Henning Marius Alsvik

Alsvik vokste opp på Grünerløkka i Kristiania (Oslo). Henning Alsvik tok magistergraden i kunsthistorie 1937. De få kunsthistoriestudentene i mellomkrigstiden fikk helst sin innføring i museumsarbeid gjennom ulønnet volontørtjeneste ved Kunstindustrimuseet i Oslo. Dette ga Alsvik et solid grunnlag for fremtidig yrkesutøvelse, samtidig som studiereiser til Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Danmark ga ham et bredt perspektiv på den vitenskapelige virksomheten.

I 1938 ble Alsvik engasjert som assistent ved Drammens Museum, hvor han siden skulle tilbringe hele sitt yrkesaktive liv. I 1939 fikk han fast ansettelse som amanuensis, fra 1946 ble han konservator og deretter museumsdirektør fra 1948 til han gikk av med pensjon 1981. Samtidig var han viseformann i Drammens Kunstforening i 55 år, like til sin død 1995.

Ved sitt eget og medarbeidernes vitenskapelige virke omdannet han Drammens Museum fra en rik gjenstandssamling til et forskningsbasert museum. For øvrig var han særlig opptatt av bevaring og utvikling av samlingene og museumsdriften. Enkelte store saker peker seg ut: overtakelsen av de to lystgårdene Austad og Gulskogen, som begge ble restaurert og åpnet for publikum, og videreutviklingen av friluftsmuseet.

Allerede i studietiden var Alsvik i gang med en livlig forfattervirksomhet, blant annet i form av større og mindre årboksartikler, og dette fortsatte han med etter at han kom til Drammen. 1942 utgav han boken Strømsø kirke i 275 år og 1947 Drammens Handelsstands Forening 1847–1947. I den mellomliggende periode utgav han dessuten 15 større og mindre publikasjoner.

Det er to tydelige linjer i hans forfatterskap, den kunsthistoriske og den lokale, men det var ofte en sammenheng mellom dem. Viktig var utgivelsen av magisteravhandlingen, et grunnleggende arbeid om maleren Johannes Flintoe. Men han videre opptatt av forhold og problemstillinger i Drammensområdet. Arbeidet med den lokale kunsten ble både kunstfag og lokal kulturhistorie, og feltet ble utvidet mot kunstindustri og lokalsamfunn.

Alsvik arbeidet gjerne med nyere og moderne kunst, men han utviklet en særlig innsikt i de eldre periodene, frem mot tidlig 1800-tall. I verket Norges Billedkunst i det nittende og tyvende århundre skrev han første del, til og med J. C. Dahl. I det store arbeidet om Kongsberg kirke (1962) skrev han om malerkunst og skulptur, men også om kunstindustri og lokalsamfunn. Dette karakteriserer bredden i hans forfatterskap.

Han ble en etterspurt forfatter av lokal kultur og historie. Alsvik leverte omfattende bidrag til lokalhistoriske verker i Drammen, Svelvik og Hurum, og han skrev om så forskjellige emner som byborgernes hus i Drammen og Kongsberg og Kistefoss tresliperis historie, foruten talløse lokale artikler.

Han utga blant annet:

• Johannes Flintoe (1940),
• Drammens Handelsstands Forening 1847–1947 (1947)
• Thomas Fearnleys tegninger (sammen med Sigurd Willoch, 1952)
• Drammens Kunstforening 1867–1967 (1967)
• Gullsmedkunsten i Drammen 1660–1820 (sammen med Karin Mellbye Gjesdahl, 1974).

• museum
• Drammens museum

• K. Tvedt: «Museumsdirektør Henning Alsvik», i Årbok Drammens Museum 1980, Drammen 1981, s. 65–69
• «Musemsdirektør Henning Alsviks forfatterskap», i Årbok Drammens Museum 1980, Drammen 1981, s. 69–78
• A. I. Hoem: «Drammens Museum 1908–1983», i Årbok Drammens Museum 1981–1983, Drammen 1984, s. 8–10
• A. B. Skaug: «Henning Alsvik in memoriam», i Drammens Museums årbok 1984–1996, Drammen 1997, s. 130–132
• «Henning Alsviks forfatterskap 1983–1996», i Drammens Museums årbok 1984–1996, Drammen 1997, s. 133–134