Hukommelse er å kunne huske informasjon.
Hjernen lagrer informasjon på ulike måter, og det varierer hvor lenge man kan huske ting. Man skiller mellom korttidshukommelse og langtidshukommelse.
hukommelse
Korttidshukommelsen varer bare i kort tid, enda man ofte kan trenge informasjonen litt lenger. For å hjelpe korttidshukommelsen, kan man gjenta informasjonen for seg selv. Man kan også lage seg huskeregler. Eller man kan skrive ned informasjon, for eksempel på en handleliste.
Korttidshukommelse
Korttidshukommelse er evnen til å gjenta eller bruke informasjon rett etter man har fått den. Denne typen hukommelse varer i kort tid, fra noen sekunder opp til et minutt. Hjernen sender noe av denne informasjonen videre til langtidshukommelsen. Resten av informasjonen blir glemt. Korttidshukommelsen blir veldig lett forstyrret eller distrahert.
Korttidshukommelsen fungerer som et slags skrivebord i hjernen. Noe informasjon er klar til å bli jobbet videre med. Andre ting skal ryddes vekk for å bli lagret.
Eksempel: Man får lest opp en lang serie med tall. Etterpå kan man huske flere av tallene i noen sekunder, kanskje opptil et minutt. Hvis man skal gjenta serien, vil de fleste bare huske seks–sju tall. Hvis man gjentar tallrekken for seg selv, kan man huske den i lengre tid. Hvis det kommer annen informasjon samtidig, blir man lett forstyrret og glemmer tallene.
Langtidshukommelse
Minner, kunnskap og ferdigheter lagres i langtidsminnet. Ting som er lagret i langtidsminnet, kan man ofte huske resten av livet. Mange gamle får sykdommen demens. Da virker ofte korttidshukommelsen dårlig, mens langtidshukommelsen virker nesten som før. En som har demens kan ofte huske minner fra barndommen klart.
Korttidshukommelsen gir informasjon videre til langtidshukommelsen. Her blir opplysninger lagret, sånn at man husker dem i lang tid, kanskje resten av livet.
I langtidshukommelsen lagres:
- personlige minner
- kunnskap om verden
- ferdigheter man har lært seg
Det er ikke noen begrensing på hvor mye som kan lagres i langtidshukommelsen. Der er det så mye plass som man trenger. Noen ganger kan det være vanskelig å hente fram minner eller ting man kan, men det betyr ikke at det er borte fra hukommelsen.
Det er ikke alt som lagres i langtidshukommelsen. Tallrekken i eksempelet over vil ikke bli lagret. Men hvis dette er en rekke man bruker ofte, for eksempel et viktig telefonnummer, kan den lagres i langtidshukommelsen. Da husker man kanskje tallene resten av livet.
Sykdommer som påvirker hukommelsen
Noen sykdommer eller diagnoser kan gi dårlig hukommelse, for eksempel depresjon eller ADHD. Sykdom kan føre til at man er mindre oppmerksom eller konsentrert. Hvis man er stresset eller har mye å tenke på, kan man også lett glemme ting.
Demens er en sykdom som rammer hukommelsen. Det er oftest eldre mennesker som får demens.
Hvis man glemmer ting man har husket tidligere, eller mangler minner fra en periode, kalles det hukommelsestap.
Noen årsaker til hukommelsestap kan for eksempel være:
