Verktøylinje
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Vannforskriften
-
Kapittel 1. Innledende bestemmelser (§§ 1 - 3)
- § 1. Formål
- § 2. Vedlegg
- § 3. Definisjoner
Ditt søk ga dessverre ingen treff.
Del dokument
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
Del dokument
Forskrift om rammer for vannforvaltningen
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 15. desember 2006 med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9, plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 § 6, § 19-1 og § 19-2 og lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann (vannressursloven) § 9 og § 65. Fremmet av Miljøverndepartementet.
Tilføyd hjemmel: Lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 3-6 andre ledd, § 8-1 andre ledd og § 9-7 andre ledd. Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 26a.
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX nr. 13ca (direktiv 2000/60/EF endret ved vedtak 2455/2001/EF, direktiv 2013/39/EU, direktiv 2014/101/EU), nr. 13caa (direktiv 2006/118/EF), nr. 13cab (vedtak 2008/915/EF, beslutning 2013/480/EU, beslutning (EU) 2018/229 og beslutning (EU) 2024/721), nr. 13cad (direktiv 2008/105/EF) og nr. 13cae (direktiv 2009/90/EF).
Endret ved forskrifter 23 des 2009 nr. 1814, 31 aug 2010 nr. 1220, 24 mai 2011 nr. 546, 27 mars 2012 nr. 321, 24 okt 2012 nr. 1013, 15 mars 2013 nr. 284, 19 des 2013 nr. 1757, 25 juni 2015 nr. 805, 28 juni 2018 nr. 1082, 20 des 2018 nr. 2231, 12 des 2019 nr. 1760 (i kraft 1 jan 2020), 8 okt 2021 nr. 2958 (i kraft 1 nov 2021), 18 des 2023 nr. 2278 (i kraft 1 jan 2024), 25 jan 2024 nr. 131 (i kraft 1 feb 2024), 14 feb 2024 nr. 277, 8 juli 2024 nr. 1623.
Rettelser: 21.01.2010 (§ 18), 01.02.2010 (§ 28 annet ledd tilbakeført), 15.04.2015 (EØS-henvisningsfeltet), 18.09.2015 (§ 4, § 5 og § 8), 14.01.2019 (Vedlegg I), 20.10.2021 (§ 25 og § 29, skrivefeil), 01.11.2021 (tegnsetting i lister tilpasset universell utforming).
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1.Formål
Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene.
Forskriften skal sikre at godkjente vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer revurderes og oppdateres hvert sjette år.
§ 2.Vedlegg
Vedleggene til forskriften gjelder som en del av forskriften.
🔗Del paragraf§ 3.Definisjoner
I denne forskrift menes med
Kapittel 2. Miljømål
§ 4.Miljømål for overflatevann
Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.
Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.
§ 5.Miljømål for kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster
Tilstanden i kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster skal beskyttes mot forringelse og forbedres med sikte på at vannforekomstene skal ha minst godt økologisk potensial og god kjemisk tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V og miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018.
Miljøkvalitetsstandardene i vedlegg VIII gjelder ikke dersom det kan dokumenteres at overskridelser av miljøkvalitetsstandardene skyldes langtransporterte forurensninger.
En forekomst av overflatevann kan utpekes som kunstig eller sterkt modifisert dersom de endringer i vannforekomstens hydromorfologiske egenskaper som er nødvendige for å oppnå god økologisk tilstand, ville ha vesentlige negative innvirkninger på
En slik utpeking, og begrunnelsen for den, skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og revurderes hvert sjette år.
§ 6.Miljømål for grunnvann
Tilstanden i grunnvann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes og balansen mellom uttak og nydannelse sikres med sikte på at vannforekomstene minst skal ha god kjemisk og kvantitativ tilstand, i samsvar med klassifiseringen i vedlegg V, jf. terskel- og vendepunktverdiene gitt i vedlegg IX.
§ 7.Miljømål for beskyttede områder
Beskyttede områder som inngår i registeret i henhold til § 16 skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 6 og eventuelle miljømål som følger av grunnlaget for beskyttelse.
§ 8.Frister for å nå miljømålene
Miljømålene i § 4–§ 7 skal i utgangspunktet nås innen utgangen av den til enhver tid gjeldende planperiode.
Hvis vesentlige kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelse av miljømålene innen fristen i første ledd, kan det besluttes at fristen for å nå miljømålene utsettes til neste planperiode.
God kjemisk tilstand for stoff nr. 2, 5, 15, 20, 22, 23 og 28 i vedlegg VIII del A skal oppnås innen 22. desember 2021. Stoff nr. 34 til og med stoff nr. 45 i vedlegg VIII del A inngår i vurdering av kjemisk tilstand fra og med 22. desember 2018, og god kjemisk tilstand for disse stoffene skal oppnås innen 22. desember 2027.
§ 9.Utsatte frister for å nå miljømålene
Fristene i § 8 første og annet ledd kan forlenges med inntil 6 år for å sikre en gradvis måloppnåelse, forutsatt at det ikke forekommer ytterligere forringelse av tilstanden i den berørte vannforekomsten og minst ett av følgende forhold gjør seg gjeldende:
Ytterligere fristforlengelse ut over det som følger av første ledd, kan bare gis dersom det foreligger slike naturforhold at miljømålene i § 4–§ 7 ikke kan oppfylles innenfor denne perioden.
Fastsettelsen av utsatte frister og begrunnelsen for det, samt et sammendrag av tiltak som er nødvendig for å gradvis bringe miljøtilstanden i overensstemmelse med miljømålet innen den forlengede fristen, årsaken til at tiltakene er vesentlig forsinket, og en forventet tidsplan for gjennomføring av tiltak, skal fremgå av vannforvaltningsplanen. Ved oppdateringen av vannforvaltningsplanen skal en revurdering av gjennomføringen av tiltakene og en oppsummering av eventuelle nye tiltak inkluderes i planen.
§ 10.Mindre strenge miljømål
Når en vannforekomst er så påvirket av menneskelig virksomhet at det er umulig eller uforholdsmessig kostnadskrevende å nå målene i § 4–§ 7, kan det fastsettes mindre strenge miljømål dersom følgende vilkår er oppfylt:
Fastsettelsen av mindre strenge miljømål og begrunnelsen for den skal fremgå av vannforvaltningsplanen, og skal revurderes hvert sjette år.
§ 11.Midlertidig forringelse som følge av uforutsette omstendigheter
Midlertidig forringelse av tilstanden i en vannforekomst er ikke i strid med miljømålene i § 4–§ 7, dersom forringelsen skyldes ekstraordinære eller uforutsette naturlige omstendigheter, slik som ekstrem flom og langvarig tørke, eller ulykke som ikke med rimelighet kunne forutses, forutsatt at følgende vilkår er oppfylt:
Ved oppdatering av vannforvaltningsplanen skal det tas inn en beskrivelse av virkningene av de uforutsette omstendighetene på vannforekomsten og de tiltak som er gjennomført eller planlagt gjennomført.
§ 12.Ny aktivitet eller nye inngrep
Ny aktivitet eller nye inngrep i en vannforekomst kan gjennomføres selv om dette medfører at miljømålene i § 4–§ 7 ikke nås eller at tilstanden forringes, dersom dette skyldes:
I tillegg må følgende vilkår være oppfylt:
Der ny aktivitet eller nye inngrep er gjennomført i planperioden, skal begrunnelsen for dette gjengis i oppdatert vannforvaltningsplan. Dersom det er gitt tillatelse til nye aktiviteter eller nye inngrep, skal dette også fremgå av vannforvaltningsplanen.
§ 13.Forholdet til andre miljøbestemmelser
Hvis det i eller i medhold av annet regelverk er fastsatt strengere krav, utslippsgrenser, utfasingsmål, mål for beskyttelse eller lignende, enn det som følger av denne forskriften, skal den strengeste bestemmelsen legges til grunn.
