  • 1837 Istorija sela Gorjukhina (История села Горюхина), ufullført
  • 1837 Stseny iz rytsarskikh vremen (Сцены из рыцарских времен)
  • 1841 Dubrovskij (Дубровский), ufullført roman; norsk oversettelse 1915.

Eventyr på vers

rediger
  • 1830 Skazka o pope i o rabotnike jego Balde (Сказка о попе и о работнике его Балде)
  • 1831 Skazka o Tsare Saltane (Сказка о Царе Салтане); norsk gjenfortelling 1966: Eventyret om tsar Saltan ISBN 82-02-15803-6
  • 1833 Skazka o mertvoj tsarevne i semi bogatyrjakh (Сказка о мертвой царевне и семи богатырях)
  • 1834 Zolotoj Petusjok (Золотой Петушок)
  • 1835 Skazka o rybake i rybke (Сказка о рыбаке и рыбке)

Bilder

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Chuvash encyclopedia[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d ESBE / Pusjkin, Aleksandr Sergejevitsj[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978)[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118641816, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10288[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10288, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.jstor.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пушкин Александр Сергеевич, besøkt 26. februar 2017[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://www.nytimes.com/1997/10/20/world/grigory-pushkin-poet-s-great-grandson-83.html.
  11. ^ a b c Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 10288, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com 
  12. ^ a b c d https://cs.isabart.org/person/13639; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 13639.
  13. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  14. ^ https://www.bksh.al/details/520; besøksdato: 2022.
  15. ^ a b c d Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ The Peerage person ID p10886.htm#i108855, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Q25862878[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ Q23825849, side(r) 23, сноска 2, «6 іюля 1833 г. родился у него сынъ Александръ Александровичъ, крестнымъ отцомъ котораго былъ именно П. В. Нащокинъ.»[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Brockhaus-Efron leksikon, avsnitt, vers eller paragraf Пушкин, Александр Сергеевич, ru.wikisource.org, side(r) 826-851, bind XXVa[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 5923939, Wikidata Q16744133 
  21. ^ a b c d Mørch, Audun J.: Solid verk om Aleksander Pusjkin. Dag og Tid, 18. desember 2020.
  22. ^ Puškin, Aleksandr (1973). Min bauta: og andre dikt. Oslo: Samlaget. ISBN 8252102662. 


Litteratur

rediger

Eksterne lenker

rediger


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Aleksandr_Pusjkin&oldid=24733076»