§ 1.Omfang.

Loven omfatter:

A. Militærpersoner, personer som er pålagt tjenesteplikt i politiet og medlemmer av Sivilforsvarets utrykningsgrupper som er påført skade eller sykdom under tjenestgjøring når riket er i krig, og etterlatte etter slike personer når de er død av skaden eller sykdommen.

Under 1. ledd inngår enhver som deltar i krigen som medlem av militær avdeling eller av Sivilforsvarets utrykningsgrupper, i henhold til utskriving overensstemmende med gjeldende lov eller som frivillig, samt tjenestepliktige etter lov om tjenesteplikt i politiet av 21. november 1952.

Kongen kan bestemme at norske statsborgere som deltar i krig i alliert lands tjeneste helt eller delvis skal ha rett til stønad etter denne lov for seg og sine etterlatte. Det samme gjelder norske statsborgere som i norsk militæroppsetning deltar enten i andre krigshandlinger eller i okkupasjonstjeneste.

B. Norske statsborgere som ikke kommer inn under A og som er påført skade eller sykdom ved krigsulykke i riket – herunder medregnes Svalbard og Jan Mayen – eller mens de er forhyret eller i tjeneste på norsk skip eller i fiendtlig politisk fangenskap, og etterlatte til slike personer som er død av skaden eller sykdommen.

Departementet kan i særlige tilfelle bestemme at norske statsborgere som er påført skade eller sykdom ved krigsulykke i utlandet eller på utenlandsk skip, og personer som er påført skade eller sykdom ved krigsulykke her i riket eller på norske skip og som ikke er norske statsborgere, helt eller delvis skal ha rett til stønad etter denne lov for seg og sine etterlatte.

§ 2.Skade eller sykdom ved krigsulykke.

Når det finnes rimelig kan det også for skade eller sykdom som er påført ved annen hending som skyldes krigen, ytes hel eller delvis stønad etter denne lov.

§ 3.Finansiering.

Staten bærer de utgifter som denne lov fører med seg. Dog kan Kongen bestemme at utgiftene ved stønad til sjømenn som nevnt i § 4, gruppe 1 litra e, helt eller delvis skal dekkes av rederne etter nærmere regler som departementet fastsetter.

§ 4.Inndeling i grupper.

De personer som kommer inn under denne lov deles inn i disse grupper:

Fiskere og andre sivilpersoner i yrke eller bedrift som Arbeids- og velferdsetaten anser særlig utsatt for krigsulykke, med mindre de da ulykken inntraff arbeidet i fiendens interesse.

Sivilpersoner som hører til gruppene 1 og 2 når skaden er uten sammenheng med de nevnte tjeneste- eller arbeidsforhold, og sivilpersoner som ikke hører til disse grupper.

§ 5.Administrative organer

Stønadsordningen administreres av Arbeids- og velferdsetaten.

Vedtak etter denne loven fattes av Arbeids- og velferdsdirektoratet, som kan delegere vedtaksmyndighet til underliggende organer.

§ 6.(Opphevet)

§ 7.Oversikt.

Den som er påført skade eller sykdom som nevnt i § 1 har rett til fri sykebehandling og til sykepenger etter reglene i dette kapitel.

§ 8.Sykebehandling.

Sykebehandling omfatter nødvendig legehjelp, medisin, kur og pleie – i tilfelle på sykehus eller annen kuranstalt – og nødvendige utgifter ved reise til og fra lege, sykehus eller annen kuranstalt. Nødvendig tannbehandling som følge av fangenskap ytes etter regler fastsatt av departementet.

Politiske fanger har krav på sykebehandling fra det tidspunkt de slipper ut av fangenskapet.

For kur og pleie på militær sykestue o.l. eller for behandling som militær lege eller militær tannlege plikter å gi uten særskilt betaling, ytes ingen stønad.

§ 9.Sykepenger.

Sykepenger betales dog ikke for de seks første dager regnet fra og med den dag ervervsuførheten inntrer. Til militærpersoner ytes sykepenger tidligst fra og med dagen etter dimitteringen.

Til den som ikke har hustru eller barn å forsørge, ytes under oppholdet halvparten av sykepenger etter punkt 1.

§ 10.Oversikt.

Den som etter endt sykebehandling viser seg å være påført mén som fører med seg tap av mer enn 15 pst. av ervervsevnen har rett til stønad etter reglene i dette kapitel. Under sykdom som nevnt i § 1 kommer reglene i 3. kapitel til anvendelse.

Ved avgjørelse av i hvilken grad ervervsevnen er tapt, skal tas omsyn til skadedes muligheter for ervervsmessig inntekt før og etter skaden. Det kan også tas særskilt omsyn til skadens medisinske art og størrelse.

§ 11.Pensjon til ervervsufør.

