Pengestøtte
Omsorgspenger (hjemme med sykt barn-dager)
Sikrer deg inntekt når du må være borte fra jobb på grunn av barns eller barnepassers sykdom.
Det finnes også informasjon om omsorgspenger til arbeidsgivere og leger og tannleger eller andre behandlere.
Innhold på siden
For å ha rett til omsorgspenger gjelder alle disse punktene:
For å ha rett til å bruke omsorgsdager må du ha omsorgen for barnet. Det betyr som hovedregel at foreldre og fosterforeldre som bor med barnet kan ha rett til å bruke omsorgsdager. Hvis du ikke bor sammen med den andre forelderen, men dere har en avtale om delt fast bosted, bor barnet fast hos dere begge.
I noen tilfeller kan også samværsforeldre og steforeldre bruke omsorgsdager, hvis de har fått omsorgsdager fra en forelder som er alene om omsorgen.
For å ha rett til omsorgspenger, må du ha fravær fra jobb slik at du mister arbeidsinntekt.
Det er flere forhold som må være oppfylt:
- Du har en årsinntekt som er minst 62 014 kroner (halvparten av folketrygdens grunnbeløp).
- Arbeidstiden eller inntekten din er redusert med minst 20%
- Du er under 70 år
I tillegg må fraværet skyldes at du må være hjemme fordi barnet eller barnepasser er sykt. Her kan du lese mer detaljert om hvilke situasjoner som gjør at du kan bruke omsorgsdager.
For å ha rett til omsorgspenger, må du ha jobbet minst fire uker før du er hjemme på grunn av sykt barn eller barnepasser.
Unntak når du ikke har jobbet fire uker
Perioder med disse ytelsene kan likestilles med jobb:
- Sykepenger
- Dagpenger
- Foreldre- og svangerskapspenger
- Pleie-, opplærings- og omsorgspenger
Vi kan også gjøre unntak hvis du har vært i ulønnet permisjon i inntil 12 måneder direkte etter foreldrepengeperioden, og har avtalt med arbeidsgiver når du skal tilbake til jobb.
Du må likevel ha tapt arbeidsinntekt, og kan derfor tidligst bruke omsorgsdager når du skulle vært tilbake i jobb.
Hvis du ikke har jobbet 4 uker før du må bruke første omsorgsdag, er ikke arbeidsgiver forpliktet til å utbetale deg lønn. Du kan da søke om utbetaling fra NAV.
Bor du i Norge er du vanligvis medlem av folketrygden.
Vanligvis trenger du ikke søke om omsorgsdagene, men i noen tilfeller kan du søke om å få ekstra dager.
I dette kapittelet
Når du har egne barn boende hos deg, har du rett til et bestemt antall omsorgsdager som du kan bruke per kalenderår. Hvor mange dager du har rett til, avhenger blant annet av:
- Alderen til barnet
- Om du har aleneomsorg
- Om barnet har langvarig sykdom som gir markert høyere risiko for fravær.
Som hovedregel har du rett til:
- 10 dager hvis du har 1-2 barn
- 15 dager hvis du har 3 eller flere barn
Du får som hovedregel kun omsorgspenger for egne barn som bor med deg, eller fosterbarn. Du skal ikke telle med andres barn, eller egne barn som ikke bor med deg.
Som hovedregel har du kun rett til omsorgspenger for barn ut det kalenderåret de fyller 12 år. Det betyr at hvis du har eldre barn, vil ikke disse påvirke hvor mange omsorgsdager du har rett til.
Unntaket er hvis du har vedtak om ekstra omsorgsdager på grunn av langvarig sykdom eller funksjonshemning. Du har da rett til omsorgsdager for dette barnet ut kalenderåret det fyller 18 år, og det kan påvirke hvor mange omsorgsdager du har rett til.
Eksempel:
Hvis du har tre barn på 8, 11 og 14 år, har du som hoveregel to barn som gir rett til 10 omsorgsdager.
