- @ .;, ｾＱ＠ ［ｾ＠ ＧｾＤ＠ I HURUMS GEOLOGISKE HISTORIE OG MINERALFUNN I \1 'J ｲＧＭﾷｾ＠ )!i ,:j if ｾ＠ ｟ｩｾ＠ I Ｚｾ＠ i l I '' "! 1' 'l; ｾ＠ ,, Jens S.Jahren ogj0rn H. Hurum: Hurums geologiske historie og ·mineralfunn ｾ＠ t I; I I' 1ｾ＠ Foifatterene er begge hyppige gjester p& Hurum og interesserer seg for geologien p& Hurumhalveya. ]ens S jahren er fersteamanuensis ved Institutt for geologi ved Universitetet i Oslo. ]ern H. Hurum er dinosauiforsker ved Paleontologisk I' ! t !' Museum, Universitetet i Oslo. I' I Innledning Hurum er kjent for sine mange uts0kte mineralfunn, men kornmunen har ogsa'en variert generell geologi. Geologien i Hurum reflekterer geologiske hendelser den siste fjerdedelen av jordas eksistens. Dette betyr at kommunen har en geologisk historie pa vell milliard at. Hurums geologiske historie har blitt studert av en lang rekke norske og utenlandske geologer siden begynnelsen av forrige :irhundre. Den f0rste geologen som kartla Hurum var Baltazar Keilhau som i sitt storsHltte verk fra 1838 - Gza Norvegica, beskrev Oslofeltets geologi i detalj. Flere sider av dette verket er viet beskrivelser fra Hurumlandet. Keilhau beskrev bl.a kontakten mellom Drammensgranitten og grunnfjellet i detalj. Det f0rste moderne detaljkartet av Hurums geologi ble utgitt av Norges Geologiske Unders0kelse i 1926. Ansvarlige for kartet var W C. Br0gger (Br0gger var bLa rektorved Universitetet i Oslo og Ieder avVitenskapsakadmiet) ogJ. Schetelig. I Hurums Historie, bind 1 beskriver Chris.tian Gleditsch berggrunnen i kommunen med vekt pa grunnfjellet som var 85 II I' Iｾ＠ r [' i' r· ｾ＠ ｾ［＠ ｾ＠ I >; ' r ＭｾＧ＠ ＢＧｉＭｾ＠ ':: ｊｾｩ［＠ _; ' ' ''""" ｾｽｩｬ［＠ \.ifJ'Jf ARBOK FOR HURUM 1998 hans spesialfelt. Siden den tid har bl.a Drammensgranitten i kommunen blitt beskrevet inngaende av fiere forfattere og vi har i dag derfor et innga- ﾷ［Ｚｾ＠ ｾＬﾣ＠ HURUMS GEOLOGISKE HISTORIE OG MINERALFUNN tl ｾＭＡ＠ ende kjennskap til kommunenes geologiske forhold. Norges geologiske unders0kelse (NGU) i Trondheim har satt sammen en forel0pig utgave av et geologisk kart i skala 1:50000 i svart/hvitt som dekker hele kommunen (kartblad Dr0bak, Hageskov,B. ogjorde, K. 1980), men dette kartet er dess- I verre ikke blitt endelig publisert i farger. Vi vil i denne artikkelen beskrive den geologiske historien i kommunen, ｾＭｦ｣＠ og hvor man kan fmne de forskjellige bergartene Hurum har a by pa.Vi vil ogsa se n;;ermere pa Hurums mange rike mineralfunn, Hurum er faktisk et av de stedene i Norge deter lettest a finne fiotte rnineraler. ［ｾ＠ 1·1;' ifli· Ｚｾ＠ ft ·.,l• ·_.J;. ｴｾﾷ＠ Geologisk historie En popuLer framstilling av Norges geologikan man fume i Steinar Skjeseth's (1996) lille hefte Norge blir til. En mermere beskrivelse av geologien i Osloomradet er beskrevet ijohannes Dons (1996) Oslo-traktenes geologi roed 25 turbeskrivelser. Begge disse b0kene er relevante ogsa for Hurums geologi. ﾣＮｾ＠ Ｇｩｾ＠ ﾷｾ＠ r· l' i.{ I'• 'il •;n ｾＭＮ＠ Den geologiske historien i Hurmn kan inndeles i fire perioder: 1) prekambriske grunnfjellsbergarter (ca. en milliard ar gamle) 2) kambrosiluriske omdannede seclimenter (540-420 millioner ar gamle) 3) permiske smeltebergarter (ca. 280 millioner ar gamle) 4) 0savsetninger fra siste istids avslutning og fram til i dag (0 - 10000 ar gam! e) r ｊＺｾ［＠ ;..:,: U, r\ If ＭＮｾｸ＠ 'I''; r ｾ＠ ＮｾＬ＠ ｾ＠ .