Ved utløpet av Hotterelva, på en utstikker like ved en molo, står Anne Guri Solem og skuer utover.

Her ligger en av landets største fjorder, Trondheimsfjorden.

Innover, på sørsiden av elva, ligger flott natur og dyreliv.

– Det skulle bare mangle at vi tar vare på dette, sukker Solem.

Hun er fylkessekretær i Naturvernforbundet i Trøndelag.

Snur hun seg mot nordsiden av elva ser hun røyk stige opp fra fabrikken.

Om næringslivet får medhold fra departementet kan området som huser fugl, fisk og andre arter bli betydelig mindre.

Kan ikke fuglene bare fly et annet sted, eller fisken svømme et annet sted?

– Det er det mange som spør om. Men om vi gjør dette mange nok ganger, vil det til slutt ikke være noe nytt sted å dra til, sier Solem.

Bit for bit for bit

På 70- og 80-tallet diskuterte halve Norge vern av vassdrag.

Men etter at diskusjonene om de store vannkraftutbyggingene stilnet, forsvant også bekkene og elvene ut av samfunnsdebatten. Hva som har skjedd med dem i mellomtiden, har ingen hatt full oversikt over.

Men i forbindelse med NRKs kartlegging av naturinngrep i Norge, undersøkte vi også ferskvann.

Vi fant flere tusen nye inngrep rett oppå bekker, elver og elvedeltaer, bare de siste fem årene.

Alt fra hytteveier på tvers av små fjellbekker...

... til industriområder og motorveier der fisken nå må svømme gjennom rør eller tunneler for å komme seg forbi.

I tillegg kommer all byggingen i elvebredden, altså rett inntil vannet.

Livet i bekker, elver og deltaer blir påvirket av vegetasjonen rundt, for eksempel ved at jord renner ned i vannet eller ved at trær kaster skygger. Endrer man naturen rundt, endrer man også leveforholdene i elva, som livet under vann er tilpasset til.

Men i sonen som ligger bare 20 meter fra vannkanten, bygges det ned i snitt 5000 kvadratmeter natur om dagen i Norge, ifølge NRKs kartlegging. Det er litt under en fotballbane om dagen.

Mange av byggeprosjektene ligger helt inntil buktende elver, som her:

Bildet over er for øvrig hentet fra et vernet vassdrag.

Elvedelta = Utbygging?

Litt etter litt. Slik skjer nedbyggingen av vassdragsnaturen, viser NRKs funn.

Og det er nettopp slik også elvedeltaet Hotran i Trondheimsfjorden har blitt bygget ut.

Disse bildene viser bare selve elvedeltaet - i tillegg kommer så klart alle inngrep som har skjedd langs elvene og bekkene som leder vannet ned dit. Slik er vassdragsnaturen, vannets bevegelse knytter naturen og inngrepene i store områder sammen.

Elvedeltaer, som altså ligger helt nederst i elveløpet, der ferskvann og saltvann møtes, er en av rikeste og viktigste naturtypene i Norge. Hotran er rasteplass for mange fugler under vår- og høsttrekket. Det er også her de får næring.

Men i dag er kun 20 prosent av den overvintrende sjøfuglbestanden igjen rundt Trondheimsfjorden, ifølge en rapport fra fylkeskommunen.

Måling av bestanden ble påbegynt rundt 1980.

– Det er ganske drastisk. Til tross for at vi sitter med den kunnskapen vi har, vurderer de altså å bygge ut her, sier Åsmund Nordgulen fra Forum for natur og friluftsliv.

Han mener at utbygging av flere elvedeltaer langs fjorden har vært en avgjørende faktor i statistikken.

– Dessverre så samsvarer ofte elvedelta med utbygging. Det er lett å bygge ned, sier han.

Professor i biologi Dag O. Hessen er enig. Han mener NRKs funn viser at vi har glemt bekkene og elvene våre siden debattene på 80-tallet.

– Den omfattende nedbyggingen de siste fem årene viser hvordan vassdragsnaturen har gått under radaren.

– Vann og vassdrag er oaser for mangfold i naturen, og dette gjelder ikke bare selve vannet, men også kantvegetasjonen. Derfor er den omfattende nedbyggingen i vassdragsnaturen alarmerende, sier Hessen.

Han mener vi må bremse nedbyggingen.

Men rundt deltaet ved Trondheimsfjorden er altså planene å bygge mer.

Vil bygge kaianlegg og kornfabrikk

Den planlagte utbyggingen baserer seg på en reguleringsplan som ble vedtatt i 2000 – for over 20 år siden.

Planen ble tatt opp til revidering i 2020, og i 2021 ble 185 dekar solgt til miljødirektoratet.

Dette var ifølge plansjefen i Levanger kommune et kompromiss fra Norske Skog, for at resten av tomta på nordsiden ville bli brukt til industri.

Nå ønsker Norske Skog å selge våtmark-området ut mot øya Låtra til Fiskå Mølle som planlegger kaianlegg, kornmottak og kraftfôrfabrikk.

