Denne konfliktartikkelen inneholder mest historie, og holdes ikke oppdatert med nye hendelser.
Introduksjon
Afghanistan-konflikten har lenge stått mellom et vestlig-støttet regime i hovedstaden Kabul på den ene siden, og opprørsgruppen Taliban på den andre. Denne konflikten begynte da USA invaderte Afghanistan som en reaksjon på al-Qaidas terrorangrep mot USA 11. september 2001.
Krigen i Afghanistan anslås å ha kostet i underkant av 175 000 mennesker livet siden 2001. Blant dem er minst 47 000 sivile, ifølge Brown University i USA.
Bakgrunn
Taliban, som i perioden 2001-2021 fungert som en opprørsgruppe i Afghanistan, var i årene før den USA-ledede invasjonen i 2001 de som satt med regjeringsmakten i Kabul. I 2021 kom gruppen til regjeringsmakten igjen.
Å kjenne til fremveksten av Taliban og Talibans forhold til terrornettverket al-Qaida, er viktig for å forstå hvorfor det var Afghanistan som ble det umiddelbare målet for USAs såkalte globale krig mot terror i 2001.
Talibans opprettelse har røtter fra den kalde krigen, da USA og Sovjetunionen støttet hver sin side i det som er kjent som den afghansk-sovjetiske krigen i perioden 1979-1989.
Krigen 1979-1989: kommunisme mot islamisme
Det afghanske kommunistpartiet tok makten i Afghanistan i et statskupp i 1978. Kommunistregjeringen tok initiativ til reformer som skapte konflikt med de konservative, islamske krefter i landet. Konflikten utløste en borgerkrig.
Borgerkrigen førte til at Sovjetunionen invaderte nabolandet Afghanistan for å sikre at kommunistregjeringen ikke skulle falle. Men den afghanske motstandsbevegelsen, kjent som mujahedin, fikk stor internasjonal støtte, først og fremst fra USA.
USA sendte våpen, penger og utstyr til Afghanistan gjennom Pakistan. USA så på krigen i Afghanistan som en viktig arena i maktkampen mot Sovjetunionen under den kalde krigen.
Taliban tar over regjeringsmakten
Krigen mot kommunistene ble avsluttet da Sovjetunionen trakk sine styrker ut i 1989, og kommunistregjeringen falt i 1992. Ødeleggelsene etter krigen, og maktvakuumet som fulgte, gjorde at ulike opprørsgrupper fortsatte krigføringen seg imellom.
Afghanistan gikk inn i en ny borgerkrig der skiftende allianser og folkegrupper sto mot hverandre. Borgerkrigen varte fram til den islamistiske Taliban-bevegelsen, som fikk vesentlig støtte fra Pakistan, gradvis fikk kontroll over Kabul og tok regjeringsmakten i 1996.
Den utløsende årsaken
Etter at Taliban tok over regjeringsmakten, tillot de å la terrororganisasjonen al-Qaida etablere sin hovedbase i Afghanistan. Al-Qaida ble grunnlagt og ledet av Osama bin Laden, som rekrutterte tidligere mujahedin-soldater til sin terrororganisasjon.Etter at Sovjetunionen var bekjempet, var det nå USA som ble islamistenes viktigste fiende. Al-Qaida forsøkte derfor å begå terrorangrep mot USA i årene som fulgte, og hevdet å stå bak 11. september-angrepet i 2001.
Etter terrorangrepet krevde USA å få bin Laden utlevert fra Afghanistan, men uten hell. USA truet samtidig den afghanske Taliban-regjeringen med å bruke militære midler.
USA invaderte Afghanistan 7. oktober 2001. Amerikanerne hevdet det var i tråd med folkerettens prinsipp om retten til selvforsvar. De fleste land ga uttrykk for at USA hadde rett til å invadere Afghanistan som følge av terrorangrepet 11. september.
Det var terrorangrepet mot USA, og at al-Qaida-ledelsen befant seg i Afghanistan, som var den utløsende årsaken til den konflikten som utspilte seg i Afghanistan i perioden 2001-2021, med vestlige militærstyrker på den ene siden, og Taliban på den andre.
2001: Krigen begynner
I samarbeid med opprørsgrupper i den såkalte Nordalliansen i Afghanistan, rykket amerikanske styrker mot Kabul og styrtet Taliban-regimet to måneder etter at invasjonen hadde begynt.
USA fikk med seg en rekke allierte land i krigen i Afghanistan. Afghanistan-krigen ble omtalt av den amerikanske Bush-administrasjonen som begynnelsen på en global krig mot terror. Det uttrykte målet var å bekjempe terrorgrupper som al-Qaida, og regimene som huset dem. Taliban-regjeringen i Afghanistan var det fremste eksempelet på et slikt regime.
Taliban blir igjen en opprørsgruppe
Til tross for Taliban-regimets fall, var ikke krigen over. Etter å ha unngått fullstendig nederlag i den første fasen av krigen, regrupperte det gjenværende Taliban seg.
