Ecuador

Geografi

Ecuador strekker seg fra Amazonas i øst, over Andesfjellene, og ned til Stillehavskysten. Fastlandet er delt inn i tre deler: kyst og lavland i vest dekket av tropisk skog og ørken, høylandet i Andesfjellkjeden, og lavlandet i øst der Amazonas-regnskogen er. Hundre mil utenfor fastlandet ligger Galápagosøyene, som er på UNESCOs verdensarvliste. Både på øyene og i Andesfjellene er det flere aktive vulkaner. Verdens høyeste aktive vulkan er Cotopaxi (5897 moh.), som ligger i høylandet.

De ulike geografiske delene har store variasjoner i klima. I Amazonas er klimaet tropisk med høy temperatur og kraftig regn. I sørvest er det ørken, mens det i høylandet blir kaldere jo høyere opp man kommer, samt mer nedbør. Med noen års mellomrom blir landet truffet av El Niño og La Niña – to klimafenomener som forårsaker store værforstyrrelser. Andre naturkatastrofer forekommer også jevnlig, som jordskjelv, jordskred, flom og tidvis tørke.

Ødeleggelse av skogene er et alvorlig miljøproblem. Avskogingen forårsakes av landbruket, spesielt av kvegdrift og plantasjer med banan, kakao og palmeolje, i tillegg til at klimaet blir varmere. Oljeutvinning har bidratt til å forurense vannet, med fare for at det rammer det unike plante- og dyrelivet på Galapagosøyene. I 2008 ble Ecuador det første landet i verden som ga naturen rettigheter, gjennom en nyetablert grunnlov. 

Historie

De tidligste sporene etter mennesker i området som i dag er Ecuador, kan dateres tilbake så tidlig som 8000 år f.v.t. På slutten av 1400-tallet ble området en del av det gamle Inkariket, og lokale kulturer ble utslettet. På 1520-tallet nådde spanjolene Ecuador, og landet ble en del av det spanske koloniveldet i 1544. I løpet av kun 100 år døde halvparten av inkaene på grunn av sykdommer og tvangsarbeid som følge av den europeiske koloniseringen.

På starten av 1800-tallet startet en uavhengighetskamp mot den spanske kolonimakten. Ecuador ble uavhengig i 1822, da som en del av Stor-Colombia. I 1830 ble Ecuador helt selvstendig. Etter selvstendigheten var landet i konflikt med Peru i en periode på 200 år. Konflikten skyldtes uenighet om landområder i Amazonas. Etter en krig i 1941-42 måtte Ecuador avstå store, oljerike områder i Amazonas til Peru. En endelig fredsavtale endte konflikten i 1998.

1900-tallet var politisk ustabilt, med flere militærkupp og økonomiske kriser. Siden 1979 har landet hatt sivilt styre, men på tross av reformer og forsøk på demokratiseringsprosesser, har tiden vært preget av politisk ustabilitet. Flere presidenter har blitt avsatt i sine regjeringsperioder. Det var først i 2007, da Rafael Correa kom til makten, at urolighetene ble dempet. Med Correa ved makten fikk landet en ny grunnlov, mer rettferdig fordeling av landets rikdom, lavere grad av arbeidsløshet, og et mer stabilt politisk landskap.

Samfunn og politikk

Ecuador er en demokratisk enhetsrepublikk, og presidenten har betydelig med makt i sin rolle som stats- og regjeringssjef. Etter den nye grunnloven av 2008, blir presidenten, visepresidenten og nasjonalforsamlingen valgt direkte for fire år av gangen.

På tross av forbedrede sosiale forhold i landet i senere tid, er det enda store økonomiske ulikheter mellom rike og fattige, og over en femdel av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Styresmaktene prøver å utjevne de økonomiske forskjellene i landet, med sosiale velferdsordninger som gratis skolegang, betalt foreldrepermisjon og gratis helsetjenester, men det er store forskjeller på offentlige og privat tjenester. 

I Ecuador er menneskesmugling et stort problem, og kriminaliteten i landet er høy. Ett av fem barn lider av underernæring, og manglende tilgang på rent vann utgjør en helserisiko for befolkningen. Det er også en økende andel av befolkningen som rammes av livsstilsykdommer som overvekt, diabetes og høyt blodtrykk.

Økonomi og handel

Den økonomiske utviklingen i Ecuador var lenge hemmet av høy arbeidsledighet og inflasjon. Under Correas presidentskap nærmest fordoblet økonomien seg og over en million ecuadorianere ble løftet ut av fattigdom. Landet regnes i dag som et mellominntektsland, men avhengigheten av olje og med stor internasjonal gjeld, skaper økonomiske utfordringer. 

Ecuador har vært avhengig av ett eksportprodukt om gangen: kakao på 1920-tallet, kaffe på 1930-tallet, bananer på 1940-tallet, og siden 1970-tallet har olje blitt den viktigste inntektskilden. Avhengigheten av ett produkt fører til at økonomien er svært sårbar for prissvingninger, og prisfall i de enkelte varene har bidratt til turbulente økonomiske og sosiale forhold gjennom historien.

Ecuadorianske statsborgere som bor i utlandet sender hjem så mye penger at det utgjør en liten, men viktig del av økonomien. Turisme har også blitt en viktig sektor. Ecuadors viktigste handelspartner er USA, og Ecuadors valuta har vært amerikanske dollar siden 2000, fordi den lokale valutaen sucre mistet sin verdi under høy inflasjon.