Hvis du har fått ekstra omsorgsdager for barnet på 14 år, har du tre barn som gir rett til 15 omsorgsdager. De 10 ekstra dagene på grunn av langvarig/kronisk sykdom eller funksjonshemning kommer i tillegg.
Les mer om antall omsorgsdager og om du kan dele dem, ut fra din situasjon:
Når foreldrene bor sammen, har dere rett til likt antall omsorgsdager.
Hver av dere har rett til:
- 10 omsorgsdager hvis dere har 1-2 barn
- 15 omsorgsdager hvis dere har tre eller flere barn.
Dere trenger ikke å søke NAV om å få disse dagene.
Om å dele omsorgsdager
Foreldre som bor sammen, kan ikke overføre omsorgsdager til hverandre.
Unntaket er hvis den ene forelderen ikke kan passe barnet, slik at du regnes som alene om omsorgen. Les mer om når dette er aktuelt under Når kan du søke om ekstra dager.
Når du har fått nytt barn med ny partner, og i tillegg bor med egne barn fra tidligere forhold, har du rett til omsorgsdager ut fra hvor mange av barna dine som bor med deg. Dette gjelder både hvis barna fra tidligere forhold bor fast hos deg, eller har avtale om delt fast bosted.
Du har da rett til:
- 10 omsorgsdager hvis du har 1-2 barn
- 15 omsorgsdager hvis du har tre eller flere barn.
I denne situasjonen har ikke nødvendigvis den nye partneren din like mange omsorgsdager. Dere regner ut hvor mange omsorgsdager hver av dere har rett til, ut fra hvor mange egne barn dere bor med.
Eksempel:
Hvis du har to barn fra tidligere forhold som bor hos deg, og får et barn med ny partner, har du rett til 15 omsorgsdager for 3 barn. Hvis den nye partneren ikke har barn fra tidligere forhold, har han eller hun ett barn som gir rett til 10 omsorgsdager.
Om ekstra omsorgsdager
Aleneomsorg
Hvis du har barn fra tidligere forhold som bor med deg, og som ikke har avtale om delt fast bosted, kan du fortsatt regnes som alene om omsorgen for disse barna. Du kan da søke om dobbelt antall dager ut fra hvor mange barn som gir rett til omsorgspenger, og som du har aleneomsorg for.
Eksempel:
Hvis du har to barn fra tidligere forhold som bor hos deg, og får et barn med ny partner, har du rett til 15 omsorgsdager for 3 barn. Du kan i tillegg søke om ekstra omsorgsdager for de to barna fra tidligere forhold, som gir deg ti ekstra omsorgsdager.
Barn med langvarig/kronisk sykdom eller funksjonshemning
Hvis du har vedtak om ekstra omsorgsdager for et barn i alderen 12-18 år, på grunn av langvarig sykdom eller funksjonshemning, skal dette barnet også telles med for å finne riktig antall omsorgsdager. Hvis dette gjelder et barn fra tidligere forhold, kan disse dagene dobles hvis du har fått ekstra omsorgsdager fordi du er alene om omsorgen for dette barnet.
Eksempel:
Hvis du har tre barn på 8, 11 og 14 år, har du som hoveregel to barn som gir rett til 10 omsorgsdager.
Hvis du har fått ekstra omsorgsdager for barnet på 14 år, har du tre barn som gir rett til 15 omsorgsdager. Fordi dette barnet er fra tidligere forhold, og du er alene om omsorgen, får du 20 ekstra dager.
Husk at du må søke om å få ekstra omsorgsdager ved aleneomsorg eller sykdom. Hvis du har flere barn som du har aleneomsorg for, eller flere barn med langvarig sykdom, må du sende en søknad per barn.
Om å dele omsorgsdager
Foreldre som bor sammen, kan vanligvis ikke dele omsorgsdagene som de får automatisk for egne barn.
