månefaser

Månen har fire hovedfaser:

• nymåne
• første kvarter
• fullmåne
• siste kvarter

Fordi Månen forandrer seg litt etter litt, er det flere mellomfaser.

Når Månen går fra nymåne til fullmåne, er den «i ny», og når Månen går fra fullmåne til nymåne er den «i ne».

Når det er nymåne, står Månen og Sola på samme side av himmelen, slik man ser det fra Jorda. Ingenting av lyset fra Sola skinner på den siden av Månen vi ser. Da blir Månen mørk sett fra Jorda. Når det er nymåne, står Sola og Månen opp omtrent samtidig. Da er Månen oppe om dagen også. Noen ganger står Månen opp litt før Sola, og da kan man se en grå og nesten mørk fullmåne.

Når det er fullmåne, står Månen og Sola på motsatt side av himmelen, slik man ser det fra Jorda. Da står Månen opp når Sola går ned, og Månen er oppe om natten. Hele den opplyste siden av Månen er vendt mot Jorda.

Noen ganger når det er fullmåne, kommer Månen inn i skyggen til Jorda. Da blir det måneformørkelse.

Halvmåne betyr at man ser halvparten av den opplyste siden av Månen. I tiden mellom nymåne og fullmåne er Månen «i ny». Først ser man den bare som en tynn månesigd. Da er Månen opplyst på høyre side. Den opplyste delen av Månen fortsetter å vokse. Mens den vokser, sier man at månefasen er «tiltagende».

I tiden mellom fullmåne og nymåne er Månen «i ne». Sett fra Jorda er Månen opplyst på venstre side. Månesigden blir mindre og mindre. Da sier man at månefasen er «avtagende».

Det tar Jorda ett år å gå en runde rundt Sola. Jorda bruker ett døgn på å dreie en gang helt rundt seg selv. Månen bruker omtrent en måned på en runde rundt Jorda, og det er litt mindre enn 30 dager. Det betyr at det er omtrent fire uker mellom to fullmåner, men ikke helt nøyaktig.

Sett fra Jorda står Sola opp hver morgen, beveger seg over himmelen og går ned om kvelden. Månen oppfører seg også slik. Den står opp, beveger seg over himmelen og går ned. Dette gjentar seg døgn etter døgn, men Månen skifter hele tiden plass i forhold til Sola.

• astronomi
• universet
• Månen
• Jorda
• Sola