-_ Prekatnbrium De eldste bergartene i Hurum er fra prekatnbrium. Prekambrium er tiden fra jordas dannelse fram til for ca. 540 millioner siden.Vi kaller gneis og granittbergartene fra denne tiden for grunnfjellet. Prekambrium er tiden f0r kambriumtiden, den tiden ijordens historie da vi fikk en eksplosjon av liv og utvikling av ftercellede orgarlls1ner n1ed skall son1lett kunne oppbevares og danne fossiler. Det var liv i havet i prekambrium ogsa, men det var hovedsakelig enkle organismer tlten skall og det er derfor ytterst sjelden at 86 :',:, •• ｦｾ＠ :t ｾＭﾷ＠ li'( ;.,.mi'ＭｾＮ＠ · 'tli ···.•.•.·.·.·.. ﾷｾ＠ ,:; / '·I; ,. ,!', ' ｾ＠ ... ji," man finner godt oppbevarte fossiler av dette livet. Bergartene fra prekambrium i·Hurmn er ca 1000 millioner ar gamle. Disse finnes pa 0St og S0rsiden av halv0ya - fra ｓｾｴｲ･＠ til Ersvika med unntak av Tofte sentrum som er Drammensgranitt. Den botanisk spennende 0ya M0len (se Inger Nordalsartikkel om mistelteinen pa M0len i arboka for 1997) helt syd i kommunen er ogsa en del av grunnfjellet. Grunnfjellet utgj0r wttene av en gammelfjellkjede som ble erodert ned til et lavlandsomrade i 10pet av ca. 500 rnillioner :1r. Dette grunnfjellet bestir hovedsakelig av gneiser og finkornete granittiske bergarter. Gneiser er bergarter med vekslende lag av lyse og m0rke mineraler dannet dypt nede i jordskorpen. I de granittiske bergartene har ikke denne lagdelingen slgedd og mineralene er fortsatt jevnt fordelt i bergarten. Disse bergartene har v:ert dypt nede i jordskorpen (minst 20-30 km). Kambrosilur Det prekambriske grunnfjellet sank for ca. 540 rnillioner ar siden ned under havets overflate. Dette medf0rte at man fikk marine avsetning av sedimenter som skifer, kalkstein og sandsteiner oppa de prekarnbriske grunnfjellsgneisene. I Hurum er disse s:1kalte kambrosiluriske bergartene bare bevart :fra Ersvika til R0dtangen. Karnbrosilur er en samlebetegnelse pa de geologiske tidene kambrium, ordovicium og silur, tidsperiodene son1 strakte seg ca 120 rnillioner ar fra ca 540 rnillioner ar fi:am til ca 420 rnillioner f0r na. Bergartene som fmnes :fra Ersvika til R0dtangen er ordovisiske i vest og siluriske i 0st. De har blitt sterkt omvandlet (metamorfoserte som geologene sier) p.g.a oppvarming fra Drammensgranitten som de Jigger inntil. Andre steder i Oslofeltet kan disse sedimentene vrere fulle av fossiler som trilobitter, sj0liljestilker og koraller. I Hurum er fossilene disse sedimentene nesten helt borte p.g.a oppvarmingen :fra granitten. Vi har ogsii rester av siluriske avsetninger pa 0yene utenforTofte hvor de ligger sanunen med tilf0rselswr til en eller flere gamle vulkaner fra permtiden. Pa slutten av silur (420 rnillioner ar siden) skjedde det en kollisjon mellom den jordplaten som i dag er Europa!Skandinavia og den jordplaten hvor Amerika/Gmnland ligger, og det oppsto en fjellkjede i kollisjonssonen. Vi kaller denne fjelllgeden for den kaledonske fjellkjeden (etter et garnmelt romersk navn p:l Skottland, hvor rester av denne fjellkjeden ogsa finnes). 87 - AR130K FOR HURUM 1998 HURUMS GEOLOGISKE HISTORIE OG MINERALFUNN I j\.