Et konkordat er en overenskomst mellom den katolske kirke og en stat om deres innbyrdes rettigheter og forpliktelser. Konkordater blir nå oppfattet som statstraktater av folkerettslig karakter fordi pavestolen, Vatikanstaten, er anerkjent som en stat.
I moderne tid kan et konkordat på kirkens vegne bare avsluttes av pavestolen. Tidligere kunne slike overenskomster også sluttes mellom biskoper og verdslige landsfyrster.
Det viktigste konkordatet i middelalderen er det såkalte Worms-konkordatet. Det ble sluttet i 1122 mellom pave Calixtus 2 og keiser Henrik 5 og gjorde ende på den langvarige investiturstriden. Ved et konkordat i 1438, den såkalte pragmatiske sanksjonen i Bourges, fikk Frankrikes konge Karl 7 den gallikanske kirkes rettigheter høytidelig beseglet. Særlig fordelaktig for kronen var et konkordat i 1516 mellom Frans 1 av Frankrike og pave Leo 10.
I 1800-tallets politikk spilte konkordatene en fremtredende rolle. Konkordatet i 1801 som Napoleon sluttet med Pius 7 fikk stor betydning. Ved dette ble den katolske kirke, som var opphevet i Frankrike under revolusjonen, anerkjent av staten og tildelt rettigheter, men samtidig også stilt under statsmyndighetenes kontroll. I 1905 sa Frankrike opp konkordatet og innførte en fullstendig atskillelse av stat og kirke i landet.
Etter første verdenskrig ble en rekke konkordater sluttet, blant annet med de nyopprettede statene Latvia, Litauen, Polen og Tsjekkoslovakia.
I 1920 knyttet Vatikanet diplomatisk forbindelse med den tyske republikk, samtidig som forbindelsen med Frankrike ble gjenopptatt. Ved konkordatbestemmelsene i Lateranforliket 1929 fikk kirken utstrakte rettigheter i det fascistiske Italia, først og fremst i ekteskapslovgivningen.
I 1933 ble det sluttet konkordat med blant annet Østerrike og Tyskland. Både i Italia og særlig i Tyskland var det imidlertid svært vanskelig å få oppfylt disses bestemmelsene, da kirkens interesser ofte støtte an mot den totalitære staten.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.