Hvis du har fått ekstra omsorgsdager fordi du er alene om omsorgen for barn fra tidligere forhold, kan du dele av disse omsorgsdagene både med forelderen som ikke bor med barnet og med din nye samboer/ektefelle.
Du kan dele opptil ti omsorgsdager med ny samboer/ektefelle. Disse dagene vil komme i tillegg til de dagene han eller hun eventuelt har automatisk rett til for egne barn.
Hvis du skal dele med den andre forelderen som ikke bor barnet, bestemmer du selv hvor mange av de ekstra omsorgsdagene du vil dele. Du har rett til å beholde alle dagene, eller trekke dem tilbake, hvis dere ikke kommer til enighet om fordeling av omsorgsdager.
Det er også mulig å søke om å overta alle omsorgsdagene til den andre forelderen, hvis denne forelderen ikke kan passe barnet. Du finner mer informasjon om når dette er aktuelt under "Når kan du søke om ekstra dager".
Når foreldrene ikke bor sammen, men har avtale om delt fast bosted, er barnet bosatt hos begge. Foreldrene har da rett til likt antall omsorgsdager, slik som foreldre som bor sammen.
Hver av dere har rett til:
- 10 omsorgsdager hvis dere har 1-2 barn
- 15 omsorgsdager hvis dere har tre eller flere barn.
Dere trenger ikke å søke NAV om å få rett til disse dagene.
Om å dele omsorgsdager
Foreldre som har avtale om delt fast bosted for barnet, kan ikke overføre omsorgsdager til hverandre.
Unntaket er hvis den ene forelderen ikke kan passe barnet, slik at du regnes som alene om omsorgen. Les mer om når dette er aktuelt under Når kan du søke om ekstra dager.
Når barnet bor fast sammen med bare en av foreldrene, vil forelderen som barnet bor med være alene om omsorgen for barnet.
Bostedsforelderen har da rett til alle omsorgsdagene, og har derfor dobbelt antall omsorgsdager:
- 20 omsorgsdager for 1-2 barn
- 30 omsorgsdager for tre eller flere barn.
Du må søke om ekstra omsorgsdager når du er alene om omsorgen.
Om deling av dager
Hvis du har fått ekstra omsorgsdager fordi du er alene om omsorgen for barn, har du mulighet til å dele dagene dine med den andre forelderen og med din nåværende samboer/ektefelle.
Selv om du får vedtak om ekstra omsorgsdager fra NAV på grunn av aleneomsorg, skal du ikke melde fra til oss når du deler av disse omsorgsdagene. Dere må selv gi beskjed til egne arbeidsgivere, som da får oversikt over hvor mange omsorgsdager hver av dere kan bruke.
Dele med den andre forelderen
Du kan dele omsorgsdager med den andre forelderen når du har aleneomsorg for barn, og du og den andre forelderen ikke har avtale om delt bosted.
Forelderen som bor med barnet bestemmer hvor mange omsorgsdager han eller hun vil dele, uavhengig samværsavtalen. Den som er alene om omsorgen har rett til å beholde alle dagene, hvis dere ikke kommer til enighet.
Dele med nåværende ektefelle eller samboer
Du kan dele opptil 10 omsorgsdager med en samboer du har bodd med i minst 12 måneder, eller med nåværende ektefelle. Dette gjelder når dere ikke har felles barn, eller når samboer/ektefelle ikke allerede har omsorgsdager for egne barn.
Les mer om reglene for når du kan søke om ekstra omsorgsdager:
Når du er alene med omsorgen for barn kan du ha rett til doblet antall omsorgsdager. Disse ekstra omsorgsdagene må du søke om.
Når det gjelder omsorgsdager er du alene om omsorgen når barnet bor fast hos deg, og du ikke bor med den andre forelderen. Det kan for eksempel være på grunn av samlivsbrudd, at du er blitt enke/enkemann, eller at du er alene med et donorbarn.
