aluminium

Aluminium har en sølvhvit farge. Det er et lett stoff, det kan lede strøm, og det er lett å forme.

Utenpå metallet er det et lag med aluminiumoksid. Det beskytter aluminiumet og gjør at metallet tåler mye.

Aluminium er blant de åtte vanligste grunnstoffene på Jorda. Nesten en tidel av jordskorpen består av aluminium.

I dag får man det meste av aluminium fra et mineral som heter bauxitt. Bauxitt finnes mange steder i verden, men ikke i Norge. Derfor må Norge importere dette fra andre steder. De landene som produserer mest bauxitt er Australia, Jamaica og Guinea.

Aluminium brukes til mange forskjellige ting, både alene og blandet med andre stoffer. Noen eksempler:

• emballasje for mat og drikke
• kjøretøy, som biler og busser
• utenpå bygninger
• innredning og pynt
• kjøkkenutstyr

Aluminium er ikke så solid, men det er veldig lett. I nye biler bruker man aluminium til noen deler som man før lagde av stål. Det gjør at bilene blir mye lettere og ikke bruker så mye drivstoff.

Aluminium er lett å forme. Det kan for eksempel hamres veldig tynt, slik at man kan lage folie av det. Dette brukes for eksempel på kjøkkenet. Som folie kan aluminium brukes til forskjellige typer emballasje, som tuber, bokser og lokk.

Aluminium leder elektrisitet ganske godt, og det blir brukt i elektriske ledninger og kabler. Siden aluminium er så lett, er det spesielt nyttig å bruke det til tykke, elektriske kraftledninger. Disse ville blitt veldig tunge hvis man brukte andre metaller.

De første kornene av aluminium ble framstilt i et laboratorium i 1825. Dette var lenge etter at man hadde begynt å framstille og bruke andre metaller. Det går ikke an å framstille aluminium på samme måte som andre metaller, og det tok tid å finne en metode.

I begynnelsen var aluminium et veldig sjeldent stoff. Det hadde høyere verdi enn gull.

I Norge startet man med produksjon av aluminium i 1908. I løpet av de neste 80 årene ble Norge verdens største produsent av aluminium.

• metall
• grunnstoff
• periodesystemet