§ 14.Vann-Nett
Miljømålene i gjeldende plan, i tillegg til andre relevante data om vannforekomstene, skal fremgå av Vann-Nett. Vann-Nett skal understøtte deltakelse og informasjon til offentligheten. Miljødirektoratet har ansvaret for Vann-Nett.
Kapittel 3. Kunnskapsgrunnlaget
§ 15.Karakterisering, vurdering av miljøpåvirkning og økonomisk analyse
Følgende analyse og vurdering skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, og foreligge senest to år før påfølgende planperiode:
Statsforvalteren som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å oppdatere kunnskapsgrunnlaget i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.
§ 16.Register over beskyttede områder
Miljødirektoratet skal sørge for løpende oppdatering av registeret over beskyttede områder i Vann-Nett, i samsvar med vedlegg IV. Registeret skal inneholde alle overflatevannforekomster og grunnvannsforekomster som har status som beskyttet etter sektorlovverk.
Ansvarlig sektormyndighet skal angi områdene som skal inn i registeret.
§ 17.Vann som brukes til uttak av drikkevann
Alle vannforekomster som brukes til uttak av drikkevann og hvor uttaket er mer enn 10 m3 vann per dag i gjennomsnitt eller forsyner flere enn 50 personer, skal identifiseres og registreres i samsvar med vedlegg IV. Dette gjelder også vannforekomster som er planlagt for slik bruk i fremtiden.
Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder og som gir mer enn 100 m3 per dag i gjennomsnitt, skal overvåkes i samsvar med vedlegg V.
Vannforekomster identifisert som drikkevannskilder etter denne bestemmelsen skal oppfylle miljømålene i § 4–§ 7 og kravene til råvann for drikkevann i annet regelverk, slik at omfanget av rensing ved produksjon av drikkevann reduseres.
§ 18.Overvåkningsprogram
Det skal være etablert tilstrekkelige regionale programmer for å sikre en helhetlig overvåkning av tilstanden i vannregionene. Disse skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år, i samsvar med kravene i vedlegg V. Overvåkningsprogrammene skal:
Statsforvalteren som miljøfaglig ansvarlig og rådgiver har ansvaret for å koordinere overvåkning og for registrering av overvåkingsdata i Vann-Nett, i samråd med berørte sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner.
Kapittel 4. Organisering av arbeidet
§ 19.
(Opphevet)
§ 20.Vannregioner og vannregionmyndigheter
Landet er delt inn i vannregioner med avrenning til norsk kyst eller med avrenning til Sverige eller Finland, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.
Landets vannregioner administreres av de fylkeskommuner som er utpekt som vannregionmyndigheter med ansvar for de vannregioner eller deler av internasjonale vannregioner som ligger i Norge, jf. nærmere angivelse i vedlegg I.
§ 21.Vannregionmyndighetens ansvar
Vannregionmyndigheten skal koordinere arbeidet med å revurdere og om nødvendig oppdatere gjeldende vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram i samsvar med nasjonale føringer. Vannregionmyndigheten skal gjennomføre oppgavene som følger av denne forskriften i henhold til tidsfristene som er angitt. Dette innebærer blant annet å legge til rette for arbeidet som skal utføres, følge opp myndigheter som har oppgaver i henhold til forskriften, gjennomføre egne oppgaver og samordne de ulike bidragene. Dette skal skje i nært samarbeid med vannregionutvalget.
§ 22.Vannregionutvalg og statlige myndigheter
Vannregionmyndigheten skal innenfor den enkelte vannregion opprette et vannregionutvalg under ledelse av vannregionmyndigheten. Vannregionutvalget skal være sammensatt av representanter for vannregionmyndigheten og øvrige fylkeskommuner, statsforvaltere og andre berørte sektormyndigheter og kommuner. Representanter for berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser skal være nært knyttet til vannregionutvalget gjennom en referansegruppe.
Statlige organer og kommuner har rett og plikt til å delta i planleggingen når den berører deres ansvarsområde, jf. plan- og bygningsloven § 8-3. Statlige myndigheter har et særlig ansvar for å påse at oppdatering som angår eget ansvarsområde ligger innenfor nasjonale føringer før og etter høring. Uenigheter kan gjengis i utkast til oppdatert plan og avklares eventuelt med endelig virkning i forbindelse med departementets godkjenning etter § 29.
§ 23.Organisering av arbeidet i vannregionen
Vannregionmyndigheten kan i samarbeid med vannregionutvalget der det er hensiktsmessig, dele hele eller deler av vannregionen i vannområder. Ved inndeling i vannområder skal det tas utgangspunkt i de naturgitte forhold, som hele eller deler av nedbørfelt, fjorder og kystområder. I tillegg skal det legges vekt på eksisterende samarbeidsformer mellom kommuner, regionale myndigheter og andre interesser, forventede utfordringer og allerede igangsatte tiltak.
Arbeidet som utføres i et vannområde fastsatt i henhold til første ledd, herunder bidrag til å karakterisere vannforekomster og vurdere tiltak, skal gjennomføres med sikte på å kunne inngå i arbeidet på vannregionnivå i henhold til denne forskriften.
Vannregionmyndigheten gir i nødvendig utstrekning rammer og veiledning for organisering og gjennomføring av arbeidet i vannområdet, og legger til rette for at dette skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatte frister.
Forslag til inndeling i vannområder skal inngå som en del av planprogrammet for oppdateringen av vannforvaltningsplanen.
§ 24.Miljømålsfastsettelse
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere miljømålene for den enkelte vannforekomst.
Miljømålene skal være i samsvar med bestemmelsene i denne forskriften og i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningslovens § 6-2. Oppdateringen skal ta utgangspunkt i gjeldende vannforvaltningsplan og oppdaterte karakteriseringer og analyser, jf. § 15 og tiltaksvurderinger, jf. § 25.
Kapittel 5. Innholdet i vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogram
§ 25.Tiltaksprogram
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget revurdere og om nødvendig oppdatere tiltaksprogrammet for den enkelte vannregion hvert sjette år. Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven § 6-2.
Tiltaksprogrammet skal oppsummere alle relevante tiltak for å oppfylle miljømålene, og som er fastsatt i eller i medhold av gjennomføring av relevant EØS-regelverk i norsk rett, eller i medhold av gjeldende norske lover og forskrifter, som angitt i vedlegg VI del A om grunnleggende tiltak.
Tiltaksprogrammet skal dessuten omfatte alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene, herunder virkemidler angitt i vedlegg VI del B om supplerende tiltak.
Tiltaksprogrammet skal blant annet omfatte:
Det skal foreligge overslag over kostnadene ved og angivelse av det rettslige grunnlaget for å gjennomføre de tiltak som inngår i tiltaksprogrammet.
Vedtak om gjennomføring av enkelttiltak som inngår i tiltaksprogrammet treffes av ansvarlig myndighet etter relevant lovgivning.
Dersom resultatet av overvåkning eller andre data indikerer at det fastsatte miljømål i en vannforekomst ikke vil bli oppnådd, skal årsaken til dette søkes klarlagt og nye tiltak vurderes.
Tiltakene skal være operative senest tre år etter at tiltaksprogrammet er fastsatt.
§ 26.Vannforvaltningsplan
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget utarbeide utkast til oppdatert vannforvaltningsplan for den enkelte vannregion.
Vannforvaltningsplanen skal revurderes og om nødvendig oppdateres hvert sjette år i samsvar med vedlegg VII og skal blant annet:
Vannforvaltningsplanen kan suppleres med mer detaljerte planer utarbeidet for deler av vannregionen, sektorer, påvirkningstyper, vanntyper eller vannforekomster.
Vannregionmyndigheten skal arbeide for at det oppnås enighet om utkast til vannforvaltningsplan i vannregionutvalget. Vannregionmyndigheten eller medlemmene i vannregionutvalget kan kreve at eventuell uenighet blir gjengitt i planen. Ved behov kan spørsmål også kreves avklart på sentralt nivå.
Departementene kan gi nærmere retningslinjer, herunder nasjonale føringer, om utforming av vannforvaltningsplaner.
§ 27.Offentlig deltakelse og informasjon
Vannregionmyndigheten skal i samarbeid med vannregionutvalget tilrettelegge for at alle interesserte gis anledning til å delta aktivt i gjennomføringen av denne forskriften og særlig ved oppdatering av vannforvaltningsplaner med tilhørende tiltaksprogrammer. På forespørsel skal det i samsvar med miljøinformasjonsloven gis tilgang til bakgrunnsdokumenter og opplysninger som er brukt ved utarbeidelsen av vannforvaltningsplaner.
§ 28.Høring
Vannregionmyndigheten skal sørge for at:
Høringsperiodene skal være minst seks måneder.
§ 29.Vedtak og godkjenning av oppdaterte vannforvaltningsplaner
Oppdatert vannforvaltningsplan skal vedtas som regional plan etter plan- og bygningsloven § 8-4.
Vannregionmyndigheten oversender utkastet til oppdatert vannforvaltningsplan for vannregionen til berørte fylkeskommuner. Planen vedtas i fylkestingene i de berørte områder innen påfølgende planperiode begynner.
Vedtatt oppdatert vannforvaltningsplan oversendes til Miljødirektoratet. Miljødirektoratet skal i samråd med NVE og andre berørte direktorater sikre at nasjonale føringer innenfor det enkelte direktorats ansvarsområde er fulgt opp, og at forskriftens krav er fulgt.
Miljødirektoratet skal sende sin tilråding til oppdatert plan til Klima- og miljødepartementet. Eventuell uenighet mellom direktoratene skal gjengis i tilrådingen, og vil bli avklart i forbindelse med departementets godkjenning.
Oppdatert vannforvaltningsplan skal legges fram for Klima- og miljødepartementet som godkjenner planen i samråd med Energidepartementet, jf. plan- og bygningsloven § 8-1 andre ledd. I forbindelse med godkjenningen kan Klima- og miljødepartementet fastsette slike endringer i planen som finnes påkrevd ut fra hensynet til rikspolitiske interesser.
Godkjente vannforvaltningsplaner skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen, jf. plan- og bygningslovens § 8-2.
Kapittel 6. Internasjonale vannregioner
§ 30.Internasjonale vannregioner innenfor EØS-området
Når et nedbørfelt strekker seg inn på en annen EØS-stats territorium, skal den aktuelle vannregionen defineres som en internasjonal vannregion. Vannregionmyndigheten skal samarbeide med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten med sikte på å etablere felles løsninger, slik at ønsket miljøtilstand kan oppnås for hele nedbørfeltet.
Vannregionmyndigheten skal sørge for å utveksle relevant informasjon med den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten. Tiltaksprogrammer og vannforvaltningsplaner for det berørte nedbørfeltet skal være koordinert med de tilgrensende EØS-statene.
Reglene om offentlig informasjon og høring gjelder i denne forbindelse tilsvarende overfor den ansvarlige myndigheten i den tilgrensende EØS-staten.
§ 31.Internasjonalt samarbeid utenfor EØS-området
Når et nedbørfelt strekker seg utenfor EØS-området, skal det tas initiativ til internasjonalt samarbeid med sikte på å oppnå ønsket miljøtilstand for hele nedbørfeltet.
Kapittel 7. Avsluttende bestemmelser
§ 32.Rapportering
Klima- og miljødepartementet kan pålegge vannregionmyndigheten å fremskaffe de opplysninger som departementet trenger for å oppfylle rapporteringsforpliktelser i henhold til direktiv 2000/60/EF.
Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner skal fremskaffe informasjon som er nødvendig for vannregionmyndighetens rapportering til Klima- og miljødepartementet etter første ledd
§ 33.Endring av forskriften
Forskriften kan endres av Klima- og miljødepartementet og Energidepartementet.
Vedlegg Va, VIII og IX kan endres av Miljødirektoratet.
§ 33a.Unntak
Forskriften gjelder ikke for tiltak som kan unntas etter EØS-avtalen artikkel 123.
§ 34.Ikrafttredelse
Denne forskrift trer i kraft 1. januar 2007.
🔗Del paragrafVedlegg I. Vannregioner og vannregionmyndigheter
– Østfold-Haldenvassdraget, Glomma med Gudbrandsdalslågen, Vansjø/Hobølvassdraget, Enningdalsvassdraget, og vassdragene som drenerer til Indre Oslofjord og deler av Breiangen, med berørte kyst- og fjordområder.
– Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
– Hele Drammensvassdraget med Etna/Dokka, Begna, Hallingdal og Eggedøla-Simoa, Drammensfjorden, Numedalslågen, Skiensvassdraget, og Kragerøvassdraget, med berørte kyst- og fjordområder.
– Mindre deler av fylkene Vestfold og Telemark og Rogaland drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Gjerstadelva og Nidelva til og med Sira, med berørte kyst- og fjordområder.
– Mindre deler av fylkene Vestfold og Telemark, Agder og Vestland drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Bjerkreimvassdraget til og med Karmøy, med berørte kyst- og fjordområder.
– Mindre deler av fylkene Innlandet, Viken, Vestfold og Telemark og Møre og Romsdal drenerer også til denne vannregionen. – Fra Etnevassdraget til og med Sildegapet og Hornindalsvassdraget, med berørte kyst- og fjordområder.
– Mindre deler av fylkene Vestland, Innlandet og Trøndelag drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Vannylven til og med Trondheimsleia, med berørte kyst- og fjordområder.
– Mindre deler av fylkene Møre og Romsdal, Innlandet og Nordland drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Hitra til og med Vikna, inkludert vassdragene som drenerer til Trondheimsfjorden, med berørte kyst- og fjordområder.
– Dette er en internasjonal vannregion fordi enkelte deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
– Mindre deler av fylkene Trøndelag og Troms drenerer også til denne vannregionen.
– Fra Åbjøra til og med Andøya med berørte kyst- og fjordområder.
– Statsforvalteren i Nordland har det administrative ansvaret for Jan Mayen.
– Dette er en internasjonal vannregion fordi enkelte deler av vannregionen ligger i Sverige, og er underlagt svensk myndighet.
– Fra Harstad-Salangen til Nordreisa-Kvænangen, med berørte kyst- og fjordområder.
– Mindre deler av vannregionen ligger i Sverige og Finland, og er underlagt svensk og finsk myndighet.
– Fra Alta-Loppa-Stjernøya til Varangerhalvøya, med berørte kyst- og fjordområder. Med unntak av områder som inngår i Tana, Neiden og Pasvik vannregion.
– Dessuten de deler av Alta-Kautokeinovassdraget som ligger i Finland, og som er underlagt finsk myndighet.
– Dessuten finske deler av vassdragene Tana, Neiden med Munkelva og Pasvik, som er underlagt finsk myndighet.
Vedlegg II. Karakterisering, identifisering av påvirkninger og vurdering av miljøvirkninger
1. Overflatevann
1.1 Karakterisering av typer av forekomster av overflatevann
Beliggenheten og grensene til forekomster av overflatevann skal identifiseres og det skal foretas en første karakterisering av alle slike forekomster i samsvar med metodikken nedenfor. Forekomster av overflatevann kan grupperes sammen med henblikk på denne første karakteriseringen.