At barnet bor fast hos deg vil si at
- barnet bor hos deg, og
- du og den andre forelderen har ikke avtale om delt fast bosted.
Hvis du får nytt barn med ny samboer/ektefelle, beholder du retten til ekstra omsorgsdager for særkullsbarnet som man fortsatt er alene om omsorgen for.
Vil du dele dager med en annen omsorgsperson?
Hvis du har ekstra omsorgsdager fordi du er alene om omsorgen, kan du:
- dele dager med den andre forelderen. Du velger selv hvor mange dager du vil dele, uavhengig av samværsavtalen.
- dele dager med den nye samboeren din. Du kan dele inntil 10 omsorgsdager med samboeren eller ny ektefelle.
Du trenger ikke å informere NAV om at du deler omsorgsdagene, men arbeidsgiver må informeres.
Om søknaden
Du må sende søknad for å få ekstra omsorgsdager når du er alene om omsorgen. Hvis du er alene med flere barn, må du sende en søknad for hvert av barna.
Hvis du er arbeidstaker, må du informere arbeidsgiveren din hvis du får vedtak om ekstra omsorgsdager.
Du må gi beskjed til oss hvis
- dere senere inngår avtale om delt fast bosted
- du flytter sammen med den andre forelderen
- barnet flytter fra deg
Hvis du har et barn med kronisk/langvarig sykdom eller funksjonshemning, kan dette gjøre at du har markert høyere risiko for å måtte være borte fra jobb. I denne situasjonen kan du søke om å få 10 ekstra omsorgsdager, eller 20 ekstra omsorgsdager hvis du er alene om omsorgen.
Har du flere barn med kronisk/langvarig sykdom eller funksjonshemning, kan du få 10 ekstra dager for hvert barn. Du må sende én søknad for hvert barn.
Når du har fått ekstra dager i denne situasjonen beholder du både de ordinære og de ekstra omsorgsdagene ut det kalenderåret barnet fyller 18 år.
Om søknaden
Du kan søke digitalt om ekstra omsorgsdager hvis du har barn med langvarig/kronisk sykdom eller funksjonshemning som gjør at du har markert høyere risiko for fravær.
Det er viktig at du sender inn legeerklæring som beskriver barnets sykdom eller funksjonshemning, og hvordan denne gir markerrt høyere risiko for fravær. Hvis sykdommen er langvarig, må legen også si noe om forventet varighet på sykdommen.
Nyttig å vite:
- Hvis begge foreldre bor med barnet, enten sammen eller ved delt fast bosted, må dere sende en søknad hver for å få ekstra omsorgsdager.
- Du trenger ikke å søke om disse dagene flere ganger for samme barn. Hvis du har fått innvilget ekstra omsorgsdager på grunn av kronisk/langvarig sykdom eller funksjonshemning, varer vedtaket frem til barnet fyller 18 år.
Du kan søke om ekstra omsorgsdager hvis den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barn i en periode på minst 6 måneder.
I tillegg til at situasjonen må vare i minst 6 måneder, må det være utenfor forelderens kontroll at han eller hun ikke kan ha tilsyn med barnet. Det kan for eksempel være fordi forelderen:
- er fysisk eller psykisk syk
- er innlagt i helseinstitusjon
- har en funksjonshemning
- er i fengsel
- utøver verneplikt
I disse tilfellene kan du søke om å bli regnet som alene om omsorgen, selv om dere bor sammen eller har avtale om delt fast bosted.
Hvis situasjonen er innenfor deres kontroll, vil du ikke bli regnet som alene om omsorgen. Det kan være når forelderen:
- arbeider et annet sted
- studerer eller går på skole et annet sted
- er militærpersonell utstasjonert i utlandet
Omsorgspengene skal dekke inntekten du vanligvis har opptil 6 ganger grunnbeløpet, som tilsvarer en årslønn på 744 168 kroner.
