[go: up one dir, main page]

Fotografi av dåp 2004.
Biskop Gunnar Stålsett døper prinsesse Ingrid Alexandra. Det er kong Harald som holder prinsessen. Dåpsbarnet blir holdt over en døpefont, som er et kar med vann.
Fotografi av dåp 2004.
Av /NTB Scanpix.

Dåp er en seremoni som markerer at man blir en del av den kristne kirken. Den som blir døpt blir enten dykket ned i vann, eller får øst vann over hodet.

Dåp er viktig i alle kristne retninger. De fleste kristne retninger regner dåpen som en hellig handling. En hellig handling kalles et sakrament.

Ifølge kristendommen blir man renset for synd når man blir døpt. Vannet som brukes i dåpen, er et symbol på at synden blir vasket bort. Når man er døpt, er man en del av det kristne fellesskapet.

Barnedåp

Barnedåp er den vanligste formen for dåp. Barnedåp blir blant annet brukt i Den norske kirke og i Den katolske kirke.

Når et barn blir døpt, heller presten eller en annen kristen vann over hodet til dåpsbarnet.

Barnet får ikke egentlig navnet sitt under dåpen. Likevel er det å si barnets navn viktig i seremonien. Den som døper barnet, spør hva barnet heter, og navnet blir sagt høyt i kirken.

Voksendåp

Hvis man ikke ble døpt som barn, og vil bli med i den kristne kirken som voksen, kan man bli døpt som voksen. Det kalles voksendåp. Hvis man har lyst til å bli konfirmert i kirken, men ikke er døpt, kan man bli døpt før konfirmasjonen.

Noen kristne trossamfunn, for eksempel pinsebevegelsen, har ikke barnedåp. Alle blir døpt når de er voksne. Denne typen voksendåp blir kalt troendes dåp. Det er fordi den som blir døpt, selv har bestemt at hen tror på kristendommen og vil døpes.

I noen kristne trossamfunn får voksne som døpes hele kroppen dukket under vann. I andre, blant annet Den norske kirke, får den som døpes litt vann på hodet, som i en barnedåp.

Faddere

En ung mann står i et basseng med en voksen mann til venstre og en kvinne til høyre for seg. Han holder armene foldet over brystet, og de voksne holder rundt hendene hans.
Troendes dåp er vanlig blant annet hos baptistene, som er en kristen trosretning.
Fotografi av troendes dåp.
Av /Flickr.
Lisens: CC BY 2.0

I en dåp er det som regel én eller flere faddere. Fadderens oppgave er å være vitne til at dåpen blir utført på riktig måte. Fadderen skal også be for den som døpes.

Når det er et barn som døpes, er det foreldrene som velger faddere. Fadderen skal hjelpe til med å gi barnet en kristen oppdragelse. En fadder kalles også for gudmor eller gudfar.

Historie

Bildet viser deler av en mosaikk. Noen deler er hvite fordi bildet er gammelt og delvis ødelagt. På bildet er Jesus omgitt av andre menn og to engler. Han står i vann. Johannes døperen holder en hånd på hodet hans.
En gammel mosaikk som viser at Jesus blir døpt. Døperen Johannes holder hånden på hodet til Jesus. En mosaikk er et bilde som er satt sammen av mange små biter.
Mosaikk av Jesus' dåp fra ca 1100.
Av .
Lisens: Public domain

Ifølge Det nye testamentet i Bibelen var det Jesus som grunnla dåpen. Han ble selv døpt som voksen av døperen Johannes. Jesus sa at menneskene skulle døpes i Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn.

Annen bruk av ordet

En slags dåp kan også bli brukt når man gir navn til en ny båt. Da knuser man noen ganger en flaske med sjampanje mot siden av båten for hell og lykke. Båten får også faddere, akkurat som et dåpsbarn, men seremonien er ikke religiøs.

Les mer i Lille norske leksikon

Faktasjekk av

Berit S. Thorbjørnsrud
Professor, Universitetet i Oslo