breyskleikr

Old Norse

Etymology

From breyskr +‎ -leikr.

Noun

breyskleikr m

1. infirmity, weakness

Declension

  Declension of breyskleikr (strong a-stem)

masculine	singular		plural
	indefinite	definite	indefinite	definite
nominative	breyskleikr	breyskleikrinn	breyskleikar	breyskleikarnir
accusative	breyskleik	breyskleikinn	breyskleika	breyskleikana
dative	breyskleiki	breyskleikinum	breyskleikum	breyskleikunum
genitive	breyskleiks	breyskleiksins	breyskleika	breyskleikanna

References

• “breyskleikr”, in Geir T. Zoëga (1910) A Concise Dictionary of Old Icelandic, Oxford: Clarendon Press