Omsorgspengene beregnes etter samme regler som sykepenger.
Les mer om hvem som skal utbetale omsorgspengene ut fra din situasjon:
Hvis du har jobbet minst fire uker hos arbeidsgiveren din, skal arbeidsgiver utbetale lønn så lenge du har rett til omsorgspenger.
Arbeidsgiver må selv dekke de første ti dagene. Hvis du har rett til mer enn ti omsorgsdager, søker arbeidsgiver om refusjon fra NAV fra 11. dag. Derfor er det viktig at du informerer arbeidsgiver om hvor mange dager du har rett til.
I noen tilfeller kan NAV utbetale omsorgspenger fra første dag. Det er aktuelt når:
- du ikke har jobbet fire uker hos arbeidsgiver, men har rett etter unntaksreglene. Dette kan være fordi du har skiftet arbeidsgiver, eller at du kommer tilbake etter sykemelding eller foreldrepermisjon.
- du ikke har barn som du automatisk har rett til omsorgsdager for ut fra alder, men har fått ekstra omsorgsdager for et eldre barn på grunn av langvarig sykdom eller funksjonshemning.
Du kan da søke om utbetaling fra NAV, eller arbeidsgiver kan søke refusjon fra første dag hvis de har utbetalt lønn.
Er du og arbeidsgiver uenig eller usikre?
Noen ganger kan det oppstå uenighet eller usikkerhet til om du har rett til omsorgspenger, slik at arbeidsgiver ikke vil utbetale lønn som vanlig. Da kan du søke om utbetaling av omsorgspenger fra NAV, slik at vi kan vurdere om du har rett til omsorgspenger. Det er viktig at du da legger ved en skriftlig forklaring fra arbeidsgiver på hvorfor de ikke utbetaler omsorgspengene, og at arbeidsgiver sender en inntektsmelding til NAV.
Når du er frilanser eller selvstendig næringsdrivende, skal du som hovedregel selv dekke de første ti omsorgsdagene.
Hvis du har rett til mer enn ti omsorgsdager, kan du søke om utbetaling fra NAV. Det kan være fordi du har mer enn to barn som gir rett til omsorgspenger, eller fordi du har fått ekstra omsorgsdager. Du kan da søke om refusjon fra 11. fraværsdag.
Hvis du ikke har barn som du automatisk har rett til omsorgsdager for ut fra alder, men har fått ekstra omsorgsdager for eldre barn på grunn av kronisk/langvarig sykdom eller funksjonshemning, kan du søke om utbetaling fra 1. fraværsdag.
Vanligvis har du rett til å bruke omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 12 år.
Du kan bruke omsorgsdager ut kalenderåret barnet fyller 18 år, hvis du har fått ekstra omsorgsdager fordi barnet er kronisk/langvarig sykt eller har en funksjonshemning. Du trenger ikke å søke om dette flere ganger, vedtaket gjelder frem til barnet fyller 18 år.
Når du kombinerer arbeid med pengestøtte fra NAV, har du mulighet til å bruke omsorgsdager.
Du kan likevel kun få omsorgspenger for den tiden det var avtalt at du skulle jobbe. Hvis du for eksempel er delvis sykemeldt, og har avtalt at du skal jobbe to dager, er det kun disse dagene du kan bruke omsorgsdager.
Hvis du har fravær fra avtalt aktivitet som ikke er jobb, for eksempel arbeidsrettet tiltak, må du sjekke hvordan dette påvirker stønaden du får. Slikt fravær blir ikke dekket av omsorgspenger hvis det ikke er lønnet arbeid.
Viktig å vite om opptjening av rett til omsorgspenger
Noen pengestøtter gir lik rett til omsorgspenger, selv om du ikke har jobbet delvis de fire ukene før du er hjemme med sykt barn. Dette gjelder deg som har hatt sykepenger, foreldrepenger, pleiepenger eller dagpenger. I disse tilfellene kan du bruke omsorgsdager hvis det var avtalt at du skulle vært på jobb.