{ofybdcnglans i druscromfra Rorvik. Krysta7len er 1,3 em. Foto og samli11g]HH. Topasfta Grimsmdbukta. Sterste krystall er ca. 1,5 em. Foto og samfing]HH Jordskorpen er delt opp i mange forskjellige plater som driver rundt pa overflaten av jorden mens ny havbunnsskorpe dannes og ganunel havbunnsskorpe forgac Disse platene kan kollidere med hverandre, noe som bl.a. gir opphav til jordskjelv og vulkanisme. For 400 millioner arsiden Ja det som i dag er Norge paden sorlige halvkule (ca 40-50' sorlig bredde) og var rotert ca 180' i forhold til i dag. Norge har altsa pa de 400 millionene ar som har giitt siden denne tatt den lange reisen nordover ogsnudd seg 180 o rundt.Det er ingen rester av denne fjellkjeden i Hurum, bare noen sma tegn til folding. Hurum Ja utenfor selve kollisjonssonen, men f. eks Jotunheimen bestar av bergarter som var en del av den kaledonske fjellkjededannelsen. Fjellkjededannelsen medf0rte at Hurum pa ny k01n over havets overflate fordi det havomridet Hurum var en del av pa denne tiden hie lukket igjen av kollisjonen mellom Norge og Gromland. Dette medf0rte at tidens tann igjen begynte a t3ere pa bergartene. Flusspal pJ krmrtsfra Toflc. Preve11 er 6x6 em. Foto og samling]HH. 88 Perm For ca. 300 millioner iir siden varlandskapet igjen slitt ned til havets niva og man flkk p<i ny avsetning av sedimenter. Denne gangen av hovedsakelig 89 ARBOK FOR HURUM 1998 elveavsatte sedimenter pa en lavlandsslette.Alle spor av dette er ogsa fjernet av tidens tann i Hurum, men man skal ikk.e reise lenger enn til f.eks Sems- vann i Asker for a finne dem. Under og rett etter dannelsen av disse sedimentene gikk n1an inn i en ny urolig tid geologisk sett i Hurum. Man fikk dannet det vi killer Osloriften, en struktur der jordskorpen har sprukket opp og landmassene glidd fra hverandre. Dette medf0rte at omcidet i mellom sank inn. Arsaken til denne sikalte riftdannelsen var fjellkjededannelser S0r i Europa som satte opp sa store spenninger ijordskorpen at den sprakk opp i vart omcide. Et godt eksempel pi resultatet av dette har vi mellom Moss og Jel0ya. Jek>ya har sunket ca. 2000m ned i forhold til Mossesiden.]el0ya Jigger altsa innenfor og Moss utenfor riften. Derfor finnervi bergarterpa]el0ya som ikke Ienger finnes der Moss Jigger. Dette fordi bergartene som fmnes pa ]el0ya i dag har v;ert beskyttet av overliggende stein som i Moss ble slitt bort for mange millioner ar siden fordi de ikke sank inn. Riftdannelsen har bidratt til at vi har !att oppbevart bergarter som sedimenter fra kambrosilur (540-420 millioner ar gamle bergarter) og sedimenter og lava fra karbon og permtiden (310-250 millioner ar gamle bergarter) f.eks pa Jel0ya. !nne i riften (riften dekker et mye st0rre omcide enn ]el0ya) har vi ogsa store omrader med dypbergarter som de kjente larvikittene i s0r, nordmarkittene nord for Oslo og Drammensgranitten sentralt. Osloriften kan beskrives som et triangel n1ellon1 Porsgrunn, Oslo og nordenden av Mj0sa, en struktur som er omlag 220 km lang og 60 km bred. Etterhvert fikk man en stor vulkansk virksomhet med dannelse av opptil flere kilometer tykke lavadekker i dette omradet. Ingen av disse lavadekkene er bevart i Hul"um, men vi finner dem i Sande-Hohnestrandsomcidet og pa Krokskogen 0st for Tyrifjorden. I Hurum har vi spor av den vulkanske virksornheten pa Filtvedt i form av Husebykollen og pi 0yene Ranvikholmen,Toftehohnen ogVeal0s utenfor Tofte, alle disse forekomstene er tilf0rselsr0r til vulkaner fra permtiden. Et