Henning Alsvik var direktør for Drammens Museum i mer enn 30 år, og samtidig en produktiv forfatter av bøker om kunsthistorie og lokalhistorie.
Han vokste opp på Grünerløkka i Kristiania. Faren var skomakermester og familien satt trangt i det, men begge barna ble kostet frem til universitetseksamen. Henning Alsvik tok magistergraden i kunsthistorie 1937.
De få kunsthistoriestudentene i mellomkrigstiden fikk helst sin innføring i museumsarbeid gjennom ulønnet volontørtjeneste ved Kunstindustrimuseet i Oslo. Dette gav Alsvik et solid grunnlag for fremtidig yrkesutøvelse, samtidig som studiereiser til Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark gav ham et bredt perspektiv på den vitenskapelige virksomheten.
1938 ble Henning Alsvik engasjert som assistent ved Drammens Museum, hvor han siden skulle tilbringe hele sitt yrkesaktive liv. 1939 fikk han fast ansettelse som amanuensis, fra 1946 ble han konservator og deretter museumsdirektør fra 1948 til han gikk av med pensjon 1981. Samtidig var han viseformann i Drammens Kunstforening i 55 år, like til sin død 1995. Han ble snart fortrolig med museet og distriktets kunst, kultur og historie, og i alt sitt arbeid viste han lojalitet mot Drammen og Buskerud, hentet de fleste av sine emner derfra og gav distriktet den plass som var naturlig.
Allerede i studietiden var han i gang med en livlig forfattervirksomhet, bl.a. i form av større og mindre årboksartikler, og dette fortsatte han med etter at han kom til Drammen. 1942 utgav han boken Strømsø kirke i 275 år og 1947 Drammens Handelsstands Forening 1847–1947. I den mellomliggende periode utgav han dessuten 15 større og mindre publikasjoner.
Det er to tydelige linjer i hans forfatterskap, den kunsthistoriske og den lokale, men det var ofte en sammenheng mellom dem. Viktig var utgivelsen av magisteravhandlingen, et grunnleggende arbeid om maleren Johannes Flintoe. Men snart ble han fanget inn av forhold og problemstillinger i Drammensområdet. Arbeidet med den lokale kunsten ble både kunstfag og lokal kulturhistorie, og feltet ble utvidet mot kunstindustri og lokalsamfunn. Han arbeidet gjerne med nyere og moderne kunst, men han utviklet en særlig innsikt i de eldre periodene, frem mot tidlig 1800-tall. I verket Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre skrev han første del, til og med J. C. Dahl. I det store arbeidet om Kongsberg kirke (1962) skrev han om malerkunst og skulptur, men også om kunstindustri og lokalsamfunn. Dette karakteriserer bredden i hans forfatterskap. Han ble en etterspurt forfatter av lokal kultur og historie. Han leverte omfattende bidrag til lokalhistoriske verker i Drammen, Svelvik og Hurum, og han skrev om så forskjellige emner som byborgernes hus i Drammen og Kongsberg og Kistefoss tresliperis historie, foruten talløse lokale artikler.
Ved sitt eget og medarbeidernes vitenskapelige virke omdannet han Drammens Museum fra en rik gjenstandssamling til et forskningsbasert museum. For øvrig var han særlig opptatt av bevaring og utvikling av samlingene og museumsdriften. Enkelte store saker peker seg ut: overtakelsen av de to lystgårdene Austad og Gulskogen, som begge ble restaurert og åpnet for publikum, og videreutviklingen av friluftsmuseet, en sak det var tungt å skape bred forståelse for.
Henning Alsvik var kjent som en kunnskapsrik og solid forsker med en klar faglig autoritet, og det han skrev, var gjennomarbeidet og lett forståelig. Også museumsarbeidet var preget av innsikt og sans for kvalitet. Han var vennlig og imøtekommende og delte gjerne sin viten med andre, i samtaler og ved tallrike foredrag. 1983 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.