Hvis du mottar arbeidsavklaringspenger, tiltakspenger eller uføretrygd, må du ha vært i arbeid, enten heltid eller deltid, i minst fire uker for å ha rett til omsorgspenger. Disse pengestøttene alene gir ikke opptjening til omsorgspenger.
Et sykt barn vil ha det samme behovet for å være hjemme med en omsorgsperson, selv om man ikke har rett til omsorgspenger eller omsorgsdagene ikke strekker til.
Da er det greit å vite at arbeidstakere har rett til permisjon etter Arbeidsmiljøloven §12-9 når de pleier et sykt barn, uavhengig av om de fyller vilkårene for omsorgspenger. Det betyr at du har rett til permisjon fra jobben, men den kan være ulønnet hvis du ikke har opptjent deg rett til omsorgspenger.
Du finner informasjon om retten til permisjon på Arbeidstilsynet sine nettsider.
Når du ikke har rett til omsorgspenger kan du også høre med arbeidsgiveren din om du kan få lønnet velferdspermisjon selv om den ikke er lovfestet, eller avtale at du tar ut feriedager/avspaserer om du har dette som en mulighet.
Du har ikke rett til omsorgsdager når du avvikler ferie.
Feriepenger til arbeidstakere
Hvis NAV har utbetalt omsorgsdager til arbeidsgiveren din, vil arbeidsgiver få utbetalt eventuelle opptjente feriepenger.
Feriepenger til arbeidstakere utgjør 10,2 prosent av omsorgspengene for opptil 48 omsorgsdager, og utbetales året etter at de er opptjent.
Hvis NAV har utbetalt omsorgspenger direkte til deg som arbeidstaker, får du også feriepengene utbetalt fra NAV.
Perioden som benyttes på utbetaling av feriepenger, og som vises på utbetalingsmeldingen er 1. til 31. mai i det året de utbetales.
Selvstendig næringsdrivende og frilansere får ikke feriepenger av omsorgspenger.
Omsorgsopptjening
Du kan få omsorgsopptjening hvis du tar deg av små barn. Omsorgsopptjening er en ordning som bidrar til at du kan få høyere pensjon når du blir pensjonist.
Pensjonsopptjening ved omsorg for barn
Slik gjør du det
Andre tilbud
Mer informasjon til deg som
Venter eller har nylig fått barn
Dette kan du ha rett til
Er helt eller delvis alene med barn
Dette kan du ha rett til
Er alene med barn fordi den andre forelderen er død
Dette kan du ha rett til
Har ansvar for andres barn
Dette kan du ha rett til
Tar vare på noen som er syk eller skadet
Dette kan du ha rett til
I dette kapittelet
Du kan bruke omsorgsdager i disse situasjonene:
Hvis barnet trenger nødvendig tilsyn og pleie på grunn av sykdom, kan du bruke omsorgsdager hvis du må være hjemme fra jobb.
Det kan for eksempel være hvis barnet har omgangssyke eller influensa, og derfor må være hjemme fra skole eller barnehage.
Hvis barnet ditt trenger oppfølging på grunn av sykdom, kan du bruke omsorgsdag selv om barnet ikke er sykt og pleietrengende den aktuelle dagen.
Dette kan for eksempel være at barnet skal til legen, eller at dere har oppfølgingsmøter med lege, fysioterapeut, BUP, PPT eller ansvarsgruppe.
Hvis den som vanligvis har den daglige omsorgen for barnet er syk, kan du bruke omsorgsdag for å ta vare på barnet.
Dette kan for eksempel være hvis en forelder i foreldrepermisjon blir syk, hvis dagmamma er syk og hvis barnehagen må stenge på grunn av sykdom hos de ansatte.
Du kan bruke omsorgsdag hvis den som vanligvis har den daglige omsorgen må følge et annet barn til utredning eller innleggelse.
Dette kan for eksempel være at en forelder har omsorgen for et barn i foreldrepermisjon, men må følge et annet barn til utredning. Da kan du bruke omsorgsdag for å passe det barnet som vanligvis er hjemme.
Du kan ikke bruke omsorgsdager til:
- møter med skolen som ikke skyldes sykdom
- planlagt fravær, slik som skoleferie og planleggingsdager
- ordinær rutinekontroll som ikke skyldes sykdom, for eksempel på helsestasjon og hos tannlege.
- når barnehage/skole er stengt på grunn av andre årsaker enn sykdom, for eksempel ved streik.
- å skjerme barn fra sykdom, for eksempel ved karantene.
Pleiepenger for sykt barn
Hvis barnet ditt er innlagt på sykehus, skal opereres eller har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie utover det som er vanlig, kan det være aktuelt å søke om pleiepenger for sykt barn.
Pleiepenger for sykt barn
Pengestøtte
Du har rett til å bruke omsorgsdagene dine kun de dagene du skulle ha vært på jobb. Hvis du har en fridag, vil du ikke miste lønn, og derfor er det ikke nødvendig å bruke en omsorgsdag.
Det er arbeidstiden din som bestemmer hvor mye av en omsorgsdag du har brukt. Hvis arbeidstiden din varierer, vil antallet timer som teller som en omsorgsdag også variere. Hvis du jobber en vakt som strekker seg over to dager, vil det likevel telle som kun én omsorgsdag.
Hvis du har mer enn ett arbeidsforhold, vil du fortsatt ha det samme totale antallet omsorgsdager. Disse dagene kan brukes i de forskjellige jobbene dine. For eksempel, hvis du har 15 omsorgsdager totalt, og du har brukt to dager i hovedjobben din og en dag i den andre jobben, vil du ha 12 omsorgsdager igjen.
Er du borte deler av arbeidsdagen?
Hvis du kun er borte deler av en arbeidsdag, kan arbeidsgiver godkjenne at du kun bruker deler av en omsorgsdag. For eksempel hvis du er borte to halve arbeidsdager, kan arbeidsgiver godta at du samlet har brukt en hel omsorgsdag. Hvis arbeidsgiver ikke godtar dette, skal det telles som at du har brukt en hel omsorgsdag.
Arbeidsgiver har plikt til å drøfte om de skal godkjenne bruk av delvise omsorgsdager med de tillitsvalgte.
Også selvstendig næringsdrivende og frilansere kan bruke delvise omsorgsdager.
Arbeidstakere som bruker omsorgsdag, skal bruke egenmelding overfor arbeidsgiver de første tre dagene.
Fra den fjerde dagen kan arbeidsgiver kreve legeerklæring for å dokumentere at barn eller barnepasser er syk.
Hvis du skal søke om utbetaling fra NAV, må du dokumentere fraværet med en legeerklæring fra fjerde dag.
Med "fjerde dag" mener vi den fjerde dagen du er borte fra jobben, selv om den fjerde dagen ikke nødvendigvis er en arbeidsdag. For eksempel, hvis du tar omsorgsdag på en fredag, har fri hele helgen, og må være hjemme med et sykt barn på en mandag, blir mandag regnet som den fjerde dagen. Da kan det være nødvendig med en legeerklæring. De fire dagene gjelder bare hvis du er borte fra jobben sammenhengende.
Du kan fint bruke omsorgspenger når du oppholder deg i andre EØS-land, så lenge vilkårene er oppfylt. Det som da er av betydning er hvor mange omsorgsdager du kan bruke etter ordinære regler, og at du har omsorg for barnet de aktuelle dagene.
Hvis du skal reise utenfor EØS-området er det tidsbegrensning for hvor lenge du kan motta omsorgsdager. Reglene sier at du kan få omsorgspenger opptil 8 uker i løpet av en 12 måneders periode, men de fleste vil da først begrenses av hvor mange dager de har rett til ut fra ordinære regler.
