høy

See also: hoy

Norwegian Bokmål

Etymology 1

From Danish høj, from Old East Norse *haugʀ, from Proto-Germanic *hauhaz, from Proto-Indo-European *kewk-, a suffixed form of *kew-.

Alternative forms

• høg (also Nynorsk)

Adjective

høy (neuter singular høyt, definite singular and plural høye, comparative høyere, indefinite superlative høyest, definite superlative høyeste)

1. high, tall
2. loud

   Han snakker veldig høyt. ― He speaks very loud.

Derived terms

• forhøye
• høyeksplosiv
• høyesterett
• høyestliggende
• høygravid
• høyhastighetsbane
• høyhastighetstog
• høyhet
• høyhus
• høykommisjon
• høykommissær
• høykultur
• høylytt
• høyoppløselig
• høyplatå
• høyskole
• høyslette
• høyteknologi
• høyteknologisk
• høytid
• høytliggende
• høytrykk
• høytstående
• høytysk
• høyvann
• høyverdig
• opphøye
• skyhøy

 

Related terms

• høyde

Etymology 2

Borrowed from Norwegian Nynorsk høy, from Old Norse hey, from Proto-Germanic *hawją.

Noun

høy n (definite singular høyet, uncountable)

1. hay

Derived terms

• høysnue
• høystakk

References

• “høy” in The Bokmål Dictionary.

Norwegian Nynorsk

Etymology

From Old Norse hey. Akin to English hay.

Pronunciation

• IPA^(key): /hœʏ/

Noun

høy n (definite singular høyet, uncountable)

1. hay

Derived terms

• høysnue
• høystakk

References

• “høy” in The Nynorsk Dictionary.