1.1.1 Elver
1.1.2 Innsjøer
1.1.3 Brakkvann
1.1.4 Kystvann
1.2 Fastsettelse av typespesifikke referanseforhold for typer av overflatevannforekomster
1.3 Identifisere belastninger
Opplysninger om type og omfang av vesentlige menneskeskapte belastninger som forekomster av overflatevann i hver vannregion kan bli utsatt for skal samles inn og registreres og oppbevares i Vann-Nett. Dette gjelder særlig følgende opplysninger:
Vurdering og identifikasjon av betydelige punktkildeforurensning fra tettbebyggelse-, industri- og landbruksanlegg og andre anlegg og virksomheter, basert bl.a. på opplysninger innsamlet i henhold til
Vurdering og identifikasjon av vesentlig forurensning fra diffuse kilder fra tettbebyggelse-, industri- og landbruksanlegg og andre anlegg og virksomheter, basert bl.a. på opplysninger innsamlet i henhold til
Vurdering og identifikasjon av betydelige uttak av vann til tettbebyggelse-, industri- og landbruksformål og andre formål, herunder årstidsvariasjoner og samlet årlig etterspørsel, og tap av vann i distribusjonssystemer.
Vurdering og identifikasjon av virkningen av betydelig regulering av vannføring, herunder overføring og omledning av vann, på strømningsforhold og vannbalanse.
Identifikasjon av betydelige morfologiske endringer i vannforekomster.
Vurdering og identifikasjon av andre vesentlige menneskeskapte påvirkninger på tilstanden for overflatevann.
Vurdering av arealbruksmønstre, herunder identifikasjon av viktigste tettbebyggelse-, industri- og landbruksarealer samt eventuelt fiskeri- og skogsområder.
1.4. Vurdering av miljøeffekten av påvirkninger
Det skal vurderes hvor påvirkelig overflatevannforekomstenes tilstand er for belastningene nevnt ovenfor.
Opplysningene innsamlet i tråd med beskrivelsen ovenfor og eventuelle andre opplysninger skal brukes, herunder eksisterende miljøovervåkningsdata, til å vurdere sannsynligheten for at forekomster av overflatevann innen vannregionen ikke vil oppfylle miljømålene. Det kan brukes modelleringsteknikker til hjelp ved vurderingen.
Vannforekomster som vurderes til ikke å kunne nå miljømålene, skal eventuelt karakteriseres ytterligere for å optimalisere utformingen av overvåkningsprogram og tiltaksprogram.
2. Grunnvann
2.1 Første karakterisering
Det skal foretas en første karakterisering av alle grunnvannsforekomster for å vurdere bruken og i hvilken grad de er i risikosonen for ikke å kunne nå miljømålene for hver grunnvannsforekomst. Grunnvannsforekomster kan grupperes sammen med henblikk på den første karakteriseringen. I denne analysen kan det benyttes eksisterende hydrologiske, geologiske og pedologiske data samt data om arealbruk, utslipp, uttak m.m., men følgende skal identifiseres:
2.2 Ytterligere karakterisering
Etter denne første karakteriseringen skal det foretas en ytterligere karakterisering av grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som anses å være utsatt, slik at det kan foretas en mer presis vurdering av risikoens betydning og bestemmes hvilke tiltak som må tas med i tiltaksprogrammet. Denne beskrivelsen skal dermed omfatte relevante opplysninger om virkningen av menneskelig virksomhet og eventuelt opplysninger om
2.3 Vurdering av virkningene av menneskelig virksomhet på grunnvannet
For grunnvannsforekomster som krysser grensen mellom to eller flere land, eller som på grunnlag av den første karakteriseringen i henhold til nr. 2.1 anses for å stå i fare for ikke å kunne nå miljømålene fastsatt for hver vannforekomst skal følgende opplysninger, der det er relevant, innsamles og oppbevares for hver grunnvannsforekomst:
2.4 Vurdering av virkningene av endringer i grunnvannsstand
Det kan fastsettes lavere miljømål for enkelte grunnvannsforekomster ut fra en vurdering av vannforekomstens innvirkning på
2.5 Vurdering av virkningene av forurensning på grunnvannskvaliteten
Det kan for grunnvannsforekomster fastsettes mindre strenge miljømål, jf. § 10, dersom karakteriseringen viser at grunnvannet som følge av menneskelig virksomhet er så forurenset at det ikke er gjennomførbart eller uforholdsmessig dyrt å oppnå god kjemisk tilstand i grunnvannet.
Vedlegg III. Økonomisk analyse
Den økonomiske analysen skal bygge på solid dokumentasjon med nødvendige opplysninger. Hensyn skal tas til kostnadene forbundet med innsamling av relevante data slik at det kan foretas:
Vedlegg IV. Beskyttede områder
Vedlegg V. Klassifisering og overvåking
1. Overflatevann
1.1 Kvalitetselementer for klassifisering av økologisk tilstand
Sammensetning og mengde av andre vannplanter
Sammensetning og mengde av andre vannplanter
Sammensetning og mengde av andre vannplanter
– Vannføringens størrelse og variasjon
– Forbindelse til grunnvannsforekomster
– Vannføringens størrelse og variasjon
– Oppholdstid
– Forbindelse til grunnvannsforekomster
– Tidevannsforskjell
– Ferskvannsgjennom-strømming
– Bølgeeksponering
– Tidevannsforskjell
– Dominerende strømretning
– Bølgeeksponering
– Variasjon i elvas dybde og bredde
– Elvebunnens struktur og substrat
– Elvebreddens struktur
– Variasjon i innsjøens dybde
– Mengde og struktur for innsjøbunnens substrat
– Innsjøbreddens struktur
– Dybdevariasjon
– Mengde og struktur for bunnens substrat
– Tidevannssonens struktur
– Dybdevariasjon
– Mengde og struktur for kystbunnens substrat
– Tidevannssonens struktur
– Temperaturforhold
– Oksygenforhold
– Ledningsevne
– Forsuringstilstand
– Næringsstofforhold
– Siktedyp
– Temperaturforhold
– Oksygenforhold
– Ledningsevne
– Forsuringstilstand
– Næringsstofforhold
– Siktedyp
– Temperaturforhold
– Oksygenforhold
– Saltholdighet
– Næringsstofforhold
– Siktedyp
– Temperaturforhold
– Oksygenforhold
– Saltholdighet
– Næringsstofforhold
– Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført i vannforekomsten
– Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder
– Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten
– Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder
– Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten
– Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder
– Forurensning fra alle prioriterte stoffer som er påvist tilført vannforekomsten
– Forurensning fra andre stoffer som er påvist tilført vannforekomsten i betydelige mengder
Kunstige og sterkt modifiserte vannforekomster: For kunstige og sterkt modifiserte forekomster av overflatevann anvendes de samme kvalitetselementene som for den av de fire naturlige kategorier av overflatevann som ligner mest på den aktuelle sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomsten.
1.2 Normative definisjoner for klassifisering av økologisk tilstand
Tabell 1.2 Generell definisjon for elver, innsjøer, brakkvann og kystvann
I det følgende gis det en generell definisjon av økologisk kvalitet. For klassifiseringsformål er verdiene for kvalitetselementene for økologisk tilstand for hver kategori overflatevann angitt i tabell 1.2.1 til 1.2.4 nedenfor.
Verdiene for biologiske kvalitetselementer i overflatevannforekomsten tilsvarer dem som normalt forbindes med denne typen under uberørte forhold, og viser ingen, eller ubetydelige, tegn på endring.
Det dreier seg om typespesifikke forhold og samfunn.
Vann som har dårligere tilstand enn moderat, klassifiseres som dårlig eller svært dårlig.
Vann som viser tegn på omfattende endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst, og der relevante biologiske samfunn avviker vesentlig fra det som normalt forbindes med typen overflatevannforekomst under uberørte forhold, klassifiseres som dårlig.
