Hans Dons var den første nordmann som førte et fly i Norge. Den historiske flygingen med toseteren Start fra Borre i Vestfold til Øra ved Fredrikstad fant sted 1. juni 1912. Etter 1 1/2 år som flyger – og flere havarier – gikk Dons tilbake til sin karriere som ubåtoffiser.
Dons gjennomgikk Sjøkrigsskolens begge avdelinger 1901–05 og ble premierløytnant 1906. Etter et år som hospitant ved den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin 1907–08 tjenestegjorde han som offiser på flere ubåter og ble kaptein 1917. Han var marineattaché ved den norske legasjonen i Washington 1917–19 og hadde den samme stillingen ved legasjonene i London og Paris 1927–30 (dessuten flyattaché 1929–30). Dons var sjef for Marinens undervannsbåtavdeling og avdelingssjef i admiralstaben 1929–35. Men det han huskes for, er først og fremst hans halvannet år som flyger i perioden 1912–13.
Ingen nordmann hadde fløyet i Norge da en svensk militærflyger 19. april 1912 kunngjorde i avisene at han planla å gi en flyoppvisning over Marinens høyborg Horten. I Sjømilitære samfund satt tre sjøoffiserer samme dag og diskuterte denne forsmedelige meddelelsen. Noe måtte gjøres, mente de, for å komme svensken i forkjøpet. De var enige om at det ikke kunne være svært vanskelig å fly. Og siden de var handlingens menn, avgjorde de raskt hvem av dem som skulle lære seg kunsten; det ble Dons, som på det tidspunkt var nestkommanderende på undervannsbåten Kobben. De andre to påtok seg å skaffe penger til innkjøp og drift av en “flyvemaskin”.
Neste dag var Dons på vei til Berlin, og hans to kolleger satte i gang en innsamling. Med innsamlingen gikk det bra; allerede 30. april kunne Dons bestille et fly, og han valgte Rumpler-fabrikkens toseters rekognoseringsfly Taube. Kobbens annenmaskinist ble sendt sørover for å lynutdannes til flymekaniker. Men det gikk verre med flygeropplæringen; mange ville lære å fly, og Dons ble sittende fast i køen. 30. mai gav han opp å vente og bestemte seg for å fly hjemme med bakgrunn i fire–fem soloturer og uten sertifikat. Han ilte til Horten, hvor han ankom 31. mai. Dagen etter fant den historiske flygingen sted.
Flyet fikk navnet Start, og ferden, som skulle gå over Oslofjorden, begynte på et jorde i Borre. Ute på fjorden lå ubåten Kobben halvt neddykket – i tilfelle en nødlanding var planen at ubåten skulle legge seg under flyet, stige opp til overflaten med Start og Dons på ryggen og dermed redde begge!
Dons beskrev senere selve flyturen: “Motoren ble prøvekjørt litt, mannskaper holdt flyet (som ikke hadde bremser) fast inntil startsignal ble gitt –; det gjaldt å få motoren i full og perfekt gange før starten. Starten var høist spennende – og gikk godt. Kursen ble satt nordover mot Horten, over orlogshavnen, hvor der lå en del krigsskip under kommando. På disse var overraskelsen stor. Kurs sattes så over fjorden. Midtfjords kom 'Start' opp i en del lavere skyer – høiden ble anslått til 600 meter (høidemåleren var ennu ikke ankommet) – så der styrtes i blinde. Jeg gikk lavere og fikk snart se Jeløen og Moss. Resten av veien gikk over jernbanen til Fredrikstad og rett mot Øra hvor en meget pen landing utførtes. Turen var på 48 km. Flyvetid 35 min.”
Det hele var skjedd så plutselig at avisene ikke hadde fått mulighet til å melde om den forestående begivenheten. Først etter landingen ble kongen og regjeringen telegrafisk underrettet og svarte med lykkønskninger.
Starts videre bane ble ikke fullt så enkel, og Dons' karriere som flyger var bundet til maskinen. Den fikk motorhavari i september 1912, og i forbindelse med reparasjonen ble den, som seg hør og bør for et marinefly, utstyrt med flottører. Det gikk fem måneder før Start igjen kunne fly. Så fulgte en crashlanding etter at motoren umotivert hadde stanset, og Stortinget måtte bevilge 5000 kroner til reparasjonen. Flyet kom på vingene nok en gang, og 23. september 1913 drog Dons på rekognosering etter to panserskip, den første rekognosering av dette slag som ble utført i Norge. Men en uke senere sprang kjølevannsbeholderen lekk – svært ubeleilig – rett før en oppvisning over Kristiania. Oppvisningen ble gjennomført likevel, takket være marinegaster som ilte til fra sitt skip med vannpøser. Igjen ble skaden reparert. 21. oktober 1913 havarerte Dons igjen med Start; den ene flottøren falt av under take-off og flyet gikk rundt. Dons og hans passasjer, begge uskadde, reddet seg opp på bunnen av den andre flottøren og ble berget derfra av en robåt. Men flyet var bortimot totalvrak.
Dons hadde fått nok. Han forlot Marinens “flyvevesen” for å bli sjef på en undervannsbåt. Men før han fór, overlot han, med disse ordene, Start til en håpefull ung flyger som nylig hadde fått utdannelse i Tyskland: “Ja, her er vraket. Værsågod, overta!”
Dons skrev artikler om militære spørsmål i fag- og dagspressen, og 1935 utgav han “Start”. En norsk flyvehistorie fra 1912–13.
Hans Dons ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1912 og var ridder av den franske Æreslegionen og den spanske sjøfortjenesteordenen El Mérito naval. Han tok avskjed fra marinen 1935 og døde i Arendal 1940.