tilf0rselsmr er den forbindelseskanalen som finnes mellom magmakammeret i dypet (den flytende steinen) og vulkanen pa overflaten. Det HURUMS GEOLOGISKE HISTORIE OG MINERALFUNN slitt bort. Husebykollen og Ranvikhohnen er dannet av en m0rk basaltisk bergart som egner seg godt bl.a til pukk og asfalt. Basalt er egentlig en fmkomet lavabergart som hovedsakelig bestar av kalsimnfeltspat og pyroksen. Den tilsvarende grovkornede dypbergarten heter gabbro. Vi kan godt kalle disse bergartene for gabbroide eller gabbrolignende fordi de er en mellomting mellom gabbro og basalt. Steinen vi firmer i Husebykollen og pi 0yene utenfor Tofte er ganske finkornet fordi smeltevolumet de ble dannet fra var sa lite at det stivnet raskt. Drannnensgranitten Arealmessig er Hurum geologisk dominert av Drammensgranitten, de fieste m.ineralfunnene- er ogsa gjort i denne. Drammensgranitten utgj0r en sa stor del av kommunens areal at den fortjener et eget avsnitt.En granitt er en dypbergart dannet ved Iangsam st0rkning av en smelte. Den er silisiumrik og bestar hovedsakelig av mineralene kvarts og feltspat. Drammensgranitten har et relativt h0yt kvartsinnhold (noen steder opp mot 40%) og er kjent for sin friske mde farge fra kalifeltspaten orthoklas. DrammenSgranitten er verdenskjent for sine mange fiotte funn av bl.a Topas,Akvamarin og reykkvarts. Hele det indre av halv0ya og omcidene ned mot Drammensfjorden er granitt. Drammensgranitten fortsetter over i Sande, Svelvik, Drammen og Nedre Eihr i vest og nordvest, og R0yken, Asker og Lier i nord. Drammensgranitten er den st0rste av granittene i Oslofeltet, til sammen dekker den ca. 650 kvadratkilometer. Drammensgranitten ble dannet som et destilasjonsprodukt fi:a mer basiske basaltiske eller gabbroiske bergarter i dypet. Granitten ble dannet for ca. 280 millioner ar siden. Den kompliserte strnkturen til granitten tyder pa at dette skjedde i f!ere pulser (se kartet for detaljer). I Hurum fmner vi fire av de totalt atte forskjellige typene av granitt sam fumes av Drammensgranitten. erosjonsniv:let vi er p;i i dag er alts;l langt under det niv:iet som eksisterte Drammensgranitten deles inn etter hvor grovkornet den er og hvilket mineralinnhold den har. Granitten er generelt meget silisiumrik. Vi kan Iegge merke til fra kartet at gmvene og skjerpene med molybden bare fin- den gangen vulkanen var aktiv. Derfor ser vii dag ikke no en rester av selve nes i et av granittoll'lrl.dene som finnes innenfor Hurum kommune. Dette vulkanen. Siden permtiden er omlag 2-3 km av bergrunnen over Hnrum er den granittpulsen som ogsa har alle akvamarinforekomstene. Det har tid- 90 91 """"""' ﾷｩｦｾＢ＠ ARI30K FOR HURUM 1998 ligere (bl. a under krigen) vrert forsok pa gruvedrift pa molybdenforekomstene i R0rvik uten srerlig suksess. Geografisk Jigger denne granitttypen pa grensen mellom Hurum og R0yken og mange av forekomstene Jigger pa gal side av konununegrensen. Det at Drammensgranitten ble dannet i flere pulser og at den ble dannet satntidig med dannelsen av Osloriften gj0r at den har n1ange svakhetsoner. Dette har en grunnleggende betydning for terrengformene i kommunen med hovedvekt av en kupert kollete topografi med lange nord-sydgaende daler som f0iger svakhetsonene i granitten. Granitten holdt sikkert en 700-800°C da den kom i kontakt med kambrosilurbergartene pa sydspissen av Hurum. Dette skjedde pa flere km dyp i permtiden for ca 280 millioner ar siden. Det kan v:ere vanskelig a tenke seg forholdene som radet for sa lenge siden, men det er viktig a huske pel. at det landskapet vi lever i, er av meget ny dato. De geologiske formasjonene som ligger pel. overflaten i dag Ia fl.ere lan nede i skorpen i penntiden. 