På den andre siden av den lille øya, ligger tomta Norske Skog solgte til Miljødirektoratet.

Direktoratet kjøpte området med sikte på vern.

Levanger kommune har jobbet mye med omregulering av området som er merket i rødt, for å få mer næringsvirksomhet. Men tunge aktører som NVE og Statsforvalteren har kommet med innsigelser.

Nå er saken løftet til Kommunal og distriktsdepartementet for beslutning.

Kommunal- og distriktsdepartementet bekrefter at de har mottatt saken om innsigelse til reguleringsplan for Norske Skog på Fiborgtangen til avgjørelse.

– Siden vi har saken til behandling, kan vi ikke uttale oss nærmere om våre vurderinger.

Næring foran natur

Brakkvannsdeltaet er viktig for sjøørreten, fuglelivet og har også ålegressenger med viktige organismer. Nå kan området bli betydelig mindre.

Ifølge plansjefen i Levanger kommune, Per Anders Røstad er det allerede flere vernede naturområder rundt Hotrandeltaet.

Deltaet skal også ha vært med i vurderingen den gangen det var snakk om vern i området.

– Hotran ble ikke vernet på grunn av inngrepene i naturen. Det er ikke akkurat et uberørt område og størrelsen på området var såpass lite, sier han.

Åsmund Nordgulen i Forum for natur og friluftsliv mener argumentet er et forsøk på å rettferdiggjøre utbygginger som dette.

– Hvis man ser på andre steder langs fjorden her, så har det jo blitt noen vernede områder. Men det som dessverre skjer, er at dette brukes som et «brekkjern» for å få bygge ned natur andre steder, sier han.

– Hvis vern skal føre til nedbygging av natur – så er det egentlig vern med en bismak.

Nordgulen og andre naturvernorganisasjoner mener det ikke er noe poeng i å verne området på sørsida av elva, dersom det bygges ut som planlagt.

– Realiteten er jo at politikerne velger industri og næring foran naturen.

Levanger kommune er enige i at de har prioritert næringsliv over naturverdier – i hvert fall i denne saken.

– Kommunen har jo vektet næringsinteressene over naturinteressene i akkurat denne saken. Men så må man jo se det i sammenheng med hva som er avsatt til natur i nærområdet, sier Røstad.

Sjørettens livsgrunnlag

80 prosent av sjøørreten er i dag i dårlig eller i svært dårlig tilstand. Et av områdene det står dårligst til er i Midt-Norge.

For sjøørreten er elveoset svært viktig.

Når ørreten blir smolt vandrer den ut av elva og beveger seg ut i sjøen, før den kommer tilbake til elva for å gyte.

Sjøørret i små vassdrag som Hotranvassdraget, overvintrer i sjøen, blant annet fordi vannet i elva fryser.

Men i kaldt vann på vinteren sliter sjøørreten med saltbalansen og er avhengig av å kunne dra inn til elveoset hvor det er ferskvann, for å jobbe med balansen.

Uberørte elveos med god næringstilgang er viktige leveområder for sjøørreten.

En av grunnene er at sandbunnen huser børstemark – sjørettens favorittrett.

– Det er her matgrunnlaget dens ligger, og får den ikke mat kan den vel neppe overleve lenge.

Fiskå mølle

Daglig leder i Fiskå Mølle, Tommy Nordbø, har forståelse for at enkelte kan være skeptiske til utbyggingen, samtidig som han poengterer at det er snakk om et industriområde.

– Elvedeltaet har blitt til, nettopp på grunn av industriområdet.

Han tar også opp argumentet om at Norske Skog allerede har avstått store arealer i den eksisterende reguleringsplan for å sikre naturmangfold.

Både Fiskå Mølle og Levanger kommune forteller at tomta ut mot den lille øya Låtra er en av få egnede industritomter med nærhet til kai igjen i Trøndelag.

– Med en kai i umiddelbar nærhet vil vi kunne få ned kostnaden på kraftfôret til bøndene, i tillegg til at vi bidrar til et stort utslippskutt til samfunnet.

Norske Skog

NRK har også vært i kontakt med Håvard Busklein i Norske Skog som ikke ønsker å stille til intervju.

– Akkurat nå mener vi at det ikke er hensiktsmessig å stille til intervju så lenge saken er til behandling i departementet. Kommunen har bidratt til å gjennomføre en svært grundig saksbehandling.

Selskapet har tidligere uttalt til NRK at næringsparken på Fiborgtangen vil bidra til å skape industrielle synergier basert på fornybare ressurser, og at det gir muligheter til å etablere grønne og sirkulære fremtidsvirksomheter.

– Norske Skog har allerede avstått store arealer i den eksisterende reguleringsplan for å sikre naturmangfold.

Busklein sier at de vil forholde seg til myndighetenes beslutning.

Lett å bygge ut

Anne Guri Solem pakker termos og matpakke ned i sekken igjen.

Hun er tydelig på at vi må bremse utbyggingen av verdifulle naturområder før det er for sent.

– Vi mennesker tar for oss mer og mer, det betyr at det blir mindre igjen til dyrene, fuglene og fiskene.