Vann som viser tegn på alvorlige endringer av verdiene for biologiske kvalitetselementer for den aktuelle typen overflatevannforekomst, og der store deler av relevante biologiske samfunn som normalt forbindes med typen overflatevannforekomst under uberørte forhold, er fraværende, klassifiseres som svært dårlig.
1.2.1 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i elver
Biologiske kvalitetselementer
Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengden av makrofytter og bunnvegetasjon.
Bunnvegetasjonssamfunnet er ikke negativt påvirket av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.
Moderate endringer i gjennomsnittsmengder for makrofytter og bunnvegetasjon er tydelige.
Bunnvegetasjonssamfunnet kan være forstyrret og i enkelte områder fortrengt av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.
Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser ingen tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold.
Mangfoldet av virvelløse taksa viser ingen tegn på endring i forhold til uberørte forhold.
Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser små tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold.
Mangfoldet av virvelløse taksa viser små tegn på endring i forhold til typespesifikke nivåer.
Viktige taksonomiske grupper i det typespesifikke samfunnet er fraværende.
Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa, samt mangfoldet av virvelløse taksa, er vesentlig lavere enn de typespesifikke nivåene og vesentlig lavere enn for god tilstand.
Alle typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er til stede.
Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser lite tegn til menneskeskapt forstyrrelse, og det er ingen tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos noen arter.
Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, og som i noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle.
Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser vesentlige tegn på menneskeskapt forstyrrelse, i den grad at en moderat andel av typespesifikke arter mangler eller forekommer i svært liten mengde.
Hydromorfologiske kvalitetselementer
Fysisk-kjemiske kvalitetselementer1
Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.
Verdiene for saltholdighet, pH, oksygenbalanse, syrenøytraliserende kapasitet og temperatur viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og for at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.
1.2.2 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i innsjøer
Biologiske kvalitetselementer
Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse er fullstendig i samsvar med de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i vesentlig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold.
Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold.
En liten økning i frekvensen eller intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.
Biomassen er moderat forstyrret og kan være slik at den framkaller vesentlige uønskede forstyrrelser i verdiene til andre biologiske kvalitetselementer og i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet.
En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme. Vedvarende oppblomstringer kan forekomme i sommermånedene.
Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengder av makrofytter og bunnvegetasjon.
Bunnvegetasjonssamfunnet er ikke negativt påvirket av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.
Moderate endringer i gjennomsnittsmengden til makrofytter og bunnvegetasjon er tydelige.
Bunnvegetasjonssamfunnet kan være forstyrret og i enkelte områder fortrengt av bakterieansamlinger og -belegg som følge av menneskelig virksomhet.
Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser ingen tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold.
Mangfoldet av virvelløse taksa viser ingen tegn på endring i forhold til uberørte nivåer.
Forholdet mellom følsomme og tolerante taksa viser små tegn på endring sammenlignet med uberørte forhold.
Mangfoldet av virvelløse taksa viser små tegn på endring i forhold til typespesifikke nivåer.
Viktige taksonomiske grupper i det typespesifikke samfunnet er fraværende.
Forholdet mellom taksa som er følsomme for forstyrrelser, og taksa som ikke er det, samt mangfoldet, er vesentlig lavere enn de typespesifikke nivåene og betydelig lavere enn for god tilstand.
Alle typespesifikke arter som er følsomme for forstyrrelser, er til stede.
Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser knapt tegn på menneskeskapt forstyrrelse, og det er ingen tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos noen arter.
Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser som kan tilskrives menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, og som i noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle.
Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser vesentlige tegn på forstyrrelse som følge av menneskelig påvirkning på fysisk-kjemiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer, i den grad at en moderat andel av typespesifikke arter mangler eller forekommer i svært liten mengde.
Hydromorfologiske kvalitetselementer
Fysisk-kjemiske kvalitetselementer1
Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.
Verdiene for saltholdighet, pH, oksygenforhold, syrenøytraliserende kapasitet og temperatur viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Konsentrasjonene av næringsstoffer overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.
1.2.3 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i brakkvann
Biologiske kvalitetselementer
Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i vesentlig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold.
Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold.
Det er små endringer i biomasse sammenlignet med typespesifikke forhold. Disse endringene innebærer ikke økt algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet.
En liten økning i frekvensen eller intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.
Biomassen er moderat forstyrret og kan være slik at den framkaller vesentlige uønskede forstyrrelser i verdiene til andre biologiske kvalitetselementer og i den fysisk-kjemiske kvaliteten til vannet eller sedimentet.
En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme. Vedvarende oppblomstringer kan forekomme i sommermånedene.
Det er ingen påviselige endringer i makroalgemengdene som følge av menneskelig virksomhet.
Moderate endringer i gjennomsnittsmengdene av makroalger er tydelige og kan føre til uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannet.
Det er ingen påviselige endringer i gjennomsnittsmengdene av angiospermer som følge av menneskelig virksomhet.
Mengdene av angiospermer viser små tegn på forstyrrelse.
Det er moderate endringer i mengdene av angiospermtaksa.
Alle taksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede.
De fleste følsomme taksa fra typespesifikke samfunn er til stede.
Taksa som indikerer forurensning, er til stede.
Mange av de følsomme artene fra typespesifikke samfunn er fraværende.
Hydromorfologiske kvalitetselementer
Fysisk-kjemiske kvalitetselementer1
Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.
Temperatur, oksygenforhold og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og sikrer at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer oppnås.
1.2.4 Definisjoner for svært god, god og moderat økologisk tilstand i kystvann
Biologiske kvalitetselementer
Gjennomsnittlig planteplanktonbiomasse er fullstendig i samsvar med de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold og er ikke slik at den i betydelig omfang kan endre de typespesifikke siktedypsforhold.
Planktonoppblomstring forekommer med en frekvens og intensitet som tilsvarer de typespesifikke fysisk-kjemiske forhold.
Disse endringene indikerer ikke akselerert algevekst som medfører uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten eller vannkvaliteten.
En liten økning i frekvensen og intensiteten til typespesifikke planktonoppblomstringer kan forekomme.
Algebiomassen er betydelig utenfor det området som forbindes med typespesifikke forhold og kan være slik at den påvirker andre biologiske kvalitetselementer.
En moderat økning i frekvensen og intensiteten til planktonoppblomstringene kan forekomme i sommermånedene.
Makroalgenes dekningsgrad og angiospermenes mengder tilsvarer uberørte forhold.
Dekningsgraden for makroalger og mengden av angiospermer viser små tegn til forstyrrelser.
Makroalgenes dekningsgrad og angiospermenes mengder er moderat forstyrret og kan føre til uønskede forstyrrelser i balansen mellom organismene i vannforekomsten.
Alle taksa som er følsomme for forstyrrelser og forbindes med uberørte forhold, er til stede.
De fleste følsomme taksa fra typespesifikke samfunn er til stede.
Hydromorfologiske kvalitetselementer
Fysisk-kjemiske kvalitetselementer1
Konsentrasjonen av næringsstoff er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.
Temperatur, oksygenkonsentrasjon og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Konsentrasjonen av næringsstoff overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene angitt ovenfor for biologiske kvalitetselementer kan oppnås.
1.2.5 Definisjoner for maksimalt, godt og moderat økologisk potensial for sterkt modifiserte eller kunstige vannforekomster
Disse verdiene er vesentlig mer endret enn for god kvalitet.
Næringsstoffkonsentrasjonene er innenfor et område som normalt forbindes med uberørte forhold.
Temperatur, oksygenforhold og siktedyp viser ikke tegn på menneskeskapte forstyrrelser, og er innenfor området som normalt forbindes med uberørte forhold.
Temperatur og pH når ikke nivåer som er utenfor intervallet som er fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
Næringsstoffkonsentrasjonene overstiger ikke nivåene fastsatt for å sikre at økosystemet fungerer, og betyr at verdiene for de biologiske kvalitetselementene angitt ovenfor kan oppnås.
1.2.6 Framgangsmåte for fastsettelse av kjemiske miljøkvalitetsstandarder
Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter som omfattes av vedlegg VIII skal beskytte akvatisk biologisk materiale. Det kan fastsettes standarder for vann, sedimenter og/eller biologisk materiale.
Om mulig skal både akutte og kroniske data innhentes for de taksa nevnt nedenfor som er relevante for den aktuelle typen vannforekomst, og for eventuelle andre akvatiske taksa som det finnes data for. «Grunnsettet» av taksa omfatter
1.3 Overvåkning av økologisk og kjemisk tilstand i overflatevann
Overvåkingsnettverket for overflatevann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkingsnettverket skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over den økologiske og kjemiske tilstanden i hver vannregion, og skal gjøre det mulig å klassifisere vannforekomster i fem klasser etter de normative definisjonene i nr. 1.2. Det skal utarbeides ett eller flere kart som viser overvåkningsnettverket for overflatevann i vannforvaltningsplanen for vannregionen.
På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger utført i samsvar med § 15 og vedlegg II skal det i hver planperiode som vannforvaltningsplanen for vannregionen gjelder for, utarbeides et program for basisovervåkning og et program for tiltaksorientert overvåking. Det kan i enkelte tilfeller også være behov for å utarbeide problemkartleggingsprogrammer.
Parametere som er betegnende for tilstanden for hvert relevant kvalitetselement skal overvåkes. Ved valg av parametere for biologiske kvalitetselementer skal man identifisere det hensiktsmessige taksonomiske nivå som er nødvendig for å oppnå tilstrekkelig pålitelighet og presisjon i klassifiseringen av kvalitetselementene. Planen skal inneholde beregninger over pålitelighetsnivået og presisjonen til resultatene i overvåkningsprogrammet.
1.3.1 Utforming av basisovervåking
Mål
Det skal utarbeides basisovervåkingsprogrammer som skal gi opplysninger for å
Resultatene av denne overvåkningen skal sammen med vurdering av påvirkninger som beskrevet i vedlegg II, brukes til å fastsette krav til overvåkningsprogrammene i eksisterende og framtidige vannforvaltningsplaner for vannregionen.
Valg av overvåkningslokaliteter
Basisovervåkingen skal utføres på et tilstrekkelig antall forekomster av overflatevann til at det kan foretas en vurdering av overflatevannets samlede tilstand i hver vannregion. Ved valg av disse vannforekomstene skal det, om hensiktsmessig, sørges for at overvåkningen utføres på steder
på andre steder der det er nødvendig for å vurdere belastningen fra forurensende stoffer som overføres over landenes grenser, og som overføres til det marine miljø.
Valg av kvalitetselementer
Basisovervåkingen skal utføres for hver overvåkningslokalitet i et tidsrom på ett år i løpet av vannforvaltningsplanens gyldighetsperiode for vannregionen for
med mindre den tidligere basisovervåkingen har vist at den berørte vannforekomsten har nådd god tilstand, og undersøkelsen av virkninger av menneskelig virksomhet i henhold til vedlegg II ikke viser tegn på at vannforekomsten er endret. I slike tilfeller skal basisovervåkingen utføres én gang for hver tredje forvaltningsplan for vannregionen.
1.3.2 Utforming av tiltaksorientert overvåking
Tiltaksorientert overvåking skal utføres med sikte på å
Programmet kan endres i løpet av gyldighetstiden for en vannforvaltningsplan for vannregionen på grunnlag av opplysninger innsamlet i henhold til kravene i vedlegg II eller dette vedlegg, særlig for å muliggjøre en reduksjon i frekvensen dersom virkningen ikke er vesentlig eller den relevante belastningen er fjernet.
Valg av overvåkningslokaliteter
Tiltaksorientert overvåking skal utføres på alle vannforekomster som på grunnlag av virkningsvurderingen i henhold til vedlegg II eller basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og for vannforekomster som det slippes ut prioriterte stoffer i. Det skal velges overvåkningslokaliteter som angitt i regelverket som fastsetter den relevante miljøkvalitetsnorm. I alle andre tilfeller, herunder i forbindelse med prioriterte stoffer når det ikke er gitt spesifikk veiledning i regelverket, skal overvåkningslokalitetene velges som følger:
Valg av kvalitetselementer
For å vurdere omfanget av belastningen som vannforekomstene er utsatt for, skal man overvåke kvalitetselementer som er karakteristiske for belastningene som vannforekomsten(e) er utsatt for. For å vurdere virkningene skal man etter relevans overvåke
1.3.3 Utforming av problemkartlegging
Mål
Problemkartleggingen skal utføres
og skal danne grunnlag for å utarbeide et tiltaksprogram med sikte på å nå miljømålene og for de spesifikke tiltak som er nødvendige for å avhjelpe virkningene av et forurensningsuhell.
1.3.4 Overvåkningsfrekvens
For tidsrommet for basisovervåking gjelder frekvensene for overvåkningsparametere som indikerer de fysisk-kjemiske kvalitetselementene angitt nedenfor, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger. For biologiske eller hydromorfologiske kvalitetselementer skal overvåkningen utføres minst én gang i løpet av basisovervåkingsperioden.
Redusert overvåkingsfrekvens for allestedsnærværende stoffer (stoff nr. 5, 21, 28, 30, 35, 37, 43 og 44 i vedlegg VIII del A tillates, så lenge overvåkningen er representativ og overvåkingsdataene har høy oppløsning og viser stabile nivåer over tid.
For tiltaksorientert overvåking skal overvåkningsfrekvensen som er nødvendig for hver parameter, fastsettes på en slik måte at det framkommer tilstrekkelige data til en pålitelig vurdering av tilstanden til det relevante kvalitetselement. Som retningslinje bør overvåkningen finne sted med intervaller som ikke overstiger dem som er angitt i tabellen nedenfor, med mindre større intervaller er berettiget ut fra tekniske kunnskaper og ekspertvurderinger.
Frekvensene skal velges slik at det oppnås et akseptabelt pålitelighets- og presisjonsnivå. Forvaltningsplanen for vannregionen skal inneholde prognoser over pålitelighets- og presisjonsnivået som er oppnådd med overvåkningssystemet.
Ved valg av overvåkningsfrekvenser skal det tas hensyn til variasjonen i parametere som følger av både naturlige og menneskeskapte forhold. Tidspunktene for overvåkningen skal velges slik at årstidsvariasjonens virkninger på resultatene minimeres og det sikres at resultatene gjenspeiler endringer i vannforekomstene som følge av menneskeskapte belastninger. Ytterligere overvåkning til forskjellige årstider skal utføres ved behov for å nå dette målet.
1.3.5 Ytterligere overvåkningskrav for beskyttede områder
Overvåkningsprogrammene som kreves ovenfor, suppleres for å oppfylle følgende krav:
Uttakssteder for drikkevann
Forekomster av overflatevann utpekt som drikkevannskilder jf. § 17, som gir mer enn 100 m3 per dag i gjennomsnitt, utpekes som overvåkningslokaliteter og underkastes den ytterligere overvåkning som er nødvendig for å oppfylle kravene i § 17. Slike vannforekomster skal overvåkes for alle prioriterte stoffer som slippes ut, og alle andre stoffer som slippes ut i betydelige mengder, som kan påvirke vannforekomstens tilstand og kontrolleres i henhold til drikkevanndirektivet. Overvåkningen skal utføres etter følgende frekvenser:
Habitat- og artsvernområder
Vannforekomster som utgjør slike områder, skal tas med i programmet for tiltaksovervåking nevnt ovenfor dersom de på grunnlag av virkningsvurderingen og basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene. Overvåkningen skal utføres for å vurdere omfang og virkninger av alle relevante belastninger på disse vannforekomstene og, om nødvendig, vurdere endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammene. Overvåkningen skal fortsette til områdene oppfyller vannrelaterte krav i regelverket som de er utpekt i henhold til, samt miljømålene for vannforekomsten.
1.3.6 Standarder for overvåkning av kvalitetselementer
Metodene som benyttes til overvåkning av typeparametere, skal være i samsvar med de til enhver tid gjeldene internasjonale standardene eller andre nasjonale standarder som vil sikre framskaffelse av data av tilsvarende vitenskapelig kvalitet og sammenlignbarhet.
Ved prøvetaking av fysisk-kjemisk, hydromorfologiske biologiske kvalitetselementer skal det brukes relevante CEN/ISO-standarder og NS-standarder.
1.4 Klassifisering og presentasjon av økologisk tilstand
1.4.1 Biologiske overvåkningsresultaters sammenlignbarhet
1.4.2 Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av økologisk tilstand og økologisk potensial
1.4.3. Presentasjon av overvåkingsresultater og klassifisering av kjemisk tilstand
Dersom en vannforekomst oppfyller alle miljøkvalitetsstandardene fastsatt i vedlegg VIII, skal det registreres at den har god kjemisk tilstand. I motsatt tilfelle skal det registreres at den ikke har god kjemisk tilstand.
Det skal utarbeides et kart for hver vannregion som illustrerer den kjemiske tilstanden til hver vannforekomst, fargekodet i samsvar med annen kolonne i tabellen gjengitt nedenfor for å vise vannforekomstens klassifisering for kjemisk tilstand.
2. Grunnvann
2.1 Grunnvannets kvantitative tilstand
2.1.1 Parameter for klassifisering av kvantitativ tilstand
Grunnvannsstand
2.1.2 Definisjon av kvantitativ tilstand
Grunnvannsstanden er dermed ikke utsatt for menneskeskapte endringer som ville medføre
– at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann,
– vesentlig forringelse av vannets tilstand,
– vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten,
og endringer i strømningsretningen som følge av nivåendringer kan forekomme midlertidig, eller kontinuerlig i et romlig avgrenset område, men slike endringer medfører ikke at saltvann eller annet trenger inn, og er ikke tegn på vedvarende og klart identifisert menneskeskapt påvirkning som kan medføre slike inntrengninger.
2.2 Overvåkning av grunnvannets kvantitative tilstand
2.2.1 Overvåkningsnettverk for grunnvannsstand
Et overvåkingsnettverk for grunnvann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettverket skal utformes slik at det gir pålitelig vurdering av alle grunnvannsforekomsters eller grupper av grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, herunder vurdering av tilgjengelige grunnvannsressurser. Det skal utarbeides et kart som viser grunnvannsovervåkningsnettverket i vannforvaltningsplanen for vannregionen.
2.2.2. Overvåkningslokalitetenes tetthet
Nettverket skal omfatte tilstrekkelig representative overvåkningslokaliteter til at grunnvannsstanden kan vurderes i hver grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster, idet det tas hensyn til kortsiktige og langsiktige variasjoner i nydannelse av grunnvann; det skal særlig sikres
2.2.3 Overvåkningsfrekvens
Observasjonsfrekvensen skal være tilstrekkelig høy til å muliggjøre vurdering av hver grunnvannsforekomsts eller gruppe av grunnvannsforekomsters kvantitative tilstand, idet det tas hensyn til kortsiktige og langsiktige variasjoner i gjenoppbygging. Det skal særlig sikres
2.2.4 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kvantitative tilstand
Resultatene fra overvåkningsnettverket for en grunnvannsforekomst eller gruppe av grunnvannsforekomster skal brukes til å vurdere vannforekomsten(e)s kvantitative tilstand. Det skal utarbeides et kart over vurderingen av grunnvannets kvantitative tilstand etter følgende fargekoding:
2.3 Grunnvannets kjemiske tilstand
2.3.1 Parametere for bestemmelse av grunnvannets kjemiske tilstand
Ledningsevne
Konsentrasjon av forurensende stoffer – relevante stoffer bestemmes av belastningen på hver enkelt grunnvannsforekomst, jf. 2.4.2 4. avsnitt, og er ikke begrenset til stoffer/parametere angitt i vedlegg IX eller kvalitetsstandarder nevnt i pkt. 2.3.2.
2.3.2 Definisjon av god kjemisk tilstand for grunnvann
– som angitt nedenfor ikke viser påvirkninger av inntrengning av saltvann eller annet,
– ikke overstiger terskelverdier gitt i vedlegg IX, eller kvalitetsstandarder som gjelder i henhold til annet relevant regelverk,
– ikke vil medføre at miljømålene ikke nås for tilknyttede overflatevann, eller innebærer annen vesentlig forringelse av slike vannforekomsters økologiske eller kjemiske kvalitet eller vesentlig skade på terrestriske systemer som er direkte avhengige av grunnvannsforekomsten.
2.4 Overvåkning av grunnvannets kjemiske tilstand
2.4.1. Overvåkingsnettverk for grunnvann
Et overvåkingsnettverk for grunnvann skal opprettes i samsvar med kravene i § 18. Overvåkningsnettverket skal utformes slik at det gir en sammenhengende og omfattende oversikt over grunnvannets kjemiske tilstand innen hver vannregion, og slik at vesentlige og vedvarende økende trender når det gjelder forurensninger blir oppdaget.
På grunnlag av karakteriseringen og vurderinger av miljøvirkninger utført i samsvar med § 15 og vedlegg II skal det for hvert tidsrom som en forvaltningsplan for vannregionen gjelder for, utarbeides et basisovervåkingsprogram. Resultatene av dette programmet skal brukes til å utarbeide et tiltaksorientert overvåkingsprogram som anvendes for resten av planens periode.
Det skal angis prognoser over påliteligheten og presisjonen til resultatene av overvåkningsprogrammene i planen.
2.4.2 Basisovervåking
Mål
Basisovervåkingen skal utføres for å
Valg av overvåkningslokaliteter
Det skal velges tilstrekkelig mange overvåkningslokaliteter for hver av følgende:
Valg av parametere
Følgende grunnleggende parametere skal overvåkes i alle valgte grunnvannsforekomster:
Grunnvannsforekomster som i henhold til vedlegg II anses å stå i fare for ikke å oppnå god tilstand, skal også overvåkes for de parametrene som viser tegn på de aktuelle belastningene.
Grunnvannsforekomster som krysser grenser, skal også overvåkes for parametere som er relevante for beskyttelse av alle bruksformål forbundet med grunnvannsstrømmen.
2.4.3 Tiltaksovervåking
Mål
Tiltaksovervåking skal utføres i periodene mellom basisovervåkingsprogrammene for å fastslå
Valg av overvåkningslokaliteter
Tiltaksovervåking skal utføres for alle grunnvannsforekomster eller grupper av grunnvannsforekomster som på grunnlag av en vurdering av effekten av påvirkninger utført i henhold til vedlegg II, og som ved basisovervåkingen anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene. For valg av parametere jf. 2.4.2 ovenfor. Valget av overvåkningslokaliteter skal også gjenspeile en vurdering av hvor representative overvåkningsdataene fra stedet er for kvaliteten til den aktuelle grunnvannsforekomsten eller gruppen av grunnvannsforekomster.
Overvåkningsfrekvens
Tiltaksovervåking skal utføres for tidsrommene mellom basisovervåkingsprogrammene med en frekvens som er tilstrekkelig til å oppdage virkningene av relevante belastninger, men minst én gang i året.
2.4.4 Identifikasjon av trender for konsentrasjoner av forurensende stoffer
Ved overskridelse av en eller flere vendepunktverdier gitt i vedlegg IX skal det i hvert tilfelle vurderes om det samtidig foreligger vesentlige og vedvarende økende trender i konsentrasjoner av forurensende stoffer. Dersom slike trender foreligger skal det vurderes nærmere om det er behov for tiltak eller ytterligere undersøkelser. Det skal brukes data fra basis- og tiltaksovervåking til å identifisere vesentlige og vedvarende økende trender i konsentrasjoner av forurensende stoffer, og til å snu slike trender. Påvisninger av trend skal gjøres for en grunnvannsforekomst eller, når relevant, grupper av grunnvannsforekomster, og det skal framgå hvilke år eller hvilken periode som benyttes ved slike påvisninger. Når det lykkes å snu en trend skal dette dokumenteres statistisk og påliteligheten skal angis.
2.4.5 Tolkning og presentasjon av grunnvannets kjemiske tilstand
Ved vurderingen av tilstand samles resultater fra individuelle overvåkningslokaliteter innen en grunnvannsforekomst for grunnvannsforekomsten som helhet. God tilstand for en grunnvannsforekomst forutsetter følgende for kjemiske parametere som det er fastsatt miljøkvalitetsnormer for:
Det skal utarbeides et kart som viser grunnvannets kjemiske tilstand med følgende fargekoder:
Det skal dessuten angis med en svart prikk på kartet hvilke grunnvannsforekomster som har en vesentlig og vedvarende økende trend i konsentrasjonen av forurensende stoffer som følge av menneskelig virksomhet. Dersom trenden snus, markeres det med en blå prikk på kartet.
Kartene skal inngå i forvaltningsplanen for vannregionen.
Vedlegg Va. Klassifisering – interkalibrerte grenseverdier for fastsettelse av miljøtilstand
1. Vannkategori elv
Beskrivelse av elvetyper som er interkalibrert:
(R-N1)
(R-N3)
(R-N4)
(R-N5)
(R-N9)
1.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Resultater:
Følgende resultater gjelder for alle elvetyper beskrevet ovenfor:
klassifiseringssystem
1.2 Biologisk kvalitetselement: Vannplanter (Makrovegetasjon og påvekstalger)
Sub-biologisk kvalitetselement: Påvekstalger
Resultater:
(Ca ≤ 1 mg/L)
0,95
(Ca >1 mg/L)
R206 (R-N3, R-N9)
2. Vannkategori innsjø
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
(L-N1)
L102a–d,
L104,
L105a
(L-N2a)
(L-N2b)
(L-N3a)
L202a–d,
L204, L205
(L-N5)
L206
(L-N6a)
(L-N8a)
2.1 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton
Resultater:
klassifiseringssystem
2.2 Biologisk kvalitetselement: Vannplanter
Sub-biologisk kvalitetselement: Makrovegetasjon
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
(L-N-M 101)
(L-N-M 102)
(L-N-M 201)
(L-N-M 202)
Resultater:
Følgende resultater gjelder for alle innsjøtyper beskrevet ovenfor:
(TIc-indeks)
2.3 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
L105a–b
(L-N-BF1 (forsuring i innsjøer))
Resultater:
2.4 Biologisk kvalitetselement: Fisk
Beskrivelse av innsjøtyper som er interkalibrert:
(km2 )
L102a–d,
L104,
L105a–b,
L107,
L109,
L201a–d,
L202a–d,
L204, L205,
L207
(L-N-F1)
L106,
L108,
L110,
L203a–d,
L206,
L208
(L-N-F2)
Resultater:
3. Vannkategori store elver
Beskrivelse av store elvetyper som er interkalibrert:
R105,
R106
(R-L1)
R108
(R-L2)
3.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Resultater:
R107, R108
(R-L1, R-L2)
3.2. Biologisk kvalitetselement: Fisk
Resultater:
4. Vannkategori kystvann
Beskrivelse av kystvannstyper som er interkalibrert:
Tidevannsforskjell (m) Dyp (m)
Eksponering
Oppholdstid
(NEA 1/26 B21)
Middels 1–5
<30
Eksponert eller beskyttet
Dager
(NEA 1/26a)
Middels 1-5
<30
Eksponert eller beskyttet
Dager
(NEA 1/26)
Middels 1–5
<30
Eksponert eller beskyttet
Dager
Middels 1–5
>30
Beskyttet
Dager
moderat eksponert, grunn
Tidevann <1
>30
Moderat eksponert
Dager til uker
Mikrotidevann <1
>30
Beskyttet
Uker
Liten <1
>30
Eksponert
Dager
4.1 Biologisk kvalitetselement: Bunnfauna (virvelløse dyr)
Resultater:
NEA7
4.2 Biologisk kvalitetselement: Planteplankton
Resultater:
4.3 Biologisk kvalitetselement: Fastsittende alger (makroalger)
Resultater:
Vedlegg VI. Liste over tiltak som skal tas med i tiltaksprogrammene
A. Grunnleggende tiltak
Tiltak hjemlet i følgende gjennomføring av relevant EØS-regelverk i norsk rett skal inngå i tiltaksprogrammene i henhold til § 25 andre ledd:
Tiltaksprogrammet skal videre omfatte alle relevante tiltak som er fastsatt i eller i medhold av gjeldende norske lover eller forskrifter.
B. Supplerende tiltak
Tiltak som i henhold til § 25 tredje ledd skal inngå i tiltaksprogrammet dersom det er nødvendig for å nå miljømålene;
Vedlegg VII. Krav til vannforvaltningsplaner
A. Forvaltningsplanene for vannregionene skal omfatte følgende elementer:
B. En oppdatering av vannforvaltningsplanen skal i tillegg inneholde
Vedlegg VIII. Miljøkvalitetsstandarder for miljøgifter i vannforekomster
A. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i ferskvann og kystvann
Miljøkvalitetsstandarder i vann er angitt i µg/l
0,08 (klasse 2)
0,09 (klasse 3)
0,15 (klasse 4) 0,25 (klasse 5)
0,45 (klasse 2)
0,6 (klasse 3)
0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5)
0,45 (klasse 2)
0,6 (klasse 3)
0,9 (klasse 4) 1,5 (klasse 5)
B. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i organismer
Miljøkvalitetsstandarder i organismer er angitt i µg/kg våtvekt
C. Miljøkvalitetsstandarder for prioriterte stoffer og prioritert farlige stoffer i sediment
Miljøkvalitetsstandarder i sediment er angitt i mg/kg tørrstoff
D. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer
1. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer i vann, angitt i µg/l
2. Miljøkvalitetsstandarder for andre EU-utvalgte stoffer i organismer og sediment
E. Bruk av miljøkvalitetsstandarder
Bruk av miljøkvalitetsstandarder, beregning av aritmetisk gjennomsnitt og benyttede analytiske metoder, må være i samsvar med direktiv 2000/60/EF.
F. Krav til analyser
Minstekrav til analyser og prøvetaking i vann, sedimenter og organismer for stoffer som fremgår av del A, B, C og D i dette vedlegg.
Vedlegg IX. Kjemisk tilstand for grunnvann: terskel- og vendepunktverdier
Ved bestemmelse av god kjemisk tilstand jf. vedlegg V 2.3.2 og ved identifikasjon av trender for forurensende stoffer, jf. vedlegg V 2.4.4, skal følgende terskelverdier og vendepunktverdier gjelde:
Med bekjempningsmidler forstås plantevernmidler som definert i § 2 a) i forskrift om plantevernmidler og biocidholdige produkter som definert i § 3 e) i forskrift om godkjenning av biocider og biocidholdige produkter. Med sum bekjempningsmidler forstås summen av alle individuelle bekjempningsmidler, som påvises og kvantifiseres under overvåkingsprosedyren, herunder relevante omdannelses-, nedbrytnings- og reaksjonsprodukter.