[go: up one dir, main page]

Tverrsnitt av underlivet til en mann og en kvinne i gråskala. Urinrøret er farget gult, endetarmen rosa. Urinrøret hos kvinner er kortere og avstanden mellom urinrørets åpning og rumpehullet er liten. Menn har et langt urinrør som går gjennom hele penis. Det er også lengre avstand mellom urinrørets åpning og rumpehullet. Pungen er blant annet i veien.

Avstanden mellom urinrøret (farget gult) og endetarmen (farget rosa) er kortere hos kvinner enn hos menn.

Tverrsnitt av underlivet hos menn og kvinner
Av /Store norske leksikon.

Urinveisinfeksjon er en betennelse i urinveiene. Betennelsen kommer av bakterier. Oftest er det snakk om bakterier fra tarmen som har kommet seg inn i urinrøret. Den vanligste heter E. coli.

Urinveisinfeksjoner er vanlige. Alle kan få dem, men jenter og kvinner er spesielt utsatt. Grunnen er at det er kort vei mellom rumpehullet og åpningen inn til urinrøret. Da kan bakterier som hører hjemme i tarmen, lett komme seg inn i urinrøret.

Typer

Nyrene er formet som bønner som vender mot hverandre. Den høyre nyren er skåret gjennom så man kan se nyrebekkenet, hvor tiss samler seg. Nyrebekkenet går over i urinlederne. Urinlederne går fra innersiden av hver nyre til blæren. Blæren er en traktformet ballong. Blæren er skåret gjennom på figuren så man ser at den er litt skrukkete når den er tom for tiss. Blæren kan bli mye større når den er full. Urinrøret går fra blæren til tissen. Her er urinrøret ganske kort.

Figuren viser urinveiene til en kvinne. Blærekatarr skyldes en infeksjon i urinblæren. Nyrebekkenbetennelse skyldes infeksjon i nyrebekkenet og er mer alvorlig.

Urinveiene
Av /Store norske leksikon.

Det vanligste er at bakteriene klatrer inn gjennom urinrøret. Derfra kommer de seg inn til urinblæren og lager betennelse. Det heter blærekatarr. Den kan som regel behandles av fastlegen.

En annen og mer alvorlig type urinveisinfeksjon heter nyrebekkenbetennelse. Da klarer bakteriene å klatre videre innover i kroppen fra urinblæren. De følger én eller begge urinlederne, som går fra urinblæren til nyrene. Der lager de betennelse i den delen som kalles nyrebekkenet.

Folk som får alvorlig urinveisinfeksjon legges inn på sykehus. I de mest alvorlige tilfellene kan man få blodforgiftning. Da går bakteriene over i blodet, og man blir svært syk.

Symptomer

De vanligste symptomene på urinveisinfeksjon er at det gjør vondt når man tisser og at man må tisse ofte. Man kan også være øm nederst på magen, over urinblæren.

Hvis man får nyrebekkenbetennelse, kan man få smerter på én eller begge sider av ryggen, der nyrene sitter. Da får man også gjerne feber og det er vanlig å føle seg slapp og syk.

Hvis man får høy feber, fryser i perioder og er i svært dårlig form, er det alvorlige symptomer. Da kan det være fare for blodforgiftning.

Diagnose

To hender med hansker dypper en papirstrimmel i en urinprøve. Papirstrimmelen har seks fargede felt. For å lese av fargeendringene kan helspersonell bruke sammenligne fargefeltene med fargeskalaene på siden av strimmelboksen eller bruke en spesiell maskin.

En urinprøve kan testes med en papirstrimmel for å måle om det er blod, bakteriestoffer eller hvite blodceller i urinen.

Undersøkelse av urinprøve
Av /NTB.

Har man typiske symptomer med svie og må tisse ofte, er det ofte urinveisinfeksjon. Da må man kontakte fastlegen.

Legen undersøker pasienten ved å stille spørsmål og ta en urinprøve. Ofte vil legen dunke pasienten på ryggen, rett over nyrene. Hvis man får vondt på den ene siden av ryggen, kan det bety at man har betennelse i nyrebekkenet.

Noen ganger ser legen etter andre tegn på sykdom i kroppen. Da kan hen måle temperaturen, blodtrykket og pulsen og ta blodprøver.

Behandling

Urinveisinfeksjon behandles med antibiotika, vanligvis som tabletter. I alvorlige tilfeller får man antibiotika rett i blodet på sykehus.

For milde urinveisinfeksjoner hos kvinner kan man noen ganger vente og se. Noen bruker smertestillende eller medisiner som demper betennelsen i noen dager. Ofte går plagene over av seg selv uten antibiotika. Leger skal ikke behandle pasienter med antibiotika hvis det ikke er nødvendig, for å forebygge antibiotikaresistens.

Gravide må kontakte lege hvis de tror at de har urinveisinfeksjon.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Per Holck
Professor emeritus, dr. med., Universitetet i Oslo