Etter omfattende kritikk mot Strandvegen 8 Utvikling AS sitt utfyllings- og utbyggingsprosjekt sør for sentrum har daglig leder Andreas Bøifot gått ut mot kritikken og omtalt det for et uriktig narrativ om at prosjektet vil omringe HT med høyhus.

Det kan virke som tidligere skisser og uttalelser om prosjektets formål og omfang nå er blitt mindre tydelige i kommunikasjonen.

Med et entusiastisk leserinnlegg fremheves ønsket om at prosjektet skal ha bred forankring i befolkningen, og at det skal bli et prosjekt som hele byen kan være stolte av.

Les også

Hvordan ønsker du at Strandvegen-prosjektet skal bli?

Derfor har de bestemt seg for å arrangere «Folkeverksted» hvor man kan komme og dele sine tanker om hvordan Tromsøs nye bydel bør bli. Hensikten bak verkstedet er angivelig å sørge for at «alle blir hørt mens prosjektet fortsatt er i støpeskjeen».

Et slikt tiltak kan ved første øyekast virke som en positiv endring i den autoritære og ignorante byutviklingen som har preget Tromsø i flere år. Likevel er det svært tvilsomt om et slikt «Folkeverksted» vil bidra til at befolkningens stemme faktisk blir hørt.

Med et slikt tiltak legger Bøifot ansvaret for å skape et godt prosjekt over på befolkningen. Det er Strandvegen 8 Utvikling AS sin jobb å komme med gode alternativer til det sterkt kritiserte prosjektet deres. Og hvis Bøifot er så opptatt av befolkningens medvirkning, hvorfor foretar ikke selskapet en uavhengig spørreundersøkelse som omhandler prosjektets volum, arkitektoniske utforming, funksjon, osv.?

Folk flest har ikke ressurser til å lage gode motforslag til det monstrøse prosjektet deres, slik som det selskapet selv har. Med «Folkeverkstedet» blir det befolkningens ansvar å opplyse selskapet om ønskene sine, istedenfor at selskapet aktivt søker å innhente denne informasjonen selv.

Og hva skjer så når folk har fått uttalt seg på dette «Folkeverkstedet»? Hvordan dokumenteres og fremholdes disse ønskene for resten av befolkningen som ikke deltok på møtet? Hvilken garanti har man for at befolkningens ønsker lyttes til og etterfølges?


Symbolsk medvirkning?

Spørsmålet som melder seg er om dette er et genuint forsøk på å tilrettelegge for medvirkning, eller om det hovedsakelig er et tiltak som gir prosjektet en folkelig merkelapp.

I våres foretok Nordlys en simpel meningsmåling om prosjektet hvor 83 prosent av stemmene gikk til alternativet om at «prosjektet er altfor stort og tett og bør reduseres kraftig». Kun 17 prosent av stemmene gikk til alternativet om at det så ut som et godt prosjekt.

Det er ett steg i riktig retning at Strandvegen 8 Utvikling AS ønsker å få et prosjekt med bred forankring i befolkningen. Vi vil likevel oppfordre dem til å foreta en uavhengig og omfattende spørreundersøkelse som klarlegger befolkningens ønsker rundt prosjektet. Ved å gjøre dette vil de sikre en reell demokratisk forankring.

Deretter bør de komme med alternative forslag som tilpasser seg disse ønskene. Forslagene kan også komme som følge av en åpen arkitektkonkurranse som føyer seg etter folks ønsker. Først når dette er gjort, kan de ha gjort seg fortjent til merkelappen om at prosjektet har «bred forankring i befolkningen».