Norsk Lovtidend logo

Forskrift om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten

DatoFOR-2010-12-17-1706
DepartementHelse- og omsorgsdepartementet
PublisertI 2010 hefte 14 s 2540
Ikrafttredelse01.01.2011
EndrerFOR-2001-12-18-1539
Gjelder forNorge
HjemmelLOV-1999-07-02-61-§2-1a, LOV-1999-07-02-61-§2-3, LOV-1999-07-02-61-§4-1
Kunngjort23.12.2010   kl. 14.30
Journalnr2010-1177
KorttittelForskrift om godkjenning av sykehus m.m.

Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 17. desember 2010 med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-1a femte ledd, § 2-3 nr. 1 og § 4-1 andre og fjerde ledd.

Kapittel 1. Virkeområde

§ 1-1.Virkeområde

Forskriften gjelder godkjenning av sykehus, godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus og godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten.

Kapittel 2. Godkjenning av sykehus

§ 2-1.Krav om godkjenning

Etablering av sykehus må godkjennes av departementet før det kan ytes helsetjenester, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-1.

Sykehus som er omfattet av legefordelingsordningen, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 skal søke om ny godkjenning ved bygging, utbygging eller ombygging av sykehus der byggearbeidene er anslått til samlet 500 millioner kroner eller mer. Videre skal det søkes om godkjenning ved endring i sykehusvirksomhet som vil få vesentlige konsekvenser for andre regionale helseforetaks tjenestetilbud.

Private sykehus som omfattes av annet ledd, men som ikke mottar driftstilskudd fra et regionalt helseforetak eller fra staten, skal søke om ny godkjenning også ved endringer i virksomheten som innebærer utvidelse av tjenestetilbudet til å omfatte nye medisinske fagområder.

Private sykehus som ikke omfattes av spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 om legefordeling skal søke om ny godkjenning ved endringer i virksomheten som innebærer utvidelse av tjenestetilbudet til å omfatte nye medisinske fagområder eller utvidelse av antall senger med mer enn 40 % eller med mer enn 10 senger i forhold til allerede godkjent sengeantall. Opprettelse av mer enn tre nye stillinger i løpet av to år samlet for radiografer eller legespesialister innen medisinske laboratoriefag eller radiologi skal forelegges departementet for vurdering av om opprettelsen innebærer en vesentlig endring som krever ny godkjenning.

Endringer i godkjent sykehus etter bestemmelsene i andre, tredje og fjerde ledd kan ikke gjennomføres før godkjenning foreligger.

Sykehus som er blitt godkjent før denne forskriftens ikrafttreden skal fremdeles anses som godkjent.

§ 2-2.Krav til søknaden

Ved søknad om godkjenning etter § 2-1 annet ledd, skal hovedfunksjonsprogrammet vedlegges søknaden.

§ 2-3.Adgang til å trekke godkjenningen tilbake

Godkjenning kan trekkes tilbake dersom virksomheten ikke drives forsvarlig. Ved brudd på vilkår knyttet til godkjenningen, kan godkjenningen trekkes tilbake dersom dette er i samsvar med de alminnelige forvaltningsrettslige regler om omgjøring.

§ 2-4.Krav til sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet

Med medisinsk laboratorievirksomhet menes medisinsk virksomhet som analyserer og diagnostiserer prøver og som gir undersøkelser og behandling som krever spesialistkompetanse innen det relevante medisinske laboratoriefag. Med medisinsk røntgenvirksomhet menes medisinsk virksomhet som gir pasienter undersøkelse, diagnostikk og behandling som krever spesialistkompetanse i medisinsk radiologi.

Sykehus som driver medisinsk laboratorie- eller røntgenvirksomhet skal gi råd og veiledning til rekvirenten om nytte av ulike undersøkelser og delta i befolkningsundersøkelser som er satt i gang av sentrale helsemyndigheter.

Statlig finansierte sykehus som driver medisinsk laboratorie- og røntgenvirksomhet skal også delta i forebyggende arbeid og avgi uttalelse i spørsmål som gjelder hygiene eller infeksjonsmedisin på anmodning fra lokale eller sentrale helsemyndigheter.

§ 2-5.Pålegg

Departementet kan ved enkeltvedtak pålegge sykehus som er omfattet av legefordelingsordningen, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 4-2 å ha eller avvikle en eller flere tjenester som nevnt i denne forskriftens § 4-2.

Kapittel 3. Godkjenning av bruk av betegnelsen universitetssykehus

§ 3-1.Krav om godkjenning

Det regionale helseforetaket må søke Helse- og omsorgsdepartementet om godkjenning for å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus for helseforetak og/eller sykehus.