Du må likevel melde fra til NAV hvis du har søkt om utbetaling fra NAV og skal utenfor EØS i perioden.
Vi trenger å vite:
- Om du er sammen med barnet i tiden du reiser
- Hvilket land dere skal reise til
- I hvilken periode dere skal være i utlandet
- Om du skal avvikle ferie
Du melder fra ved å skrive en beskjed til oss, eller ved å ringe 55 55 33 33.
Skriv til oss
I dette kapittelet
Her finner du søknadene for deg som skal søke om ekstra omsorgsdager fra NAV.
Hvis du skal søke ekstra omsorgsdager på grunn av aleneomsorg eller kronisk/langvarig sykdom eller funksjonshemning, gjelder søknader per barn. Har du flere barn som du kan få ekstra dager for, må du sende en søknad per barn.
Søknad om ekstra omsorgsdager ved aleneomsorg
Søknaden er digital, og du blir bedt om å logge inn.
Hvis du ikke kan sende søknaden digitalt, ber vi deg kontakte oss på telefon 55 55 33 33.
Søknad om ekstra omsorgsdager for barn som har kronisk/langvarig sykdom eller funksjonshemning
Søknad om ekstra omsorgsdager når den andre forelderen ikke kan ha tilsyn med barn
Her finner du søknader om utbetaling av omsorgspenger.
Merk at hvis du er arbeidstaker, skal du som hovedregel ikke søke om utbetaling fra NAV fordi arbeidsgiver utbetaler omsorgsdagene.
Legeerklæring
Når du har brukt mer enn 3 omsorgsdager sammenhengende, skal NAV ha en legeerklæring som gjelder fra den 4. dagen. Du trenger altså ikke legeerklæring for de 3 første dagene.
Hvis du har vært hjemme med sykt barn kun to dager, trenger du ikke å legge ved legeerklæring. Du trenger heller ikke legeerklæring hvis du er tilbake i arbeid, men må bruke en ny omsorgsdag en uke senere.
Hvis du derimot har brukt en omsorgsdag på fredag, hadde avtalt fri i helgen, og fortsatt må være hjemme fra jobb på mandag, må du legge ved en legeerklæring som gjelder fra mandag
Søknad om utbetaling av omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere
Søknad om utbetaling av omsorgspenger når arbeidsgiver ikke utbetaler
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Klage på vedtak
I vedtaket står det hvordan du går fram hvis du skal klage, hvem du skal klage til og klagefrist. Hvis du har spørsmål om vedtaket, kan du kontakte oss.
Anke vedtak
Hvis du er uenig i svaret på klagen din fra Nav klageinstans, kan du med noen unntak anke vedtaket. Fristen for å anke står i vedtaket.
Saksbehandlingstid for klage og anke
Har du fått et vedtak fra oss som du mener er feil? Da kan du klage til Nav-enheten som skrev vedtaket. De vil vurdere saken din på nytt. Hvis de ikke er enig i klagen din, sender de den videre til Nav klageinstans.
Saken gjelder | Forventet saksbehandlingstid |
---|---|
Klage til NAV-enhet | 10 uker |
Klage til NAV Klageinstans | 12 uker |
Anke til NAV Klageinstans | 12 uker |
Oppdatert 05.11.2024
Chat med oss
Du møter først chatbot Frida som har døgnåpent. Mellom klokken 9 og 15 på hverdager kan du be Frida om å få chatte med en veileder.
Alltid åpen
Skriv til oss
Send beskjed eller nye opplysninger i saken din. Du kan også sende spørsmål.
Svartid er 3 arbeidsdager. Hvis du vil ha svar raskere, kan du bruke chat.
Ring oss på 55 55 33 33
Åpent hverdager kl. 9–15. Vi kan ringe deg tilbake hvis ventetiden er over 5 min.
Se flere telefonnummer og tastevalg