FN-rollespill 

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Ecuador ble medlem i FN allerede i 1945. Landet er opptatt av staters selvbestemmelsesrett, ikke-inngripen og fredelig løsning av konflikter, samt likhet mellom stater. Ecuador har et godt forhold til de øvrige medlemmene av Sikkerhetsrådet.    

Ecuador har i flere år hatt et anstrengt forhold til USA, men dette har bedret seg de siste årene. Ecuador ønsket mer handel og samarbeid med USA og EU. Samtidig er Ecuador interessert i å ha gode handelsforbindelser med Kina. Og Kina er det landet som Ecuador har lånt mest penger av det siste tiåret.

Tips

Dere som spiller Ecuadors delegasjon er bekymret for sikkerheten til befolkningen i Sudan, og redd for at konflikten skal spre seg. Dere er opptatt av demokrati og mener at både Hæren og Rapid Support Forces (RSF) har skyld i at situasjonen er som den er i Sudan.

Den humanitære situasjonen

Den humanitære situasjonen i Sudan er blant de verste i verden i dag, hvor 18 millioner mennesker trues av sult. Ecuador er som de fleste andre land svært bekymret for den humanitære situasjonen for sivilbefolkningen. Dere er spesielt bekymret for oppfordringen fra begge parter om å bevæpne sivile, skape rekruteringsleirer og kampanjer for å mobilisere befolkningen. Dere ser også med stor bekymring på faren for hungersnød, sammenbrudd av sosiale strukturer og etniske volden. I møtet må dere gjerne uttrykke dyp bekymring over den humanitære situasjonen og kreve at partene garantere beskyttelse av sivile og respektere internasjonal humanitærrett. Dere kan også foreslå å fordømme angrep på viktig sivil infrastruktur og restriksjoner på humanitært personell. Dere kan gjerne understreke at dere ønsker beskyttelse og bevegelsesfrihet for humanitært personell.

Burde man gripe inn militært?

På et møte i sikkerhetsrådet 19. april sa Ecuador at de ønsker en våpenhvile i Sudan og at begge parter må legge ned våpnene umiddelbart. Ecuador ønsker å skape fred i landet gjennom dialog med støtte fra internasjonale, regionale og subregionale partnere.

Sikkerhetsrådet kan også vurdere om situasjonen i Sudan er så alvorlig at man må gripe inn militært. Det kan for eksempel gjøres ved å sette inn fredsbevarende styrker for å hjelpe den sittende regjeringen med å få kontroll. Fordeler med det kan være at kamphandlingene stanser raskere ved at den ene siden klarer å få militær kontroll. Det kan også gjøre det lettere å få sendt inn nødhjelp. Ulemper er blant annet at det er veldig kostbart, det kan føre til økte krigshandlinger og flere dødsfall, og det vil gjøre at FN blir aktiv part i konflikten og Sudan mister muligheten til å ordne opp selv.  

Det er også mulig å vedta en militær intervensjon under prinsippet Responsibility to protect (R2P). Det vil si at FN setter inn en angrepsstyrke mot Sudan, med mål om at FN tar midlertidig kontroll over landet, og kan deretter organisere et demokratisk valg. Fordeler med dette kan være at overgangen fra krig til demokratisk valgt regjering går fortere. Ulemper er at det koster mye, både i penger og menneskeliv, det er vanskelig å innføre demokrati med makt, det er vanskelig å si hva som skjer etter at FN trekker seg ut igjen etter noen år. Det vil også gå imot prinsippet om statssuverenitet for Sudan.  

Dere som spiller Ecuador, må gjøre dere opp en mening om disse spørsmålene. 

Straffeforfølgelse

Ecuador ønsker å straffeforfølge brudd på menneskerettighetene, særlig med tanke på seksuell- og kjønnsbasert vold. Dere ønsker også å oppfordre stater til ikke å overføre våpen eller militære ressurser som kan brukes mot sivile. Dere mener ansvarliggjøring av land og enkeltindivider er essensielt for å oppnå fred og stabilitet i Sudan.

Dere kan gjerne komme med noen konkrete forslag til hvordan dette kan se ut i et resolusjonsforslag. Vær obs på at andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis krigsherrene ikke trues med internasjonale domstoler.  

Våpenembargo

FN vedtok i 2005 en våpenembargo mot Sudan. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen til Sudan. Dette er allikevel slik at flere land bryter dette. Det kan derfor bli spørsmål i møtet om det skal innføres sanksjoner mot land som bryter embargoen.

I et møte i sikkerhetsrådet 18.juni i år sa Ecuador dette om våpenembargo: alle land må overholde våpenembargoen og avstå fra enhver ekstern innblanding, fordi det ville bidra til å eskalere konflikten i en tid da det er viktig å stilne våpnene.

Fredsforhandlinger

Ecuador mener det er viktig å finne varige politiske løsninger gjennom dialog. Dere mener en slik dialog burde støttes av internasjonale, regionale og subregionale partnere

Hvordan tenker dere det er best å legge til rette for fredsforhandlingene? Kom gjerne med et forslag omkring dette i møtet.  

Valg og styresett

Flere av landene i Sikkerhetsrådet mener at det er viktig for freden i Sudan at det blir holdt et nasjonalt valg som etablerer en ny, legitim regjering. Mange mener at dersom folket blir hørt, er det større sjanse for varig fred i landet.

Ecuador er tilhengere av demokratiske valg, og ønsker ikke at land styres av militære kuppmakere. Dere er opptatt av at alle skal ha mulighet til å delta i et fremtidig valg, spesielt at kvinner skal ha full og likeverdig tilgang til å delta. Akkurat hvordan dere synes et valg burde skje, for eksempel om FN skal være involvert eller ikke, kan dere gjerne tenke litt på før møtet. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.