1J ｾＺｪｴ［ｻ＠ ｊＡＱｾ＠ ｾＢｭＱ＠ ,',' .•.1 ｾＮ［Ｚﾷ＠ ［ＬｾＮ＠ ·::'{\ ·,q ; ' .7.! Der hvor de nord-sydgaende dalene Jigger under den marine grensen fra siste isavsn1eltning har man !att marine avsetninger, dvs havbunnsavsetninger. Disse avsetningene ble dannet i forbindelse med at isen stod stille en j;' b ｾﾷ＠ ｾ＠ • ｾ＠ ｾ＠ k vK ｾ＠ ,,i 1 I 'I : ,; ' ｾ＠ I［ｾＮ＠ ｾ＠ ＮＺｾ＠ jegerne ved Nabyvanni arboka for 1996). 92 Forekomst-typer av mineraler pa Hurumlandet Det er mange mater naturen har til radighet for a danne krystaller i naturen. De fleste av disse produserer ikke store, flotte, jevne krystaller som er en fryd for 0yet, men sma ujevne krystaller som Jigger innvevd i andre krystaller. Det er bare i spesielle tilfeller der betingelsene for krystallvekst har v.,rt helt riktige at vi kan ffi pene mineraler. I forbindelse med dannelsen av Drammensgranitten var naturen spesielt gavmild, noe som gir oss en god mulighet til a fi.nne pene mineraler i den. Drannnensgranitten L0savsetninger stund mellom Storsand ogVerket. Dette sk;jedde for veil 0 000 ar siden som en liten episode i den endelige nedsmeltningen av innlandsisen. Det var da bygdas jordbruksarealer ble dannet og samtidig ogsa sandavsetningene pa Verket og Storsand. Disse ble dannet ved at !eire, silt, sand, og grusn1ateriale ble skylt ut fra brekanten av elver under isen. Det grove sand og grusmaterialet ble avsatt n.er breen som store iskontaktvifter og det fin ere silt og leirmaterialet ble skylt videre utover i det som den gangen var en fjord mellom Knivsfjellet og de 0stre delene av kommunen og det som i dag er Drammensfjorden og Oslofjorden.Avsetningen av disse sedimentene var i geologisk sammenheng en meget rask prosess. Selve avsetningen av sandryggen pa Verket tok neppe mer enn ca. 50 ar. Dette skjedde omlag 500 ar f0r det f0rste bes0ket av mennesker i komn1unen (se Einar 0stmos artikkel om HURUMS GEOLOGISKE HISTORIE OG MJNERALFUNN ［ｾ＠ •.'. tfr• Druserom, eller mioralittiske hulrom som det heter sa fint pa fagspraket, er hulrom der vi oftest finner kvarts-, feltspat- og glimmer-krystaller i Drammensgranitten. Druserommene kan inneholde mange forskjellige farge varianter av kvarts som fargel0s kvarts, gri kvarts, r0ykkvarts (brun-svart), ametyst (lilla), citrin (gul), og noen nesten gr0nne krystaller. Mer sjeldent finnes andre rnineraler som akvamarin, bertranditt, fenakitt og topas. Hulronunene er dannet ved at bobler av gass og vceske fra det langsomt st0rknende magmaet (magma er en bergartssmelte) har blitt fanget inne i bergartssmelten. Mesteparten av gassen og vresken fra magmaet forsvant nok ut og opp, men noe ble igjen og derfor firmer vi ogsa flest druserom i ytterkanten av magmatiske bergarter. Dette er tilfelle ogsa for Drammensgranitten. Omrader som er spesielt kjente for sine drnserom er kollene rundt skytebanen pa Fuglemyr, der det har blitt funnet mye fin mykkvarts, feltspat og glimmer. Et annet sted