Fra grenseområdene til Pakistan gjenopptok Taliban en omfattende geriljakrig i 2005. Den var rettet mot den afghanske regjeringen og de internasjonale styrkene som støtten den.
Kampene økte i antall år for år, og i løpet av 2007-2008 hadde Taliban gjenvunnet mye av kontrollen over det sørlige og østlige Afghanistan.
FN har rapportert at flere afghanske kvinner og barn ble drept i første halvår av 2021 enn i noe annet første halvår siden 2009.
Lokal maktkamp som drivkrefter i konflikten
Talibans viktigste motstandere lokalt i Afghanistan hadde lenge vært den såkalte Nordalliansen. Nordalliansen besto av flere grupper ledet av krigsherrer med ulike interesser, men med en felles fiende i Taliban. USA gjorde derfor Nordalliansen til sin viktigste lokale allierte under invasjonen i 2001.
Nordalliansen har lenge stått sterkest blant folkegrupper som hazaraer, tadsjiker og usbekere i nord, mens Taliban har fått mest støtte blant pashtunere på landsbygda i sør og øst. Allerede før 2001, i perioden da Taliban satt med regjeringsmakten, hadde Nordalliansen kontakt med USA, men hadde kontroll over kun en liten del av landet i nordøst.
Med USA og de andre alliertes militære inntog i 2001, endret maktbalansen seg mellom Taliban og krigsherrene i nord. Taliban mistet aldri den lokale maktbasen sin helt, selv etter at de ble kastet ut av Kabul og Nordalliansen fikk økt makt gjennom den nye regjeringen.
Den vestligstøttede sentralmakten i Kabul representerte en potensiell trussel mot lokale gruppers maktposisjon. Mange hadde derfor interesse av å støtte opprørsgrupper som Taliban, selv om de i utgangspunktet ikke sympatiserte med dem.
Mangel på kunnskap om de lokale maktforholdene, kombinert med mangelen på en enhetlig strategi og kommandostruktur, har gjort det vanskelig for de internasjonale styrkene å skape fred og stabilitet i Afghanistan.
Den globale krigen mot terror
Krigen i Afghanistan var begynnelsen på en ny amerikansk utenrikspolitikk som ble kjent som den "globale krigen mot terror". Denne krigen mot al-Qaida og deres allierte ble sett på som en global kamp der USA førte krig og brukte militære midler i flere land, ofte i strid med folkeretten.
I tillegg til i Afghanistan, har USA drevet krigføring i blant annet Irak, Pakistan, Jemen, Somalia og Syria som en del av krigen mot terror. Forskning fra Brown University i USA har beregnet at over 800.000 mennesker har mistet livet som følge av krigen mot terror, og minst 37 millioner har mistet sine hjem, som følge av USAs kriger i årene etter 11. september, 2001.
2021-2023: Fra krig til humanitær katastrofe
USAs president, Joe Biden, erklærte i 2021 at amerikanske militærstyrker skulle være ute av Afghanistan innen 11. september samme år. Datoen var symbolsk viktig siden det var nøyaktig tjue år etter al-Qaidas terrorangrep mot USA, som var årsaken til at USA invaderte Afghanistan i utgangspunktet.
Å overlate sikkerhetssituasjonen til de afghanske myndighetene alene gikk ikke som planlagt. I august 2021 rykket Taliban raskt fremover og tok over større og større deler av landet. Den afghanske presidenten flyktet, og Taliban inntok regjeringslokalene i hovedstaden Kabul.
Taliban som landets suverene ledelse
Talibans maktovertakelse i 2021 skjedde raskt og overraskende, som medførte kaos, rask evakuering av internasjonalt personell, og fortvilte afghanere som forsøkte å flykte i frykt for sine liv. Mange fryktet at spesielt jenter og kvinner ikke ville få beholde de rettighetene de hadde hatt de siste 20 årene.
Det ble en betraktelig nedgang i krigshandlinger etter at Taliban tok over makten i 2021. Antallet drap og voldshandlinger gikk ned i hele landet.
Vilkårene for en rekke menneskerettigheter gikk derimot fra vondt til verre i løpet av 2022:
- I mai bestemte Taliban at kvinner må dekke til ansiktet sitt.
- I november ble amputering og steining innført som straffemetoder.
- I desember ble kvinner ekskludert fra universitetene og nektet å jobbe for internasjonale organisasjoner.
Uenighet innad i Taliban
I løpet av 2023 har det blitt tydeligere at det er stor uenighet internt i Taliban om veien videre for landet, blant annet i spørsmål knyttet til kvinners rolle og rettigheter. Den strengt religiøse Taliban-ledelsen i Kandahar – med gruppens øverste leder, emir Haibatullah Akhundzada, i spissen – ser ut til å overstyre Taliban-regjeringen i Kabul i slike spørsmål.
Den humanitære situasjonen
- To tredeler av befolkningen trenger nødhjelp, det vil si rundt 28 millioner mennesker, ifølge FNs OCHA (2023).
- Om lag 17 millioner afghanere står i akutt fare for å sulte i hjel.