For ungdom som på grunn av ufullendt utdannelse eller manglende praksis har liten eller ingen arbeidsinntekt på skadetiden kan det fastsettes stigende pensjon eller på annen måte tas omsyn til arbeidsinntekt som det må antas at han ville ha oppnådd i framtiden.

For personer i gruppe 2 og 3 utgjør fullpensjonen bestemte beløp som fastsettes av Stortinget.

Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende ved fastsettelsen av pensjonen, kan den prøves på nytt og endres. Forhøyelse av pensjonen kan bare kreves for tiden etter at krav om det er framsatt.

§ 12.Forsørgingstillegg og tillegg for hjelp i huset.

Som barn anses eget barn som er født i ekteskap eller som er født utenfor ekteskap når barnet er avlet før skaden eller sykdommen inntraff og farskapet er fastslått etter lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre, samt adoptivbarn og pleiebarn som uten vederlag er overtatt til oppfostring før det nevnte tidspunkt. For adoptivbarn og pleiebarn ytes ikke barnetillegg til de virkelige foreldre.

Er ervervsevnen bare delvis tapt, nedsettes forsørgingstillegget i forhold til tapet av ervervsevne.

Tillegg etter punkt 3 fastsettes skjønnsmessig under omsyn til alle foreliggende omstendigheter, men det må ikke overstige det forsørgingstillegg som betales for den første forsørgede.

§ 13.Utløsning av pensjonen.

Er tapet av ervervsevne mindre enn 25 pst., skal pensjonen løses ut en gang for alle med et beløp som svarer til pensjonen for 3 år.

Er tapet av ervervsevne større kan utløsning av pensjonen, når den pensjonsberettigede ønsker det, skje helt eller delvis med en tilsvarende del av kontantverdien hvis det må antas at slik utløsning vil bidra til å skape varig inntektsgivende erverv. Under samme betingelse kan, hvis den forsørgede samtykker i det, forsørgingstillegg utløses, men bare for et tidsrom av 3 år om gangen. Selv om vilkåret etter 2. ledd ikke er til stede har sjømenn som kommer inn under § 4 gruppe 1 d rett til å få utløst kontantverdien av pensjonen med inntil kr. 10.000 ved fullstendig tap av ervervsevnen og forholdsmessig mindre dersom ervervsevnen bare er delvis tapt, men med minst 25 pst.

Departementet fastsetter grunnlaget for beregningen av kontantverdien.

Bestemmelsen i § 11 punkt 4, 2. ledd får anvendelse selv om pensjonen er utløst overensstemmende med bestemmelsene i nærværende paragraf.

§ 14.Hjelpeløshetstillegg.

Trenger den som har pensjon etter reglene i dette kapitel særlig tilsyn og pleie på grunn av hjelpeløshet, kan han ytes hjelpeløshetstillegg på inntil 50 pst. av fullpensjon for gruppe 2.

§ 15.Proteser.

Til anskaffelse av kunstige lemmer eller andre hjelpemidler ytes passende stønad. Vedlikehold og fornyelse av slike hjelpemidler ytes etter Arbeids- og velferdsetatens skjønn.

§ 16.Hjelp til utdannelse m.v.

Arbeids- og velferdsdirektoratet kan med samtykke av departementet yte stønad til utdannelse, yrkesopplæring eller hjelp til erverv, hvis det må antas at dette vil være til varig nytte for den som helt eller delvis har tapt ervervsevnen og han selv ikke har midler til å dekke utgiftene.

Stønaden må ikke overstige høyeste fullpensjon, jfr. § 11, punkt 1.

§ 17.Oversikt.

Har skaden eller sykdommen ført med seg døden, ytes gravferdshjelp og stønad til avdødes etterlatte etter reglene i dette kapitel.

§ 18.Gravferdshjelp.

Gravferdshjelp ytes med beløp som fastsettes av Stortinget, dog slik at gravferdshjelp som annen offentlig trygdeordning plikter å yte kommer til fradrag.

Gravferdshjelp kan også ytes til flytting av grav.

§ 19.Pensjon til enke eller enkemann.

§ 20.Nytt ekteskap.

§ 21.Utløsning av pensjonen.

Pensjon til enke eller enkemann kan utløses helt eller delvis med en tilsvarende del av kontantverdien hvis det må antas at slik utløsning vil bidra til å skape varig inntektsgivende erverv.

Selv om vilkåret etter første ledd ikke er til stede, har enke etter sjømann som kommer inn under § 4 gruppe 1 e rett til å få utløst inntil kr. 10.000 av kontantverdien av pensjonen.

Departementet fastsetter grunnlaget for beregningen av kontantverdien.

§ 22.Pensjon til barn.

Barnepensjon ytes med beløp som fastsettes av Stortinget. Dersom enkepensjon ikke ytes, skal dog pensjonen for første barn svare til det beløp som enkepensjonen ville ha utgjort. Det gjelder likevel ikke dersom pensjonen til enken er falt bort etter § 20 eller utløst etter § 21.

§ 23.Forlengelse av pensjonen

Det kan bestemmes at barnepensjon skal løpe ut over barnets 18. år, hvis det finnes rimelig av omsyn til barnets utdannelse.

§ 24.Pensjon til fjernere slektninger.

Pensjonene fastsettes under omsyn til alle foreliggende omstendigheter, dog således at de i alt ikke må overstige pensjonen for enke i den gruppe avdøde tilhørte.

§ 25.Erstatning fra fremmed stat.

Erstatning fra fremmed stat i anledning av skaden eller sykdommen kommer til fradrag i stønad etter denne lov. Departementet gir nærmere regler.

§ 26.Stønad til begge ektefeller.

Forsørgingstillegg for ektefelle ytes ikke hvis ektefellen har rett til høyere sykepenger eller pensjon. Er sykepengene eller pensjonen lavere, ytes bare forsørgingstillegg.

§ 27.Rett til flere arter stønad.

Har noen etter denne lov rett både til sykepenger eller uførepensjon og til enkepensjon, settes det laveste av beløpene ned med 50 pst.

§ 28.

Har noen rett til sykepenger eller uførepensjon etter denne lov og samtidig rett til uførepensjon eller sykepenger etter en av lovene om krigspensjonering, etter lov om yrkesskadetrygd eller uføretrygd beregnet etter særreglene for yrkesskade i kapittel 13 i lov om folketrygd, skal stønaden etter denne lov ikke være større enn at den samlede stønad svarer til hva han ved full ervervsuførhet ville hatt krav på etter den lov som gir ham den høyeste stønad.

Ved nedsettelse av pensjon etter første ledd skal forsørgingstillegg settes ned tilsvarende.

§ 29.Landssvik m.v.

Departementet kan likevel tilstå stønad helt eller delvis i de tilfelle som er nevnt i første ledd hvis særlige grunner foreligger.

Bestemmelsene i første ledd gjelder også den skyldiges etterlatte hvis ikke departementet bestemmer noe annet.

§ 30.Bopel i utlandet

Den som har bopel i utlandet har ikke rett til stønad. Er han norsk statsborger, og bosetter han seg senere her i riket, har han rett til stønad fra og med den dag han gjør kravet gjeldende for Arbeids- og velferdsetaten.

Når det finnes rimelig, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet med samtykke av departementet gjøre unntak fra regelen i første ledd første punktum.

§ 31.Soning av frihetsstraff o.l.

Stønad kan helt eller delvis inndras for den som soner frihetsstraff eller lignende i mer enn 30 dager.

Gjelder det noen som har ektefelle og barn å forsørge, skal halvparten av stønaden og fulle forsørgingstillegg utbetales ektefellen eller den som har omsorgen for barna.

§ 32.Uriktige opplysninger

Krav om stønad etter denne lov kan avslås eller stønaden kan helt eller delvis inndras eller holdes tilbake, hvis den som har krav på den forsettlig eller grovt uaktsomt gir uriktige opplysninger, fortier vesentlige omstendigheter eller unnlater å etterkomme pålegg om noe som har betydning for saken.

§ 33.Melding

§ 34.Arbeids- og velferdsetatens vedtak

Så snart Arbeids- og velferdsetaten har fått de nødvendige opplysninger skal den fatte vedtak om utbetaling av stønad og på betryggende måte gi underretning om resultatet. Avgjørelsen skal kort grunngis.

§ 35.Betaling av stønad

Faller pensjonen bort i løpet av måneden eller kvartalet, plikter ikke den som har fått for meget utbetalt, å tilbakebetale dette.

Overgangsstønad etter § 19, punkt 2, betales i slike terminer og på den måten som Arbeids- og velferdsetaten bestemmer.

Sykepenger betales etterskuddsvis ukentlig eller hver fjortende dag. Gravferdshjelp betales så snart råd er etter dødsfallet.

§ 36.(Opphevet)

§ 37.Bistand fra myndigheter

Taushetsplikt kan ikke påberopes med mindre det gjelder omsyn til rikets sikkerhet.

§ 38.(Opphevet)

§ 39.Gjensidighetsavtaler.

Under forutsetning av gjensidighet kan det ved traktatmessig avtale åpnes adgang til å yte stønad etter denne lovs regler til andre lands statsborgere som er skadet ved krigsulykke i riket.

Bestemmelsen i § 30, første ledd, gjelder ikke for personer som bosetter seg i land som Kongen gjør avtale om gjensidighet med.

§ 39 a.

Folketrygdloven kapitlene 5, 8, 12 og 13 får ikke anvendelse på sykdom eller skade som kommer inn under denne lov.

§ 40.Endring.

De rettigheter denne lov hjemler, kan forandres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.

§ 41.Ikrafttreden.