Verktøylinje
Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, betegnelsen universitetssykehus m.m.
-
Kapittel 1. Virkeområde (§1-1)
- § 1-1. Virkeområde
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Forskrift om krav til spesialisthelsetjenester, godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten og bruk av betegnelsen universitetssykehus
Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. desember 2010 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1a femte ledd, § 2-3 nr. 1 og § 4-1 andre og fjerde ledd.
Endret ved forskrifter 17 jan 2013 nr. 61, 5 juni 2015 nr. 614, 3 des 2018 nr. 1844.
Kapittel 1. Virkeområde
§ 1-1.Virkeområde
Forskriften gjelder krav til tjenester som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus og godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.
Kapittel 2. (Opphevet)
§ 2-1.(Opphevet)
§ 2-2.(Opphevet)
§ 2-3.(Opphevet)
§ 2-4.(Opphevet)
§ 2-5.(Opphevet)
Kapittel 3. Godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus
§ 3-1.Krav om godkjenning
Det regionale helseforetaket må søke Helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning for å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus for helseforetak og/eller sykehus.
Ved organisatoriske endringer av vesentlig betydning for bruk av betegnelsen universitetssykehus må det søkes om ny godkjenning.
🔗Del paragraf§ 3-2.Vilkår for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus
Følgende vilkår må være oppfylt for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus:
Helseforetaket og/eller sykehuset må samarbeide med ett eller flere universitet(er) som uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at
§ 3-3.Vurdering og anbefaling fra samarbeidsorganet og Kunnskapsdepartementet
Samarbeidsorganet, som er etablert mellom det regionale helseforetaket og universitetet (universitetene), skal gi sin vurdering av søknader om godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus. Vilkårene slik disse er definert i § 3-2 skal legges til grunn ved vurderingen.
Saken sendes Kunnskapsdepartementet som skal avgi uttalelse før Helse- og omsorgsdepartementet treffer vedtak i saken.
🔗Del paragrafKapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten
§ 4-1.Godkjenning og avvikling av nasjonale tjenester
De regionale helseforetakene skal søke departementet om godkjenning av nasjonale tjenester.
Departementet kan beslutte avvikling av godkjente nasjonale tjenester dersom ett eller flere vilkår som lå til grunn for godkjenningen ikke lenger er tilfredsstilt eller det ikke lenger er behov for å opprettholde den nasjonale tjenesten.
🔗Del paragraf§ 4-2.Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester
En nasjonal behandlingstjeneste skal kun etableres ved ett helseforetak i landet.
En flerregional behandlingstjeneste skal kun etableres ved to helseforetak.
🔗Del paragraf§ 4-3.Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester
For å få godkjenning som en nasjonal eller flerregionale behandlingstjeneste må sentralisering av behandlingen vurderes å gi:
Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur.
🔗Del paragraf§ 4-4.Oppgaver for nasjonale og flerregionale behandlingstjenester
Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal ivareta følgende oppgaver:
§ 4-5.Vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste
For å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste må sentralisering av oppbygging av kompetanse innenfor et fagområde vurderes å gi:
Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur.
🔗Del paragraf§ 4-6.Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester
Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområde:
Kapittel 5. Krav til tjenester og ikraftsetting
§ 5-1.Krav til sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet
Med medisinsk laboratorievirksomhet menes medisinsk virksomhet som analyserer og diagnostiserer prøver og som gir undersøkelser og behandling som krever spesialistkompetanse innen det relevante medisinske laboratoriefag. Med medisinsk røntgenvirksomhet menes medisinsk virksomhet som gir pasienter undersøkelse, diagnostikk og behandling som krever spesialistkompetanse i medisinsk radiologi.
Sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet skal gi råd og veiledning til rekvirenten om nytte av ulike undersøkelser og delta i befolkningsundersøkelser som er satt i gang av sentrale helsemyndigheter.
Statlig finansierte sykehus som driver medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet skal også delta i forebyggende arbeid og avgi uttalelse i spørsmål som gjelder hygiene eller infeksjonsmedisin på anmodning fra lokale eller sentrale helsemyndigheter.
§ 5-2.Pålegg
Departementet kan ved enkeltvedtak pålegge sykehus som før 1. juli 2013 var omfattet av legefordelingsordningen, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-2, å ha eller avvikle en eller flere tjenester som nevnt i denne forskriftens § 4-2.
§ 5-3.Ikraftsetting
Forskriften trer i kraft 1. januar 2011.
Samtidig oppheves forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus.