[go: up one dir, main page]

Selvstendighet er det å være uavhengig, altså være fri fra og klare seg uten andre. Ordet brukes både om personer og land og stater.

Om land og stater

Veldig ofte brukes selvstendighet om når en stat blir opprettet. Det kalles også å bli selvstendig når et land eller landområde som har vært del av et annet land ikke lenger er det. For eksempel når et land ikke lenger er en koloni, eller når en union mellom to land blir oppløst.

Norge fikk selvstendighet fra unionen med Danmark i 1814, og så fra unionen med Sverige i 1905.

Om personer

Selvstendige personer klarer seg uten hjelp fra andre. Når barn vokser opp, blir de som regel gradvis mer selvstendige. Det betyr at de trenger mindre hjelp fra foreldrene sine.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Dag Einar Thorsen
Førsteamanuensis i statsvitenskap, Universitetet i Sørøst-Norge