Ved organisatoriske endringer av vesentlig betydning for bruk av betegnelsen universitetssykehus må det søkes om ny godkjenning.

§ 3-2.Vilkår for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus

Følgende vilkår må være oppfylt for å få godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus:

Helseforetaket og/eller sykehuset må samarbeide med ett eller flere universitet(er) som uteksaminerer medisinere og annet helsepersonell ved at

1.det bidrar vesentlig i forskningsbasert utdanning i medisin og annen helsefaglig utdanning
2.kandidatene har det vesentlige av sin praktiske og teoretiske undervisning ved sykehuset
3.det bidrar vesentlig i doktorgradsutdanningen i de fleste kliniske fag innen medisin og andre helsefaglige disipliner
4.det kan dokumenteres at det utføres biomedisinsk og helsefaglig grunnforskning, translasjonsforskning og klinisk forskning innenfor de fleste kliniske fagområder og
5.det kan dokumenteres forskningsaktivitet av høy internasjonal kvalitet og bredde.

§ 3-3.Vurdering og anbefaling fra samarbeidsorganet og Kunnskapsdepartementet

Samarbeidsorganet, som er etablert mellom det regionale helseforetaket og universitetet (universitetene), skal gi sin vurdering av søknader om godkjenning til å kunne benytte betegnelsen universitetssykehus. Vilkårene slik disse er definert i § 3-2 skal legges til grunn ved vurderingen.

Saken sendes Kunnskapsdepartementet som skal avgi uttalelse før Helse- og omsorgsdepartementet treffer vedtak i saken.

Kapittel 4. Godkjenning av nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten

§ 4-1.Godkjenning og avvikling av nasjonale tjenester

De regionale helseforetakene skal søke departementet om godkjenning av nasjonale tjenester.

Departementet kan beslutte avvikling av godkjente nasjonale tjenester dersom ett eller flere vilkår som lå til grunn for godkjenningen ikke lenger er tilfredsstilt eller det ikke lenger er behov for å opprettholde den nasjonale tjenesten.

§ 4-2.Nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester

En nasjonal behandlingstjeneste skal kun etableres ved ett helseforetak i landet.

En flerregional behandlingstjeneste skal kun etableres ved to helseforetak.

§ 4-3.Vilkår for godkjenning av nasjonale- og flerregionale behandlingstjenester

For å få godkjenning som en nasjonal eller flerregionale behandlingstjeneste må sentralisering av behandlingen vurderes å gi:

-Helsemessige tilleggsgevinster i form av bedre prognose og livskvalitet.
-Økt kvalitet og kompetanse.
-Bedre nasjonal kostnadseffektivitet.

Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur.

§ 4-4.Oppgaver for nasjonale og flerregionale behandlingstjenester

Nasjonale og flerregionale behandlingstjenester skal ivareta følgende oppgaver:

-Yte helsehjelp til alle pasienter som har behov for den aktuelle høyspesialiserte behandlingen.
-Overvåke og formidle behandlingsresultater.
-Delta i forskning og etablering av forskernettverk.
-Bidra i relevant undervisning.
-Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere.
-Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale og flerregionale behandlingstjenester.
-Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis.
-Etablere faglige referansegrupper.
-Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.

§ 4-5.Vilkår for å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste

For å få godkjenning som nasjonal kompetansetjeneste må sentralisering av oppbygging av kompetanse innenfor et fagområde vurderes å gi:

-Økt kvalitet i en helhetlig behandlingsforløp innenfor rimelig tid.
-Økt nasjonal kompetanse.
-Bedre nasjonal kostnadseffektivitet.

Ved vurderingen skal det legges vekt på kompetanse og infrastruktur.

§ 4-6.Oppgaver for nasjonale kompetansetjenester

Nasjonale kompetansetjenester skal ivareta følgende oppgaver innenfor sitt ansvarsområde:

-Bygge opp og formidle kompetanse.
-Overvåke og formidle behandlingsresultater.
-Delta i forskning og etablering av forskernettverk.
-Bidra i relevant undervisning.
-Sørge for veiledning, kunnskaps- og kompetansespredning til helsetjenesten, andre tjenesteytere og brukere.
-Iverksette tiltak for å sikre likeverdig tilgang til nasjonale kompetansetjenester.
-Bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis.
-Etablere faglige referansegrupper.
-Rapportere årlig til departementet eller til det organ som departementet bestemmer.

Kapittel 5. Ikraftsetting

§ 5-1.Ikraftsetting

Forskriften trer i kraft 1. januar 2011.

Samtidig oppheves forskrift 18. desember 2001 nr. 1539 om godkjenning av sykehus og om landsfunksjoner og nasjonale medisinske kompetansesenterfunksjoner ved sykehus.