er omradet mellom R0dbyvannet og Langvann, der de st0rste r0ykkvartskrystallene har blitt funnet (enkeltkrystaller pa 20 kg) og draget over fra Grimsrudbukta til s.,tre der spesielt akvamarin, fenakitt og bertranditt er enhver mineralsamlers dr0m. Pegmatitt er en grovkornet eire i granitten. Pegmatittene er dannet av de siste restene av en krystalliserende bergartssmelte. Disse restene er rike pa v:eske og gass fordi v:eske og gass ikke er bestandeler i den ferdige granitten. I vreskene kan det vokse store krystaller i disse arene mens de avkj0les. Pegmatittene pa Hurnmlandet kan bli relativt store, med en lengde pa flere hundre meter og en par meters bredde. De bestar av kvarts og feltspat, med 93 ARB OK FOR HURUM 1998 HURUMS GEOLOGTSKE HISTORIE OG MINERALFUNN grove kvartskrystaller pa over en meter sittende i feltspat massen. Pegmatit- Riferanser ter observert av forfatterne befinner seg i den sentrale delen av granitten. Bmgger, WC., og Sclzetelig,J G. C. (1926) Geologisk kartblad Moss. Nor. geol. unders. Kvartskrystallene i disse pegmatittene kan som sagt bli meget store (over 100 kg) men de er ikke sa edle som de krystallene som er dannet i Do11s,JA. (1996) Oslo-trakteues geologi med 25 turbeskrivelser. Vett & viten, 207 s druseron1. Ganger finnes ogsa i granitten. Disse ble dannet sent ved at va::ske og gass Keilau, B.M. (1838) Christiania ｕ･｢ｾｧ｡ｵｳＭ Christiania, 126 pp. sprengte seg gjennom den storknende granitten og omvandlet den enkelte steder. I Hurum er disse gangene omvandlet spesielt i den mediun1 til Territorium. G"'a Norvegica I. Gleditsch, C. C. (19 ) Hurums geologi. Hurum Historie, bind 1 19 Hageskov, B. og]orde, K. (1980) Drobak, bergnm11sgeologisk kart 1814 IIM. 1:50000 Forelopig utgave, Nor. geol. unders. 1i·o1mes, R. G. a11d Brandon,A.D. (1992) Mildly peraluminous high-silica granites i11 a continental rift- the Drammen and Finnemarka batholiths, Oslo rift, Norway. Contributions to Mi11eralogy and Petrology, vol. 109, 275-294 Skjeseth, S. (1996) Norge blir til : Norges geologiske historie, Schibsted, 88 s finkornete granitten med to forskjellige glimmere.Vi kan se at feltspaten ble «kokt» tilleirrnineraler og kvarts og at det ble avsatt molybdenglans i sprekkene. Topasen og pyritten i Grimsrudbukta er ogsa omvancllingspro- dukter i disse sene gangene. Beryllkrystallene i kvartsgangene som opptrer flere steder i den sentrale delen av granitten er antagelig ogsa fra denne sene fasen. Sene ganger med lilla og gr0nn flusspat sammen med kvarts er ikke UVanlig;} fmne i den S0tligste delen av granitten og spesielt SOID sprekkefyllinger mot gneisen. Tilf121rselsnzsrene av basalt. I og rundt basaltene er det ogsa funnet mineraliseringer. Fa Ranvikbolmen er det funnet druserom med prehnitt og kalsitt og pa Husebykollen har det gjennomstr0mning av varme l0sninger som i kontakten med gneisen ｶｾｲｴ＠ har avsattjern mineraler. Gneisen. Gneisen har fl.ere steder pegmatittisk opptreden, men inneholder ingen gode krystaller. ;_: l\ ,., J' :} ·'· 94 ＺＧＮｾＭ 95 0 Arbokfor HURUM 1998 Trykk og innbinding: Bakkelund pa Papiret Grafisk design: Omega Design Sats: Royken og HurumsAvis Skrift:Bembo,lO,S/14 Omsb.gsfoto: FotografMjoen Bildebchandling: Stephen Petrie Hurum bygdcbokncmnd 1998 ISBN 82-91796-02-5 Hurum bygdeboknemnd ---··-·- O:(lt