- Ved inngangen til 2022 var det nesten 3 millioner registrerte afghanske flyktninger, i tillegg til over 4,3 millioner internt fordrevne afghanere i Afghanistan, ifølge Flyktninghjelpen (2023).
- FN anslo i 2022 at 97 prosent av befolkningen i Afghanistan lever under fattigdomsgrensa.
FNs rolle i konflikten
Hva sier folkeretten om Afghanistan-krigen?
USA hadde ikke noe bestemt mandat fra FN da de i oktober 2001 startet militære aksjoner mot Afghanistan. De påberopte seg retten til selvforsvar, forankret i FN-paktens artikkel 51. Mange land godtok denne tolkningen og uttrykte støtte til USA.
Noen folkerettseksperter er uenig i en slik tolkning av selvforsvarsretten. Det er også uenighet om hvorvidt resolusjonen som kom fra FNs sikkerhetsråd i etterkant av USAs invasjon (res. 1368) skal tolkes som en bekreftelse på at USA hadde rett til å bruke makt mot Afghanistan i selvforsvar.
Folkerettsekspert Ståle Eskeland er blant dem som mener at det verken forelå en selvforsvarssituasjon eller mandat fra FNs sikkerhetsråd, og at angrepet på Afghanistan dermed var en aggresjonsforbrytelse etter folkeretten.
Andre eksperter, slik som Hellestveit og Nystuen, mener at den folkerettslige lovligheten av operasjonene mot al-Qaida i Afghanistan var klar, men at det er mer usikkert om selvforsvarsretten tillot angrep på Taliban, som også førte til regimeendring i Afghanistan.
ISAF-styrken
20. desember 2001 vedtok FNs sikkerhetsråd å tillate en internasjonal militærstyrke i Afghanistan for å ivareta sikkerheten i Kabul og omkringliggende områder. Denne styrken het International Security Assistance Force (ISAF). ISAF ble ledet av Storbritannia frem til NATO tok over ledelsen i august 2003. Samme år ble mandatet utvidet til å gjelde hele Afghanistan. ISAF-operasjonen ble avsluttet i 2014.
NATO fulgte opp avslutningen av ISAF-operasjonen med en ny operasjon i Afghanistan, Resolute Support Mission, fra 1. januar 2015. Den operasjonen hadde som mandat å bidra med opplæring, trening og støtte til afghanske styrker. NATO avviklet oppdraget i 2021.
FN-operasjonen UNAMA
Fra 2002 har FN hatt et eget politisk oppdrag i Afghanistan, UN Assistance Mission in Afghanistan (UNAMA). Noen av oppgavene til UNAMA har vært å bistå valgprosesser, samt å observere de mange FN-organisasjonene og -programmene som arbeider i Afghanistan.
FNs tilstedeværelse i Afghanistan før konflikten
FN hadde prosjekter i Afghanistan allerede på 1950-tallet. Under den sovjetiske okkupasjonen drev FNs flyktningorganisasjon UNHCR flyktningleirer for afghanere både i Pakistan og Iran. FN har også satt inn store ressurser på minerydding. Gamle miner er et stort problem i jordbrukslandet Afghanistan.
Norges rolle i konflikten
Norge har bidratt med soldater og penger til gjenoppbygging av Afghanistan helt siden ISAF ble opprettet i 2002. Norges operasjonsområde har hele tiden vært begrenset til Faryab-provinsen og Meymaneh i de nordlige delene av landet.
NATO anmodet flere land om å bidra sør i Afghanistan, hvor kampene mot Taliban har vært særlig blodige. Norge har ikke sendt soldater til disse områdene.
Norge har bidratt med personell til å trene opp afghanske politistyrker og den nasjonale hæren. Siden 2001 har Norge bidratt med totalt 9200 soldater i Afghanistan, der ti av disse mistet livet.
I den norske regjeringens redegjørelse for Stortinget i mai 2021, sa daværende statsminister Erna Solberg at Norge skulle opprettholde den humanitære bistanden til Afghanistan, selv om Norge med NATO trekker seg ut av landet militært. Solberg innrømmet at Norges mål for bistanden på viktige områder ikke har blitt oppnådd.
Kilder
The Economist, PRIO, Store norske leksikon, BBC, New World fra UNA-UK, NUPI Skole, regjeringen.no, Brown University, Flyktninghjelpen, NRK, Aftenposten.
Bøker/rapporter:
- Norges offentlige utredning (NOU 2016:8) "En god alliert - Norge i Afghanistan 2001-2014"
- Adam Jones "Genocide" (2006:47)
- Ståle Eskeland, "De mest alvorlige forbrytelser" (2011:136).
- Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen "Krigens folkerett" (2020:78)
- Brown University: Costs of War: "Creating Refugees: Displacement Caused by the United States’ Post-9/11 Wars" (2020).
Relaterte land og konflikter
Det er og har vært mange land involvert i Afghanistan-konflikten. For eksempel bidro over 40 land til ISAF-styrken, de fleste NATO-medlemmer. Her er et lite utvalg av involverte land:
Relaterte konflikter
Skrevet av: Jonas Iversen, kommunikasjonsrådgiver, FN-sambandet.